Wiener SC Frauen - Sturm Graz Damen 0-4

Etter dagens første kamp hadde jeg egentlig tenkt å se b-laget til Wiener Sport-Club spille, men denne kampen hadde blitt flyttet til klokka to, samtidig som kampen jeg alt hadde sett. Grunnen til denne flyttinga var heldigvis at cupkampen til klubbens damelag hadde blitt flyttet til samme bane, så da kunne jeg holde på min opprinnelige plan, og jeg inntok WSC Trainingszentrum for å se cupåttendelsfinale mellom damelagene til Wiener Sport-Club og SK Sturm Graz.

Etter å ha betalt en frivillig donasjon (Jeg ga dobbelt så mye som den annonserte billettprisen) for å komme inn spaserte jeg opp bakken til kunstgressbanen på anlegget, og bivånet lagenes oppvarming. Det kom et jevnt sig av tilskuere etter meg, men jeg slet litt med å finne ut fordelingen av hjemme- og bortefans, ettersom lagenes farger er ganske identiske.

Da tiden kom for kampstart ble det iallfall klart at hjemmelaget skulle spille i helsvart, mens gjestene kjørte blå bortedrakter. Det var et klart favorittstempel på de tilreisende fra Arnold Schwarzeneggers hjemtrakter, som så sent som denne høsten spilte Champions League-kvalifisering, mens hjemmelaget holder til på nivå to i den østerrikske ligapyramiden for damer.

Favorittstempelet viste seg også raskt ute på banen. Det aller meste fant sted foran hjemmelagets mål, men der viste det seg at målvakten hadde en fantastisk dag på jobb. Lette baller, vanskelige baller, «umulige» baller. Alt ble stoppet, så da det ble pause sto det fortsatt 0-0.

Publikum, som var henvist til å stå i en klump på den ene langsiden (Stor kritikk fra meg for at de ikke kunne slippe folk over til motsatt side hvor det var litt høyde, og mulighet for flere å få sett kampen) hadde jeg talt meg fram til at besto av rundt 250 personer, så det ble fullt kjør i kiosken. Selv valgte jeg å stå over, og heller bare studere folkelivet litt, og jeg skjønte etterhvert at det nok var en del flere Sturm-fans her enn jeg først hadde trodd.

Etter at andre omgang ble blåst i gang i kulda (Jeg angret etterhvert litt på at jeg ikke hadde smetta på meg stillongsen før kampen) fortsatte det som før, men det virket som om bortelaget nå hadde satt på et anna gir. Hjemmelaget slet med å komme så mye som tjue meter vekk fra eget mål, og etter 7-8 minutter av omgangen gikk det som det måtte, 0-1!

Rett etter at klokka hadde passert 59 spilte minutter kom også 0-2, og herfra og inn var det egentlig aldri spørsmål om annet enn hvor stor seieren skulle bli. WSC holdt likevel godt imot, og vi måtte vente tjue minutter på neste scoring, som rett og slett var et resultat av at en ellers knallgod keeper snublet og ble liggende strak ut mens gjestenes angrepsspiller fikk en lett jobb med å runde henne og sette inn 0-3 i det tomme målet.

Da spillet ble gjenopptatt tok det bare sekunder før Sturm Graz ble tildelt et straffespark. Jeg tror kanskje hun som tok det var litt nonsjalant i sine mentale forberedelser, og jammen reddet ikke den gode keeperen dette også!

Begge lag gjorde flere bytter mot slutten, uten at kampbildet jevnet seg noe ut. I det 85. minutt fikk vi 0-4, som også ble sluttresultatet. Spillerne takket hverandre for kampen, og det var tydelig at mange av de fremmøtte var venner av de lokale som ville hylle dem for innsatsen tross at resultatet ikke ble som håpet. Det var også spesielt tydelig at jeg ikke var den eneste som var imponert over keeperen som utvilsomt var «woman of the match», og hun gikk rundt med et glis fra øre til øre mens hun fikk gratulasjoner fra alle kanter.

Jeg forlot arenaen, og kom meg etter hvert tilbake til Schwechat, hvor en mikrobølgelasagne ble kveldens middag før jeg la meg for å samle krefter til søndagens eventyr.