Ådal - Åmot 6-0

Etter å ha kjørt en liten avstemning på twitter om fredagens kamp ignorerte jeg som vanlig resultatet, fordi jeg hadde lagt en Plan™ etter at jeg la ut voteringa. Klappet derfor igjen macen etter jobb fredag og satte kursen opp gjennom Nittedal, over Hadeland, og til Ringerike, hvor målet ble Hallingby på veien opp mot Valdres. Her inntok jeg først en lokal grill og gomla i meg en pizza, før jeg invaderte det som viste seg å være et nydelig lite stadion hvor hjemmelaget Ådal skulle ha serieåpning i sjettedivisjon mot Åmot.

Like etter jeg hadde slått meg ned på den lille tretribuna ankom bortelaget, og det første som skjedde da var at tre mann stimet resolutt i retning skogkanten bak tribuna for å pisse. I løpet av tida fram til kampstart tror jeg for øvrig de fleste involverte tok tilsvarende turer, så om det blir flom i Tyrifjorden vet dere nå hvorfor.

Ved kampstart hadde det kommet en god del folk i alle aldre og tatt plass rundt banen, og det ble fortært både kebab og pizza (Han som hadde med kebab hadde for øvrig sin fulle hyre med å forsvare pitabrødet mot kompisene sine etter å ha spist innholdet) på tribuna. Ute på banen var det hjemmelaget som kom best i gang, og det var bare spilt tre minutter og femti sekunder da de kunne juble for scoring etter en rask overgang.

Fire minutter senere var det på nytt tid for jubel. En Ådalsspiller på vei gjennom mot keeper ble ulovlig felt, og dommeren pekte på straffemerket. Noen protester kom det, som mente at hendelsen skjedde utenfor, men at det var en straffbar forseelse var det absolutt ingen som protesterte på. Straffesparket var iallfall dømt, og ble sikkert ekspedert i mål til 2-0.

Åmot kom etter dette noe mer med i kampen, uten at de fikk noe særlig uttelling for det. Høydepunktet for de hvitkledde gjestene var nok da returen fra et skudd i stolpen trillet på tvers foran målet, dog uten at noen nådde fram for å pirke den inn før den ble klarert på andre siden av mål. Det føltes nok etter en slik forspilt sjanse ekstra tungt når hjemmelaget så igjen scoret i motsatt mål, og det sto 3-0 etter en drøy halvtimes spill.

Knappe tre minutter før pause ble det igjen dømt straffespark, og denne gang var det gjestenes keeper selv som var skyld i det. Nok en gang havnet straffesparket i mål, og han som hadde satt den første straffen og 3-0-målet hadde nå scoret et hattrick.

4-0 sto seg til pause, og lagene fikk en sårt tiltrengt pust i bakken, samt mulighet til å legge planer for andre omgang. Noe som omtrent alltid skjer i breddefotballen er at i pausen strømmer det unger ut på banen for å spille litt ball. Så også her, og en av de involverte kom da han så at lagene var på vei tilbake ut på gressmatta med det fantastiske utsagnet «Nå begynner kampen! Løp for livet!» rettet mot sine medsammensvorne.

Åmots keeper prøvde ved avspark å oppildne lagkameratene sine til innsats, men det lot til å ha hatt motsatt effekt, for om første scoring i første omgang kom raskt, så gikk det enda raskere før den første etter pause kom. Ett og et halvt minutt var spilt da en av blåtrøyene steg til værs i feltet og stanget et innlegg i mål til 5-0.

Etter dette begynte det å virke veldig tungt for bortelaget. Motivasjonen var nok så som så, og de fleste angrepene de prøvde seg på ble effektivt stoppet uten at hjemmelagets keeper måtte i aksjon. Et av de få fullførte angrepene fra Åmot endte betegnende nok i tverra. De hadde virkelig ikke dagen!

I det 65. minutt fikk Ådal frispark fra det som kunne være en farlig posisjon. Åmot rigget opp mur, og en av karene i muren erklærte til frisparkskytteren at dersom han traff ham, så kom han ikke til å kjøpe mer Pergo. (Jeg lot meg senere fortelle at denne skytteren jobber nettopp hos gulvprodusenten Pergo). Om det var dette som virket vet jeg ikke, men skuddet ble iallfall satt trygt over muren, før det duppet ned og i mål til 6-0!

