Ranheim - Tromsø 1-2

Nest siste serierunde i Eliteserien, og sesongens siste bortekamp for «Gutan». Jeg hadde tatt turen til bartebyen for å bivåne oppgjøret mot Ranheim, og etter en visitt hos min søster for litt førsteklasses pizza tok jeg turen til Scandic Lerkendal hvor jeg og et par andre var invitert med på lagmøtet før kampen for å bli takket for innsatsen på bortebane i år. Her ble vi godt mottatt, og fikk høre Simo fortelle at i dag skulle det spilles med backfirer, og en rekke endringer i personellet på bakerste del av banen.

Ble med spillerbussen til banen, fikk en kjapp svipptur inn i garderoben for å plukke opp fribillettene til supporterklubben, og tok etter en lynkjapp diskusjon med Marius Dahl (vedrørende Groundhopper-appens vurdering av de to banene på Ranheim) plass ved borteinngangen. Ble her stående og prate skjit med vaktene fram til like før kampstart, mens jeg febrilsk prøvde å bli kvitt flest mulig av de tildelte fribillettene til folk som ikke alt hadde kjøpt kampbilletter på forhånd.

Møtte her også på et par Ranheim-twitrere som insisterte på å avfotograferes sammen med meg, og resultatet dukket selvsagt etterhvert opp på twitter:

Endelig kamp. Gikk oss på denne legenden i fjæra. @MariusHelgaa @FormannMoster #forzaranheim #groundhopper pic.twitter.com/pEB4vAlGNI

— Trond Brønstad (@TrondBronstad) November 11, 2018

Før avspark forsvant en ball under tribuna vår, og Trond Grimstad fikk anledning til å vise at han jobber i et serviceyrke. Sammen med en vakt løftet han en luke, og forsvant ned under tribuna for å finne igjen ballen. Tross våre bønner til vakta om å legge på luka igjen fikk Trond komme opp igjen, og leverte til terningkast sju fra tribuna utover i kampen! (Usikker på om høydepunktet var da han mente Simen Wangberg lå nede med skade (Han var ikke i troppen) eller da han mente TIL måtte presse mer, mens det faktisk var TIL som hadde ballen)

Da kampen kom i gang var det et friskt TIL vi fikk se på banen, og alt etter åtte minutter leverte Robert Taylor en krempasning til Daniel Berntsen som satte den forbi keeper i motsatt ende av banen. Jubelen var stor blant oss vel 50 på bortetribuna! (En tribune som for øvrig bar preg av å ha hatt et hardt liv da Kanarifansen var på besøk en uke før)

TIL hadde stort sett kontroll på banen utover i omgangen, og de gangene det glapp sørget en god Jacob Karlstrøm for at vi holdt nullen. Drøyt ti minutter før pause skjedde det derimot en glipp i Ranheims forsvar som deres keeper ikke var i stand til å gjøre noe med, og nevnte Berntsen hadde blitt tomålsscorer!

I pausen måtte Tom Høgli trekke seg tilbake, og det virka dessverre som om TIL hadde fått litt «nå har vi vunnet»-følelse. Ranheim virket en god del farligere, og etter drøyt ti minutter fikk de da ogå scoringen sin. De rødhvite virket litt rystet, og da midtstopper Jostein Gundersen et drøyt kvarter før slutt måtte ut på båre var vi nok mange av bortesupporterne som bet negler.

Forsvaret ble klart svekket, men Tromsø klarte å ri av stormen, og etter seks(!) nervepirrende tilleggsminutter var det slutt, og vi supportere kunne ta turen til puben Three Lions for å se El Superclasico og feire en seier igjen, etter en tung høst! Etter et par timer der gikk vi i ulike retninger, mens jeg og Arne tuslet ned til togstasjonen for å sove oss forbi Dovre tilbake til hovedstaden.