Mens jeg ventet på kampstart skulle jeg sjekke hva min opprinnelige plan om å bestille en bil fra Bolt til kampslutt ville koste, og da oppdaget jeg til min store forskrekkelse at dette faktisk var utenfor dekningsområdet til Bolt! Når da i tillegg avspark ble forsinket med nesten ti minutter innså jeg at det nok ble med bare én kamp i dag, og totalt fire på denne turen til Berlin.
Noe av det første som skjedde da kampen kom i gang var at den nokså sleipe gressmatta holdt på å kreve et offer. En av bortelagets spillere skled ut av banen og med ryggen først inn i en av gjerdestolpene langs langsida. Det verken så eller hørtes spesielt godt ut, men heldigvis kom han seg på beina igjen etterhvert.
Sportslig var det hjemmelaget som kom best i gang, og det var på ingen måte ufortjent da de etter vel seks minutters spill fikk satt et hjørnespark i mål til 1-0.
Det fortsatte så å strømme på mål, og i det fjortende minutt kom 2-0, før 3-0 kom i det syttende minutt. Vi fikk nå også et lite frampek til hva som skulle komme senere i kampen da en av Lankwitz-spillerne klarte å pådra seg et gult kort med sine krav om at scoringen skulle vært annullert for offside.
Med 20:20 på min stoppeklokke kom så 4-0, og det begynte nå så smått å gå opp for meg hvorfor Lankwitz står med fattige fire poeng i serien så langt, og bare vel tre minutter senere ble også et skudd fra distanse hamret i mål, så det sto 5-0.
Jeg hadde tidligere i helga vært litt bekymret for om jeg ikke skulle få se noen scoringer på denne Berlin-turen, men nå fikk jeg virkelig kompensasjon for dette, da vi først fikk 6-0 etter 34 minutters spill, før 7-0 kom knappe fem minutter før pause.
7-0 sto seg til pause, og jeg konkluderte med at så mye bortelaget hadde klaget de siste minuttene før hvilen ville det være et mirakel dersom de fortsatt var 11 mann når kampen var ferdigspilt. Mens jeg fortsatte å se på mulighetene for å få sjekket inn flere kamper i dag så jeg at restauranten inne på stadionområdet faktisk var åpen, men lå for langt unna til at jeg orka å gå dit og kjøpe noe å drikke.
Da kampen kom i gang igjen tok det bare såvidt over tre minutter før vi igjen fikk et mål, og nok en gang var det de blåhvite som kunne juble, nå over 8-0.
Jeg merket at gjestenes målvakt hadde begynt å drøye tida, så det var tydelig at han ikke hadde tro på noen snuoperasjon, og i det 52. minutt kom så 9-0. I etterkant av dette ble det VIRKELIG dårlig stemning, og det hele toppet seg da en av rødtrøyene klarte å kjefte på seg et rødt kort.
Etter 62 minutters spill kom 10-0, og da 11-0 kom i det 66. minutt kokte det igjen over for bortelaget, denne gangen med det resultat at dommeren blåste av kampen fordi dette orka han ikke å høre på mer. Mistenker at SC Lankwitz vil få et sint brev i posten fra Beriner Fussball-Verband i etterkant av dette.
Før jeg stormet avgårde så jeg at en «tøffing» i publikum prøvde å få i gang slåsskamp med bortelaget, og det var verken hans eller de potensielle motstandernes feil at han ikke lyktes med dette. Med denne kampen kortet inn øynet jeg nå håp om å rekke tilbake til Köpenick for en kamp til der, men med max dårlig flyt på kollektivtidene, og dårlig tilgang på Bolt måtte jeg nok en gang innse at dette var et tapt slag. Dagen ble derfor avsluttet med en XXL-porsjon schnitzel, før jeg tok meg ut til flyplassen for å skrive bloggpost før retur til Oslo etter en strålende helg i Berlin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar