Ogres NSC - Monarhs/Flaminko 2-1

Var på jobbtur til Riga, og trodde i utgangspunktet ikke det var noe fotball å se, men fant etter hvert ut at fredag kveld kunne jeg ta turen til Ogre noen mil utafor byen for å se kamp i «Otra liga», nivå tre i det latviske seriesystemet. Hjemmelaget var Ogres NSC, mens gjestene var Monarhs/Flaminko, et lag fra Rigabuktas bredder.

Etter en begivenhetsløs togtur kom jeg fram til Ogre, en by på størrelse med Mo i Rana, men med en helt annen type sentrum. Hadde god tid til kampen, så jeg tusla via den lokale stranda til et stort kjøpesenter like ved hovedveien, hvor jeg traska rundt litt før jeg tok turen til Ogres Sporta Centrs, der jeg trodde kampen skulle spilles. Fant fram til et flott stadion, men jeg lukta litt lunta da det var lite eller ingenting som tydet på at det skulle spilles noen fotballkamp der om en drøy time.

Dobbeltsjekka web og google maps, og joda: Kampen skulle spilles på «Ogres Valsts ģimnāzijas māksl. lauk.», som lå halvanna kilometer unna. Hadde heldigvis god tid, så det var bare å ta beina fatt og navigere seg fram til riktig stadion.

Etter en snarvei gjennom et skogholt kom en kunstgressbane av den typen det går tretten av på dusinet hjemme fram mellom trærne, men til alt hell var det en liten tribune også her, så jeg ville iallfall få sitte under kampen. Entret anlegget, og klarte gjennom framvisning av mobiltelefonben og litt gestikulering å få bekreftet fra to andre som var til stede at dette var rett sted, og etter hvert begynte også spillere og dommere å varme opp så det var tydelig at her skulle det spilles kamp.

Fikk før avspark se en ny variant av innmarsj. Alle involverte stilte opp langs linja, og marsjerte så på linje inn til midtbanen, i stedet for den vanlige varianten i Norge hvor man går på to rekker inn til midtbanen, og så stiller seg på linje etterpå.

Da kampen kom i gang, var det gjestene som framsto som best. Det første kvarteret var det de lyseblå som sto for det aller meste, selv om vertskapet nå og da gjorde noen forsøk på kontringer, og det var nettopp en av disse kontringene som sørget for den første alvorlige dramatikken. På vei framover ble en mørkeblå spiller klippet ned like utenfor sekstenmeteren, og dommeren var kjapt oppe med det røde kortet!

Til tross for at de var redusert til 10 mann klarte gjestene etter 24 minutter å ta ledelsen etter at et halvlangt innkast ble stusset videre, og aldri klarert.

Resten av omgangen var det som om hjemmelaget sto og stanget mot en usynlig vegg. Ball etter ball traff stolpen eller tverrliggeren, eller strøk like utenfor, men ikke snakk om at de ville innenfor. Da lagene gikk til pause var det helt utrolig at det fortsatt sto 0-1.

Etter pause fortsatte det mye i samme spor som første omgang hadde sluttet, men nå var det tydelig at M/F ville drøye så mye tid som mulig. Fikk de ballen på motstanders halvdel var det slutt på å storme mot mål, nå gjaldt det bare å holde på ballen så lenge som mulig.

Undertegnede med de som foretrakk
å se kampen gjennom gjerdet bak.

Så, etter halvspilt andreomgang kom nesten en reprise av utvisningssituasjonen i første omgang, og også denne gangen endte det med rødt kort, men denne gangen var det en av hjemmelagets forsvarsspillere som måtte ta den tunge turen til garderoben før de andre. Om det var dette som gjorde gjestene uforsiktige vet jeg ikke, men drøyt fem minutter før kampuret viste 90 minutter kom 1-1. Det var nå blitt så mørkt at jeg sant å si ikke aner hvordan målet kom, selv om lyskasterne rundt banen var slått på.

Bare et par minutter etterpå kom det en ny kontring fra hjemmelaget, og til stor jubel fra de omlag 30 på tribuna (pluss fra de som sto utafor gjerdet, for der kunne de drikke øl) endte den med at kampen var snudd! 0-1 hadde blitt til 2-1, og flamingoene angret kanskje nå på at de hadde drøyet tida så mye, for nå var det plutselig de som hadde det travelt!

Tross mye press fra gjestene på slutten endte det 2-1, noe som kanskje var en noe heldig seier for hjemmelaget, men når poengene skal telles opp ved sesongslutt, så er det ingen som bryr seg om stilkarakterer.

Jeg forlot stadion, fant på mystisk vis tilbake til togstasjonen, fikk på enda mer mystisk vis forklart dama i billettluka hvor jeg skulle, og kom meg på et usannsynlig skranglete tog tilbake til hovedstaden.

Vet ikke om det går tydelig fram av denne videoen, men startprosedyren på dette toget er nokså interessant. #tog #latvia #rykkognapp pic.twitter.com/KJkBU6MnRS

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) September 14, 2018