Vålerenga - Tromsø 1-1

Siste serierunde. Vålerenga på direkte nedrykk. Tromsø i posisisjon til både å ta sølv, bronse eller havne utenfor pallen. Med andre ord helt ville tilstander. Oppi alt dette skulle jeg spille adventskonsert med USO, men den skulle heldigvis være ferdig en halvtime før kampstart. Da applausen la seg stormet jeg derfor ned i garderoben og fikk på meg noen fler lag med ull under dressen, og fikk deretter skyss fra min tubaspillende sidemann opp til borteinngangen på Intility hvor det altså var klart for eliteseriekamp mellom Tromsø Idrettslag og Vålerenga Fotball Elite.

Da jeg entret stadion var det alt spilt ca fem minutter, og bortefeltet som hadde levert en finfin tifo var helt stappa, så innledningsvis måtte jeg bare stå på platten der man kommer inn. Etter noen minutter her så jeg at det var litt glisnere litt lenger bort, og klarte å presse meg bort så jeg ble stående ved siden av Ulf-Johnny. Tross sang og hopping og flagging og litt pyro nå og da, «Gutan» virka litt paralyserte, men noen lyspunkter fikk vi likevel da det tikket inn svært positive resultater fra øvrige eliteseriearenaer hvor både Brann og Viking hadde havnet bakpå i sine kamper.

Da det ble pause sto det fortsatt 0-0, og vi levde i håpet om at vi kanskje skulle få se noen mål i vår banehalvdel da lagene etter laaaang tid kom ut fra garderoben, etter sigende fordi alle andreomganger i runden skulle starte samtidig.

Dessverre lot det til at det var Vålerenga som hadde utnyttet pausen best, og foran et langt fra fullsatt stadion fortsatte spillet å foregå foran Østblokka som for anledningen hadde fyrt godt opp, og toppet det hele med å kaste litt pyro inn på eget kunstgress. Ikke veldig populært.

De blåkledde fortsatte likevel å peise på, og litt etter at timen var spilt kom kalddusjen for oss røde og hvite. Etter et hjørnespark satte Vålerengas serbiske spiss inn 1-0, og etter at et lite håp ble tent for en stakket stund av at storskjermen opplyste om en VAR-sjekk ble spillet til slutt sparket i gang igjen fra midtbanen så målet ble stående.

På bortefeltet ga vi likevel ikke opp, og da klokka tikket mot nitti minutter hadde TIL virkelig fått opp dampen. Det ble varslet seks minutter overtid, noe VIF-spillerne lot til å ha mest lyst til å bruke til å ligge på rygg og ha krampe. Tromsø fikk likevel etterhvert spilt såpass at oslogutten Jakob Napoleon Romsås fikk hamre ballen i mål til 1-1 tre minutter på overtid!

Vi hadde et ørlite håp om at de rødhvite skulle karre til seg enda et mål, men da kampen ble blåst av sto det fortsatt 1-1, og slik de andre kampene hadde endt medførte det at Vålerenga nå skal spille kvalik mot Kristiansund, mens Tromsø kan forberede seg på europacupkvalifisering sommeren 2024!

Vi feiret litt med spillerne, det ble delt ut en del trøyer, TIL fikk overrakt prisen som årets klubb i Eliteserien (Prispengene ble direkte overrakt videre til Forza Tromsø), og så var det slutt for i år. Jeg satte kursen hjemover via en kebabsjappe, og konkluderte med at dette hadde vært et ganske annet TIL-år enn de tidligere sesongene jeg har fulgt laget tett.

Vil du se flere bilder fra kampen anbefaler jeg som vanlig fb-galleriet til Gry. (Foreløpig har hun ikke lagt ut noe fra denne kampen, men det kommer nok)