Etter dette dabbet kampen enda mer av, og det begynte så smått å bli tydelig at de fleste var ganske slitne og ikke hadde så mange nittiminuttere bak seg det siste halvanna året. Kampen endte dermed 6-0 tross ei siste avslutning fra hjemmelaget som strøk tverrliggeren, og Ådals spillere og publikum kunne sammen feire en strålende serieåpning, mens jeg fortsatte oppover dalen i retning Fagernes for å overnatte før morgendagens kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Heradsbygda - Åmot 4-3

Kasta meg i bilen etter jobb fredag og satte kursen nordover og etter hvert vestover, mot Ringerike. I Heradsbygda, en forstad til Hønefoss var det duket for sjettedivisjonskamp. Hjemmelaget var gultrøyene i Heradsbygda IL, mens gjestene kom fra Åmot, og bar hjemstedets navn, Åmot IF.

Banen lå idyllisk til i en liten dal, og jeg innså raskt at her kom det til å bli hett. Startet for sikkerhets skyld med litt solfaktor, før jeg satte meg til rette på en benk med god utsikt til banen. Det var ikke noe kiosktilbud under kampen, men ei av hjemmesupporterne hadde med seg ei kanne kaffe og noen pappkrus, så de mest desperate ble redda uansett.

Ute på banen var det lenge ganske jevnt. Gjestene hadde kanskje noe mer ballbesittelse, men de største sjansene var det hjemmelaget som kom til. Da ballen etter et kvarter ble satt i mål var det absolutt ikke ufortjent.

Knappe ti minutter før pause kom kampens neste mål, og denne gangen var det et frispark som endte opp i garnet. Veien inn i mål var for øvrig via tverrligger og keepers rygg, så her handlet det også om å ha litt marginer på sin side.

Jeg hadde alt skrevet klar en tweet om at det var pause da vi fikk et reduseringsmål, og lagene gikk dermed til pause med 2-1 i dommerens bok. Pausen gikk med til å tusle i bilen og hente en varm vaniljecola for å unngå heteslag, samt å spraye seg med myggspray, for etter som sola forsvant bak skogkanten kom det masse småkryp fram.

Etter pause fikk gjestene et tidlig hjørnespark som ble utnyttet på verst tenkelige måte. Hjemmelaget fikk tak i ballen, og kontret inn 3-1. (uten at jeg klarte å få med riktig hele kontringen på video)

Før ti minutter av andre omgang var spilt fikk endelig Åmot ballen i mål, men hadde Heradsbygda hatt litt tur og marginer i første omgang, så hadde Åmot det motsatte nå. Rett før skuddet gikk hadde en Åmot-spiller blitt utsatt for noe ureglementert, og dommeren blåste tidlig. Frispark i stedet for mål var nok en fattig trøst for gjestene.

Vondt ble til verre da kommunikasjonen mellom forsvar og keeper hos de hvitkledde sviktet etter 52 minutters spill, og 4-1 ble satt i mål.

Etter 61 minutter fikk så endelig Åmot satt inn en scoring. Kunne vi få ny spenning i kampen? Med 7-8 minutter igjen viste det seg at vi definitivt kunne få mer spenning. 4-3, og alt lå til rette for en heidundrande finale på kampen.

Så, med fem minutter igjen av kampen kom en tøff takling inne i Heradsbygdas sekstenmeter. Alle forventet straffe, men dommer bare slo ut med armene. Dette fikk det til å koke over for flere av gjestene, og i stedet for straffespark fikk de et gult kort. Jeg overhørte flere med tilhørighet til hjemmelaget diskutere dette etter kampen, og de var overbeviste om at dommeren her berget dem.

Flere scoringer ble det nemlig ikke, og kampen endte 4-3. Heradsbygda kunne feire sesongens første trepoenger, mens gjestene fra Åmot måtte reise tomhendte hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.