Kom etter hvert ut av skogen igjen, og ned til Lampeland, kommunesenteret i Flesberg kommune, hvor Svene IL skulle være vertskap i sjuendedivisjonsoppgjøret mot drammenserne i Nybyen BK.
På stadion (som hos NFF heter Stevningsmogen, mens på veiskiltet heter Stevningsmoen) så jeg raskt at det som virkelig var satsingsområde i disse traktene, det var skiskyting. Bak kunstgressbanen lå et flott skiskytingsanlegg, hvor det jevnlig smalt fra skytebanen, og innimellom suste ungdommer forbi på rulleski på den asfalterte løypa. Spesielle omgivelser for en fotballbane!
Da kampen kom i gang tok det bare knapt to minutter før de knalloransje fra Drammen tok ledelsen. 0-1 kom på en corner, som jeg ble litt for sen til å få med avsparket på på video.
Gjestene viste seg å være det beste laget utover i omgangen, og etter omlag ti minutter kom 0-2. før et svært passivt Svene-forsvar sto og så på at 0-3 kom like før omgangen var halvspilt.
Nybyen var det helt klart dominerende laget i første omgang, men Svene kom med noen kontringsbaserte sjanser innimellom, men enten ble de stoppet av gjestenes forsvar, eller så avsluttet de rett på keeper.
Da det nærmet seg pause sto jeg og tenkte at om Nybyen holder nullen til pause, så er kampen avgjort. Om det hadde blitt sånn får vi aldri vite, for umiddelbart før dommeren blåste til pause ble en orange corner snudd til en kontring og mål. 1-3 sto det altså i dommerens blokk mens jeg gikk bort og testet de lokale vaflene. (Som var veldig gode!)
Etter den korte pausen (Fra sjettedivisjon og nedover er det aldri noen som gidder å ta et helt kvarter pause) var det som om Svene hadde fått et helt nytt lag på banen. Alt som ikke funket i første omgang var plutselig blitt uendelig mye bedre, og etter just over 8 minutters spill betalte dette seg. Etter en tunnel som medførte et humoristisk «Jævla showoff» mot han som utførte den fra gjestenes benk rullet Svene opp hele veien og reduserte på nytt, 2-3.
Nybyen innså nå at de ikke kunne sove seg til en seier, og kviknet litt til igjen. Like før tre fjerdedeler av kampen var spilt kom så kampens store perle. En av de orange fikk ballen på 25-30 meter, dundret til, og fikk akkurat den duppen man alltid ønsker på sånne skudd. Ballen traff tverrliggeren og gikk inn, en virkelig perlescoring til 2-4.Gjestenes lagleder var svært ivrig på sidelinja, og fikk mye misnøye rettet mot seg for sin åpenlyse kynisme. Flere ganger når hjemmelaget var i ferd med å få i stand en kontring hørte man ham oppfordre sine spillere til å ta det gule kortet, men i de fleste tilfeller løste spillerne det på en langt mer elegant og ikke minst sportslig måte.
Da reduseringen til 3-4 kom et kvarter før slutt begynte det å bre seg en del frustrasjon i Drammens-laget. Kunne de virkelig ende opp med å kaste bort en 0-3-ledelse? Frustrasjonen førte til litt av hvert, og det kom etter hvert flere gule kort. Jeg har verken spilt fotball på høyere nivå enn miniputt, eller tatt noe dommerkurs, men en ting vet jeg: Kaller du dommeren blind, da får du gult kort.
På overtid fikk en av Nybyens spillere sitt andre gule kort, etter å ha applaudert en dommeravgjørelse. Dette falt ikke i god jord, og han fortsatte å applaudere hele veien ut av banen.Til tross for mye press i sluttminuttene, det kom ikke flere scoringer. Svene var nok skuffet etter den gode andreomgangen sin, men etter den svært gode førsteomgangen Nybyen presterte kan man ikke på noen måte si at det var ufortjent med borteseier i kveld.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar