Skånland - Tromsø 0-11

Endelig mulighet for et nytt stadion, og det attpåtil med mitt kjære TIL! Etter at det i fjor ikke ble spilt cup skulle man i år igjen gjøre et forsøk på å kåre en norgesmester, og i første runde var «Gutan» satt opp mot legenden Tom Høglis hjemklubb Skånland. Siden jeg var hjemme i Rana var reisen i utgangspunktet overkommelig, men for å komplisere det hele litt startet jeg med å ta nattoget til Trondheim, før jeg satte kursen nordover i en fremmed bil. Etter 50 mil E6 byttet jeg så til min egen bil før jeg fortsatte nordover med GPS-en innstilt på Engan i Sørfold hvor jeg skulle overnatte. Etter en prima middag, litt sjauing i fjøset, og en god natts søvn fortsatte så ferden mot Bognes fergekai hvor jeg var meget spent på hva som ville møte meg av kø. Forholdene var heldigvis gode og etter en begivenhetsløs fergetur fikk jeg ved ilandkjøring i Lødingen en solid nedtur. Køen med biler som skulle sørover var massiv, hvordan skulle det gå når jeg selv skulle den veien senere på dagen? Jeg fortsatte uansett mot Evenskjær, fant parkeringen ved Skånland ungdomsskole, og hvem andre enn nevnte Høgli svingte inn og parkerte like ved siden av meg i det jeg gikk ut av bilen. Etter en kort spasertur over en haug entret jeg et flott stadionområde hvor jeg ble hyggelig ønsket velkommen.

Etter hvert dukket også en del andre rød- og hvitkledde opp på det tildelte bortefeltet, og jeg kjente nå at jeg ikke hadde spist annet enn snacks og snop siden frokost, så jeg fant ut at før avspark var det på tide å inspisere kiosken. Etter en effektiv køavvikling (Meget lurt å ha både inne- og uteekspedering) endte jeg opp med en flaske brus og en vaffel. Det er altså lite breddesnadder som er mer autentisk enn det man får i første runde i cupen, og vaflene på Skånland var virkelig i nasjonal toppklasse!

Nyrekruttert
TIL-supporter!

Avspark nærmet seg, og til de velkjente tonene inspirert av Händels «Zadok the priest» (Søk det opp om du ikke tar referansen) marsjerte lagene inn på banen anført av det norske flagg. Høytidsstund på Evenskjær! I presentasjonen av lagene fikk vi høre at det var flere debuterende sekstenåringer som skulle i aksjon for hjemmelaget i dag. For en dag å debutere på!

Lenge hang Skånland godt med ute på banen. Noen tøffe taklinger, et par situasjoner dommer nok lot gli mellom fingrene, men absolutt ikke den forventede ekstreme forskjellen på lagene. En virkelig støkk fikk vi rødhvite også da et hjørnespark endte opp i tverrliggeren over dagens TIL-keeper Simon Thomas!

Likevel, det skulle vise seg at det ER forskjell på et eliteserielag som har spilt og trent omtrent som normalt, og et ferskt tredjedivisjonslag som verken har fått trene som normalt eller spille kamper på halvanna år. Etter tjue minutter lyktes endelig Moses med det han hadde prøvd på flere ganger i år, og vi kunne juble for scoring. Fem minutter senere kom også Kent-Are og August med to kjappe scoringer, og til tonene av isbilen kunne vi konkludere med at nå var nok spenninga over. Ikke lenge etter var ballen på nytt i mål, men denne gangen ble SOIF reddet av offsideflagget, noe de ikke ble da isbilen kom tilbake og 0-4 ble satt inn knappe fem minutter før pause. (Isbilen lot seg for øvrig høre flere ganger i løpet av kampen, og hver gang scoret TIL eller kom til store sjanser, så det er mulig direktør Alapnes bør ringe og høre om de kan legge turen forbi Alfheim når det er kamp)

Etter mye trivelig prat i pausen, observerte jeg at det nå var langt flere tilskuere på den banehalvdelen hvor TIL skulle prøve å score i andre omgang, og det tok ikke mange minuttene før de fikk valuta for pengene. August ble tomålsscorer like etter omgangen var startet, og litt etterpå var det forsvarsspillernes tur. Først fikk Anders Jenssen inn et hjørnespark, før Jostein Gundersen gjorde det samme fra motsatt side!

Jeg hadde tidlig varslet at mitt faste løfte om bar overkropp ved tosifret antall mål også gjaldt her, så nå begynte spenningen å stige på bortefeltet. Ville det bli hud å se? Rothmann og Ingebrigtsen var tydeligvis ivrige etter dette, og med to mål hver var den magiske grensa oversteget. Både jeg og Isbergets sjåfør Magne fullførte dermed kampen som to lysende stjerner!

Sportslig ble det kanskje ikke den helt store suksessen for hjemmelaget Skånland med 0-11 på «Boye-klokka» til slutt, men arrangementet var prikkfritt, stadion var flott, tribuna var ny, og jeg fikk krysset av mitt stadion nr 375 i Futbology-appen! Great success! Noe spent satte jeg kursen mot Lødingen, og fikk til min store glede se at det omtrent ikke var fergekø i det hele tatt, så det gikk helt smertefritt å igjen komme seg sør for Ofotfjorden, og sette kursen videre hjemover mot Nordsjona for å fullføre ferien.