Odd - Tromsø 1-0

Jeg har gjentatte ganger sagt at som supporter fins det ingen bomturer, så lenge ikke kampen blir avlyst. Dette skjer heldigvis ikke spesielt ofte i toppfotballen, men som banehopper er dette derimot en reell problemstilling.

I dag hadde jeg droppet Isbergets buss Oslo-Skien t/r for å kjøre selv for å få sett litt sjuendedivisjonsfotball før avspark på Skagerak arena. Ankom Skien i god tid før kampen som skulle starte klokka tre, parkerte ved stadion, og tuslet i retning Skiens Grane sitt stadion som ligger et drøyt kvarters gåtur unna. På vei fant jeg ut at jeg skulle gjøre noe jeg i etterpåklokskapens navn helt opplagt burde gjort tidligere: Sjekke om kamptidspunktet stemte. Etter å ha klikket meg inn på Telemark fotballkrets' oversikt over dagens kamper lyste det mot meg at det ikke var andre seniorkamper i Skien enn Odd-TIL! Et par klikk til, og det ble klart for meg at kampen Skiens Grane 2 - Gulset 2 var blitt flyttet til sist torsdag, og endte 7-0. Jeg var altså fire dager for sent ute. Velvel, ingenting å gjøre noe med, jeg tuslet tilbake til bilen. Der satt jeg og hørte litt på radio, blant annet dette innslaget om supportere i «Mellom himmel og jord», før jeg gikk og fanget meg en pizza mens jeg ventet på at supporterbussen skulle komme.

Foto: Screenshot TV2

Da mine medsupportere var ankommet entret vi Odd-supporternes tilholdssted Fort Falkum for litt skjitprat og god drikke. Litt under en halvtime før avspark tok jeg så en prat på lufta med TV2s fotballstudio og fortalte litt om banehopping, og litt om mine forventninger til kveldens kamp.

Vel inne på stadion var vi vel med stort og smått omlag 30 stykker på bortefeltet. Litt spesielt var det at super-supporter Trond (Kjent som «han med parykken») sin sønn Jonatan som vi mange ganger har hatt sammen med oss på feltet i kveld var å finne på andre sida av gjerdet i politiuniform! Nå ser vi alle fram til det kommer en kamp hvor han får anledning til å legge opphavet i jern.

Første omgang i kampen var lite å berette om. TIL hadde stort sett kontroll bak, mens Odd stort sett stoppet TILs få forsøk på å komme framover. Om noe fra første omgang skal nevnes må det være Isbergets innsats. Til å være så få sang vi imponerende bra!

Foto: Screenshot Eurosport

I pausen havnet jeg igjen på TV, denne gangen hos Eurosport.

Etter hvilen startet TIL best, men etter ti minutter kom det en grusom kalddusj. Et frispark endte via Gamstens hode i mål, og hjemmelaget hadde tatt en ikke spesielt fortjent ledelse. Etter dette ble det bare verre og verre å være på bortetribuna.

Tromsø fikk noe senere ballen i mål, men det var tidlig vinket for offside. TV-Ekspertisen var delt på om dette var en riktig avgjørelse, men jeg som er totalt inhabil mener det nok var feil.

Følte vi oss ikke snytt fra før, så gjorde vi det iallfall på overtid. Odd-keeper Rossbach utnyttet til det fulle at keepere kan gjøre omtrent hva de vil så lenge de også er borti ballen, og regelrett overfalt Mushaga Bakenga! Dette endte med at sistnevnte måtte ut på båre. Her burde det vært straffe!

Å returnere tomhendt fra denne kampen føltes svært tungt, og jeg håper dommertrioen sover dårlig når de har fått sett repriser av situasjonene hvor de dømte mot «Gutan».

Stoppen - Vikersund 10-0

Etter formiddagens opprykksdrama tok jeg turen til Lier, hvor Stoppen som alt var klare for opprykk fra 5. divisjon tok imot Vikersund til siste serierunde. Vikersund kunne med litt utur bli tatt igjen av sine konkurrenter i bunnstriden, og dermed rykke ned.

Etter å ha sittet i bilen og varmet meg litt gikk jeg opp til stadion hvor den siste av kampene i anledning «Stoppendagen» pågikk, og sørget for å kjøpe meg noen lodd i det fantastiske lotteriet klubben hadde stelt i stand. Jeg tuslet deretter inn på baneområdet, og oppdaget til min store glede at rett over fra innbytterbenkene sto det en enkel liten benk jeg kunne innta.

