mandag 6. august 2018

Haugsbygd - Geilo/HIL 2 (2-0)

Ettersom jeg fant ut at kampen jeg tenkte å se lørdag var utsatt til mandag, så brukte jeg like godt mandagskvelden til å dra til Ringerike og se den.

Etter å ha kjørt en liten omvei, som blant annet inneholdt den bratteste bakken jeg kan huske å ha sett på en offentlig vei i Norge, ankom jeg et kvarters tid før avspark Haugsbygd stadion, en fin liten kunstgressbane med et søtt lite klubbhus og en dritbratt gressbakke langs langsida. Så at det sto en benk øverst, så jeg kom meg opp dit og rigget meg til for å se kamp sammen med store mengder gresshopper i enga bak meg.

Kjente like før kampstart at jeg fort kunne få oppleve noe jeg ikke hadde opplevd på ganske lenge, nemlig å ha det kaldt, da det var en ganske sur vind der oppe, men det var faktisk direkte deilig å fryse litt etter så mange uker med konstant varme.

Det var gjestene fra Hallingdal som kom best i gang, men alt etter 6 minutter havnet ballen første gang bak samme lags keeper, men assistentdommeren hadde flagget oppe, og det ble annullert for offside. På dette tidspunktet hadde det også vært svært ufortjent om hjemmelaget hadde tatt ledelsen, så det var verken protester eller fortvilelse å spore ute på banen.

Da det første tellende målet kom ikke lenge etter at hjemmelagets keeper hadde beklaget at han hadde glemt skoene med borrelås hjemme, så han måtte få en liten knyte skoene-pause var det derimot alt annet enn ufortjent. Etter offsidesituasjonen hadde de blåkledde kjempet seg langt mer inn i kampen, og 1-0 var et fint bilde på kampen som helhet etter de første 15.

Resten av omgangen hadde begge lag flere store sjanser, men det var ikke før på overtid neste scoring kom. Et frispark fra omtrent ved midtbanen ble plassert perfekt i feltet for en angrepsspiller som fikk en enkel jobb med å plassere ballen forbi gjestenes keeper.
Begge lag tok pausepraten ute på banen, og etter knapt 8 minutter av pausen begynte hjemmelagets spillere å se rastløse ut og klare for å fortsette. I god breddefotballstil varte pausen under 11 minutter fra fløyta gikk til det ble blåst i gang igjen. Ingen vits i å kaste bort dagslyset, selv om flomlysene ble slått på rett etter avspark.

Bortsett fra en situasjon der ballen ble handset i mål og det derfor ikke ble dømt scoring, og noen langtrukne diskusjoner mellom hjemmelagets gode kaptein Birgisson og den myndige dommer Noste var det egentlig ganske lite av betydning som skjedde etter pause. Begge lag hadde en del halvbra sjanser, men Geilo/HIL 2 skuffet meg litt i andre omgang, og det var først det siste kvarteret de satte inn et ekstra lite gir som ga et visst press foran Haugsbygds mål.

Den som derimot hadde satt inn alle girene var Haugsbygds nummer 3, Hans Martin Torgersbråten Sætrang, som helt på tampen fikk krampe og skulle byttes ut. Gå-/joggeturen hans fra hjørnet av sekstenmeteren og ut til sidelinja er noe av det verste jeg har sett. Foruten å se uendelig smertefullt ut, så hadde han lett kunnet fått støtte fra John Cleeses «Department of Funny Walks».

Tross det økte presset fra gjestene ebbet kampen ut uten flere mål, og alle tre poengene ble igjen i Haugsbygd. På vei hjem til Oslo etter kampen ble det en mat-pitstop på Jevnaker, og en «hjelpe mann med nødblink»-stopp ved avkjørselen til Stryken.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar