Sandnes Ulf - Jerv 3-1

Drøye to uker etter min forrige kamp, opprykksfesten på Raufoss, var det igjen duket for utflukt, og denne gang var det endelig tid for litt vaskeekte banehopping igjen. Jeg hadde jo opprinnelig tenkt å ta turen til Sandnes for å se åpningskampen i årets OBOS-liga, Sandnes Ulf - Tromsø, i helga som innledet påsken, men ikke bare ble det umulig å reise dit da, kampen ble også avlyst. Etter en begivenhetsløs flytur hoppet jeg som på sist besøk på Jæren på buss 42, men denne gang tok jeg ikke toget videre. Etter å ha soset rundt litt i sentrum, og spist et halvt horn med ost og skinke (men uten piffi og ikke varmet, til sjokk for lokalbefolkningen), tuslet jeg opp mot stadionområdet. På veien dit fikk jeg tatt en haug med bilder til #stadionhjerte, da området rundt gamle Sandnes stadion er smekkfullt av fotballbaner av ulike slag. Til slutt fant jeg dagens åsted, ØsterHus arena, og skjønte at jeg var så tidlig ute at her fikk jeg tid å inspisere anlegget grundig på utsiden før jeg kunne gå inn. Med en knapp time igjen til avspark kunne jeg så endelig entre landets ferskeste toppfotballarena og la meg imponere av hva de har fått til.

Etter et Juventus-inspirert lysshow (Som nok hadde vært veldig mye mer imponerende om kampen ikke gikk klokka 1300) nærmet avspark seg, men ikke alt gikk så smooth som arrangøren nok hadde håpet. Speaker måtte ta presentasjon av hjemmelaget uten hjelp fra storskjermen, og han som hadde ansvaret for banen slet voldsomt med å få kontakt med de som skulle løpe ut og rydde vekk sponsorseilet fra midtsirkelen. Til slutt var uansett alt klart, og kampen kunne begynne.

Hjemmesupporterne «Gaukereiret» slet selvsagt noe med oppmøtet i forbindelse med kamptidspunktet, men var 10-12 personer som holdt et etter forholdene greit trøkk i sørenden av banen. I nordenden var elevene fra toppidrettsskolen som holder til på stadion innkalt som publikum, og her var det derimot et voldsomt liv gjennom hele kampen. Dersom ingen av setene på den kortsiden ble skadet i løpet av de nitti minuttene som ble spilt er det nesten mirakuløst.

Jerv fikk en ganske tung start på kampen, da de alt etter syv minutter måtte bytte ut en spiller, og akkurat i det jeg var begynt å tenke at nå hadde hjemmelaget styrt så mye at om de ikke scorer nå, så får de nok et baklengs imot, så blåste dommeren og pekte på straffemerket. Den tidligere Sander, FuVo og Elverum-spissen Kent Håvard Eriksen gjorde ingen feil, og det sto 1-0.

5-6 minutter senere kom så en situasjon hvor ballen aldri ble klarert, og til slutt endte ballen nok en gang i nettet bak Jerv-keeperen. Hvem målscoreren var? Kent Håvard Eriksen.

Etter dette jevnet spillet seg noe ut, men ingen av lagene kom til noe særlig med store sjanser. Litt før pause kom et redningshelikopter i lav høyde rett over stadion, og om det var dette som inspirerte gjestene vet jeg ikke, men like etter satt reduseringen i mål etter et hjørnespark.

I pausen ble den lokale bankens ildsjelpris delt ut til en av Sandnes Ulfs bautaer, Pål Thornes, og så kunne kampen starte igjen. Tross at det etter reduseringen før pause bare var ett måls ledelse kunne det nå virke som om hjemmelagets førsteprioritet var å hindre flere baklengs, og ikke å score flere selv. Jerv fikk nå styre mye mer av det som skjedde på banen enn de hadde gjort før hvilen, uten at det genererte de helt store mulighetene.

Jeg satt med en følelse av at det nok kunne komme flere scoringer i kampen, men hvilken vei de skulle komme ville jeg ikke prøvd å spå, og i det vi entret overtid begynte jeg å undres på om dette ikke kom til å skje. Den gamle TIL-helten Christian Landu-Landu hadde blitt byttet inn på tampen, og alt rukket å sparke ned en av gjestenes spillere, da han selv plutselig ble utsatt for det samme. Å sparke ned en forsvarsspiller er for en spiller i angrep ganske ufarlig, mens for en forsvarsspiller å sparke ned noen er risikoen veldig mye høyere. Dette fikk Jerv erfare da de fikk et nytt straffespark mot seg, og de lyseblå virkelig fikk mulighet til å punktere kampen. Mens Landu-Landu lå ute bak mål og fikk behandling gjorde Kent Håvard Eriksen seg igjen klar til å skyte, men tremålsscorer ble han ikke i dag. Keeper reddet straffen, men en av lagkameratene til Eriksen stormet fram, nådde returen og hamret den i mål, så 3-1 sto det uansett.

3-1 sto seg til kampen var over tross at hjemmelaget måtte fullføre med ti mann pga skaden til Landu-Landu, så etter at «Gaukereiret» forgjeves hadde stått i mange minutter etter kamp og sunget at de ville se trener Landro danse tuslet jeg igjen ned til sentrum, konsumerte en meget god hamburger og tok bussen tilbake ut til flyplassen. Ved ankomst her så jeg at jeg kanskje kunne rukket flyet før det jeg hadde billett med, men dessverre gadd jeg ikke stresse gjennom sikkerhetskontrollen for å prøve å grine meg til å få være med dette.

Jeg sier dessverre, fordi da avgangstiden for mitt fly nærmet seg tikket det inn melding om at avgangen ville bli utsatt, og det kom melding på høytalerne om at man hadde et teknisk problem som måtte løses. Etter flere nye meldinger om "ny info om et kvarter" endte det etter en time med at vi fikk tildelt et nytt fly, og jeg kom meg dermed hjem bare halvanna time forsinka, samtidig som jeg opprettholdt tradisjonen med at fotballturer i desember ikke skal være helt problemfri. (2017, 2018, 2019).