Før avspark fikk Stoppen overrakt KM-pokalen fra en representant fra NFF Buskerud. Denne seremonien gikk veldig raskt, og dermed startet kampen flere minutter før planlagt. Hjemmelaget stilte med flere gamle storheter på banen. Peter Kovacs (ex Tromsø, Viking, Strømsgodset, Odd, Lierse, Sarpsborg 08), Thomas Sørum (ex Strømsgodset, Haugesund, Helsingborg) og Magnus Sylling Olsen (ex Aalesund, Sarpsborg 08, Mjøndalen) var blant de 11 utvalgte fra start, så det var ingen tvil om at her fantes det rutine tilgjengelig.

Det ble raskt klart at vi her hadde med en kamp mellom topp og bunn i divisjonen å gjøre, og før fem minutter var spilt kom kampens første mål etter et flott raid på Stoppens høyrekant.

Etter 13 minutter syntes Vikersund det var synd og skam at bare hjemmelaget skulle få oppmerksomhet for stjernene sine, så de byttet inn Vegard Hansen (Mjøndalen-trener, ex Strømsgodset, Kongsvinger, Bristol City). En svale gjør ingen sommer, sies det, og Hansens inntreden fikk heller ingen stor påvirkning verken på utetemperaturen eller på stillingen på måltavla.

Hjemmelaget fortsatte å dominere det som skjedde på kunstgresset, og før halvtimen var spilt sto det 2-0. Knappe ti minutter før pause kombinerte så to av de gamle heltene i Stoppens angrep. Kovacs spilte Sørum gjennom, og det sto 3-0, en stilling som sto seg til pause.

I pausen avla jeg en kort rapport til Schau og Aune, samtidig som speaker kunngjorde hvem som hadde vunnet hva i lotteriet (Jeg vant ingenting).

Da andre omgang kom i gang kom 4-0 etter bare knappe fem minutter, og så raskt etterpå at speaker gikk glipp av det kom også 5-0.

Det var nå opplagt at Vikersund umulig kunne klare å få annet enn i beste fall et trøstemål med seg fra Lier stadion, og da de like før det var spilt ti minutter av omgangen fikk inn en corner trodde nok mange at det var det de hadde fått. Til store protester viste det seg at assistentdommer hadde vinket for offside, og dermed måtte de rødkledde vinke farvel til scoringen de trodde de hadde sikret.

I det 60., 61. og 67. minutt kom så mål nummer 6, 7 og 8 for Stoppen, og ikke lenge etter ble det ropt etter nummer ni. Det som skjedde var at keeper tok ballen helt på streken, og jeg ser ikke bort g fra at store deler, og kanskje hele, ballen var inne. Assistentdommer hang her ikke helt med, og det var umulig for ham å vite sikkert om den var inne eller ei, siden han var iallfall ti meter unna dødlinja da dette skjedde.

Dette fikk heldigvis ingen betydning, da 9-0-scoringen kom like etterpå, og like før kampen var ferdigspilt kom også 10-0. Stoppen viste med all kraft hvorfor de var blitt seriemestere, mens Vikersund hadde max uflaks med de andre bunnlagenes resultater, og endte sesongen på nedrykksplass.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Vestfossen - Kvik Halden 1-2

Brukte lørdagen til en utflukt til Buskerud, og først ut var en av de avgjørende kampene i 3. divisjon avdeling 2. Tabellsituasjonen før siste serierunde tilsa at ved seier over Vestfossen ville Kvik Halden rykke opp, mens ved uavgjort eller tap var de avhengige av at ikke Eidsvold Turn tok poeng mot allerede nedrykksklare Bjørnevatn.

Etter å ha blitt litt lurt av Google Maps tidsestimat (Jeg hadde aktivert «Unngå motorveier») ankom jeg Strandajordet idrettspark over en time før avspark. Heldigvis var det åpent på klubbhuset, så jeg kunne gå inn og beundre deltakerdressen til Sidsel Ekholdt fra OL 1972, samt spise en fremragende vaffel mens jeg ventet på avspark.

Da kampen like før klokken 12 ble sparket i gang var en busslast med haldensere ankommet, og i to plussgrader og en bitende sur vind gjorde de sitt beste for å heie sine rødhvitstripete helter fram mot seier. Sammen med en del mer sedate hjemmefans, og et par groundhoppere, fikk vi se hjemmelaget gjøre et dobbeltbytte alt etter ett minutts spill. Dette fordi Vestfossens B-lag hadde en viktig kamp for å redde plassen i 5. divisjon senere på dagen, og ved å ikke starte med disse to, men bytte dem inn, ville de også være tilgjengelige for spill for andrelaget.

