Eina - Skreia 2 (3-1)

Mange ganger når jeg har kjørt Riksvei 4 langs Einavatnet (eller -fjorden som Vazelina Bilopphøggers synger) har jeg tenkt at det måtte vært morsomt å kjøre på andre sida av vatnet en gang, og i kveld kom det plutselig en mulighet til det når Eina skulle ta imot Skreias andrelag på Prestmarka idrettsplass.

Da jeg kom ned fra Lygna svingte jeg inn til venstre, og forventet en rolig kjøretur de siste kilometrene fram til banen, men det fikk jeg ikke. Det viste seg at en trailer hadde veltet på hovedveien, så Einastrand-veien var omkjøring sørover, så jeg møtte flere biler på denne smale veien enn jeg hadde gjort hele resten av veien nordover!

Vel framme på Prestmarka fant jeg en av de fineste gressbanene jeg har sett i år. Som en av spillerne utbrøt da han entret banen for oppvarming: «Skulle tru det skulle spelles Champions League på denna matta her!»

Etter hvert kom kampen i gang, og det var hjemmelaget som skulle vise seg å være det førende laget, tross en i utgangspunktet dårligere tabellposisjon. Å være det førende laget hjelper dog lite så lenge man ikke scorer, og skuffelsen var derfor stor da det ble gjestene som kom med den første scoringen i kampen etter ca 25 minutter.

Resten av omgangen forløp uten nevneverdige hendelser, og lagene gikk til pause med 0-1 i dommerens bok, og jeg fikk testet de lokale vaflene. (Absolutt godkjent!)

Like etter andre omgang startet gikk sola ned, og jeg sprayet meg klok av skade med litt myggspray. Jeg vet ikke om det var myggens framkomst som inspirerte hjemmelaget, men det var liten tvil om at de hadde bestemt seg for å stramme seg opp litt i andre omgang. Det skulle vise seg å bare ta seks minutter før de skapte balanse i regnskapet gjennom å utligne med en scoring som var så vill at jeg ikke klarte å få tatt noe bilde av den.

Hjemmelaget fortsatte å presse de hvitkledde fra nabokommunen, og etter halvspilt omgang satt 2-1 på et hjørnespark.

Etter dette tok det knapt fem minutter før nok et hjørnespark ble satt i samme mål, og det sto 3-1.

Mot slutten av kampen presset gjestene voldsomt på for å redusere, men uten å lykkes. Det ble som alltid i kamper uten assistentdommere noe uenighet angående innkast og sånt, og på ett tidspunkt helt på tampen foreslo dagens dommer at man kunne ta en avstemning når en av Skreias spillere var svært uenig i at han tildelte et innkast til Eina.

Kampen endte med det som må sies å være en fortjent 3-1-seier, og jeg kunne sette kursen sørover igjen, og på veien langs Einavatnet så jeg fra andre sida de blinkende lysene fra bilbergerne som prøvde å få den velta traileren på veien igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.