Folldal - Tylldal 2-7

Etter å ha vippet mye fram og tilbake rundt hva jeg skulle finne på i pinsa landa jeg etter hvert på at jeg skulle ta en liten visitt hos søstra mi i Trondheim. Etter å ha gjort unna dagens dont på hjemmekontoret fylte jeg derfor bilen med det jeg trengte for ei helg, og satte kursen nordover. Etter litt shopping på en gårdsbutikk krysset jeg etter hvert over Venabygdsfjellet hvor jeg inntok et enkelt måltid omgitt av snø og is, og så kom jeg en liten time før avspark fram til banen hvor det skulle spilles sjettedivisjonskamp mellom Folldal og Tylldal.

Jeg rakk såvidt å se meg litt rundt før det begynte å regne, så jeg flyktet i sikkerhet inn i bilen igjen. Det jeg hadde fått se var en egentlig finfin gressbane som foruten at den var litt preget av at den ligger over 700 meter over havet også var skjemmet av et fælt arr etter noen form for grøftegraving diagonalt foran det ene målet. I tillegg lå her en mindre kunstgressløkke, en ikke like godt vedlikeholdt gressbane til (Kanskje det egentlig bare var en litt overgrodd grusbane), og i følge Google maps var det også en til gressbane litt lenger inn i skogen. Lite å klage på rundt banekapasiteten, altså!

Da kampstart nærmet seg måtte jeg bare dra på meg regnjakka og trosse regnet, og fikk med de historiske Folldal gruver i bakgrunnen se de to dommerne lede myntkastet før spillet kom i gang.

Det var gjestene fra Tylldal (Som i likhet med Folldal ligger i Innlandet fylke, selv om begge klubbene spiller i Trøndelag fotballkrets) som umiddelbart så sterkest ut, men det var nok likevel et hardt slag for dem da en av de gulkledde etter knapt ti minutter ble offer for en alt for sen takling. Det smalt høyt, og resultatet var at han etter å ha ligget og gaulet litt måtte bæres av banen og bort til sidelinja.

Foran det som viste seg å være over 150 tilskuere fortsatte likevel bortelaget å dominere, og i det 18. spilleminutt kom endelig 0-1. Høyst fortjent!

Ikke lenge etter ankom ambulansen som var tilkalt for å frakte den skadde spilleren til sykehus. Dommeren valgte å stoppe spillet så helsepersonellet fikk trygge arbeidsforhold, og det ble derfor et drøyt kvarter stopp i spillet før båra med spilleren på til applaus fra de frammøtte ble dyttet inn baki ambulansen og han ble kjørt vekk.

På grunn av stoppet i spillet anså jeg stoppeklokka mi som ubrukelig resten av omgangen, men det var knapt tre kvarter siden kampen starta da hjemmelaget gjorde en fæl glipp i et forsøk på å sette i gang spillet etter en redning. Keeper var dermed på helt feil sted da Tylldal fikk ballen, og den ble satt i en fin bue over ham og i mål til 0-2.

Fire minutter senere kom også 0-3, da en corner ble stanget inn i mål.

Det samme gjentok seg to minutter senere, men 0-4-scoringen fikk jeg dessverre ikke fanget på video ettersom jeg sto og oppdaterte to sent ankomne publikummere om dramatikken som hadde funnet sted tidlig i kampen. Da dommeren endelig blåste for pause sto det fortsatt 0-4, og det var nærmere 65 minutter siden kampstart!

Jeg ga raskt opp å prøve å få handlet noe i kiosken, for der var det lang kø, og dette vedvarte en god stund inn i andre omgang. Etter hvert fikk jeg tak i en svært god vaffel, som jeg klarte å ha i overkant mye syltetøy på. Ned gikk det uansett, og den var så vidt fortært da en ny heading fra de gulsvarte ga 0-5 i det stadionuret som nå var riktig viste 53:35.

Jeg hadde tidlig i kampen lagt merke til en liten gjeng unger som hadde flere bannere med støtte til hjemmelaget, og de hadde også ei tromme med seg. De hadde foreløpig ikke gjort så mye ut av seg, men ingen skal beskylde dem for å være medgangssupportere, for etter som situasjonen så mer og mer håpløs ut for de hvite og svarte ble det mer og mer liv der de sto. I det 69. minutt kom 0-6, og jeg kom til å tenke på et annet hvitt og svart lag i Trøndelag fotballkrets hvor også supporterne leverer langt bedre enn det som kommer ute på banen.

I det 84. og 86. minutt kom hjemmelaget til to kjappe mål, og med 2-6 begynte publikum å summe litt. Kunne vi få bevitne en helt legendarisk opphenting? Drømmen ble dog raskt knust da det bare gikk et drøyt minutt etter det siste målet før gjestene igjen satte ballen i mål, og med 2-7 hjalp det nok ikke uansett hvor mye de unge supporterne ropte til spillerne at de ikke måtte gi opp.

Dommeren la til litt tid også i andre omgang, men flere mål ble det ikke, så da han blåste av sto det fortsatt 2-7. Jeg hastet mot bilen og fortsatte ferden mot Trondheim, hvor jeg var i hus i god tid før midnatt så jeg kunne samle krefter til nye eventyr dagen etter.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.