Røros - Trønder-Lyn 1-3

Etter å ha fullført en strålende korpshelg i Trondheim satte jeg søndag formiddag kursen sørover igjen, men i stedet for å ta E6 og Rv3 hele veien svingte jeg denne gangen av på Støren. Etter hvert kom jeg til Bergstaden Røros og fant fram til en livsfarlig glatt parkeringsplass ved banen hvor det skulle spilles kamp i gruppespillet i det trønderske mesterskapet mellom Røros og Trønder-Lyn.

Etter å ha sett at lite var forandra siden sist jeg var her fant jeg fram til et toalett inne på det som visstnok var et helt nyovertatt klubblokale i etasjen over garderobene. Dette var faktisk så nytt for idrettslaget at de ikke hadde fått ordnet dopapir ennå, men heldigvis oppdaget jeg det i tide, og etter litt om og men var alt i orden. Jeg kom meg etter hvert ut igjen, og oppdaget mens jeg så slutten av oppvarminga at vinteren ikke hadde vært veldig snill med bortebenken her.

Da klokka ble to ble kampen blåst i gang, og man så raskt at gjestene fra Kvål holdt et noe høyere nivå enn vertskapet som skal spille denne sesongen et nivå under Trønder-Lyn. De for anledningen hvitkledde presset voldsomt på, men Røros' forsvar kjempet heroisk for å holde laget inne i kampen. I sine svarte drakter med hvit diagonalstripe kom hjemmelaget til noen kontringsmuligheter, men lenge var det lite utbytte av disse. Det må likevel være lov å si at det var noe mot spillets gang da 1-0 kom i det 27. minutt mens jeg diskuterte forventninger til årets eliteserie-sesong med en Trønder-Lyn-innbytter.

Resten av omgangen forandret lite seg i kampbildet. Trønder-Lyn skrudde kanskje til bittelitt, men fjellfolket fortsatte å forsvare seg på fremragende vis, så da dommeren sendte lagene i garderoben for en liten pust i bakken sto det fortsatt 1-0.

Eter et kvarters hvil var det igjen tid for fotball, og med en tabellsituasjon hvor Røros ville vinne gruppa med seier, mens Trønder-Lyn kunne nøye seg med uavgjort på grunn av en mye bedre målforskjell var det ikke veldig overraskende at det som skjedde ute på kunstgresset i stor grad lignet på det vi hadde sett før hvilen. Utover i kampen ble Røros spilt lavere og lavere, og med Bergstadens Ziir som bakgrunn fikk jeg og 50-60 andre se gjestene utligne til 1-1 da en ball gikk stolpe inn i det 70. spilleminutt.

Røros trengte fortsatt bare én scoring for å ta tilbake ledelsen i gruppa, men med 81:45 på min stoppeklokke ble det litt kaos i feltet etter en kort corner, og det hele endte med at en uheldig svartkledd spiller sendte ballen i en bue som var helt umulig for målvakten å avverge, og det sto 1-2.

Da også 1-3 kom 70 sekunder før full tid ble det lagt til helt minimalt med tilleggstid, så det hele endte med dette resultatet. Spillere, trenere og dommere takket hverandre for kampen, mens jeg hastet mot bilen for å fortsette ferden mot hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.