Det ble raskt klart at Kvik Halden mente alvor med sitt forsøk på å rykke opp. men tross angrep etter angrep etter angrep lyktes det dem ikke å få ballen i mål. Skuffelsen var derfor enorm både blant spillere og supportere da det etter bare 7 minutters spill ble scoret i motsatt ende av banen.

Resten av omgangen handlet det meste om gjestene, men fortsatt kom ikke ballen seg i mål. Samtidig var hjemmelaget smått framme med kontringer, uten at det lyktes for dem heller å skaffe seg flere oppføringer i målprotokollen. Like etter det såvidt kom noen snøkorn blåste dommeren for pause, og spillerne flyktet til garderobene for å varme seg litt.

I pausen ble det kunngjort at Strandajordet fra neste sesong av (Noe speaker glatt ignorerte og i stedet innførte med umiddelbar virkning) skal hete RVS-parken, etter en sponsoravtale som nå var inngått.

Etter pause var spillet jevnere enn det hadde vært i første omgang, og igjen var det hjemmelaget som først fikk ballen i mål. Til hvittrøyenes store frustrasjon blåste dommeren motsatt vei, og det sto fortsatt 1-0. (Jeg trodde først dette var for angrep på keeper men bildene jeg tok av situasjonen viser at det må ha vært en offside det ble vinket for)

Så, etter drøye tjue minutter, ikke lenge etter den annullerte VIF-scoringen, smalt det i Vestfossen-målet. Kvik scoret, og vi fikk se haldensere feire som de aldri hadde feiret før.

7 minutter senere var så kampen snudd! Kvik Halden scoret igjen, og hadde nå sikret opprykket på egenhånd, dersom de bare klarte å holde på ledelsen ut kampen.

Ingen skal beskylde Vestfossen for ikke å prøve. Selv om de selv ikke hadde noe å spille for ga de alt, og det ble faktisk litt ampert i sluttminuttene, men det ville seg ikke. Etter en rekke korte cornere og andre tiltak fra gjestenes side uten annet formål enn å bruke mest mulig tid kunne spillere, trenere, supportere og alle andre haldensere feire som gale da dommeren endelig blåste av kampen. Selv tok jeg turen videre til en ny kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

(PS: Eidsvold Turn klarte ikke å vinne sin kamp i Bjørnevatn, så faktisk ville Kvik også tatt opprykket med uavgjort på Strandajordet)

Sprint/Jeløy 2 - Drøbak-Frogn 2 (11-3)

Siste serierunde i 5. divisjon Østfold, og etter nøye overveielser landet jeg på at jeg skulle ta turen til et av de stadionene det ville gå kjappest å komme seg hjem fra etter kampen, Refsnesbanen på Jeløya i Moss.

Etter å ha lokalisert banen foretok jeg en noe kreativ parkering, og tuslet spent de få meterne mot kunstgresset. Tabellsituasjonen før kampen var slik at bortelaget med en storseier kunne snappe den andre opprykksplassen fra Moss 2, dersom de samtidig tapte sin kamp mot allerede opprykksklare Kvik Halden 2. Målforskjellen som i så fall måtte hentes inn var på hele 15 mål, så sjansene for dette var ikke akkurat store, men heller ikke uoppnåelige.

Da kampen kom i gang skulle man tro situasjonen var den motsatte, at det var hjemmelaget som kunne klare å rykke opp. Det var de blå som styrte alt som skjedde på banen i starten, og det var velfortjent da 1-0 kom etter 10 minutter. Mindre fortjent var det heller ikke da 2-0 kom fire minutter senere.

Etter dette klarte faktisk gjestene å krige seg inn i kampen, og etter 25 minutters spill ble mitt postulat om at det ofte lønner seg å klarere nok en gang bekreftet, da den forløsende klareringen aldri kom, noe som endte med et reduseringsmål til de rødkledde fra Follo.

Hjemmelaget var nå litt rystet, men klarte etter hvert å ta tilbake initiativet i kampen, og i den sure trekken kom de siste 8 minuttene før pause først 3-1, før også 4-1 kom før lagene kunne gå i garderoben og varme seg litt. Noen dommergarderobe hadde de tydeligvis ikke på Refsnes, for dommerne ble stående mellom innbytterbenkene og hutre hele pausen!

Da lagene kom tilbake etter pause sto jeg bak det målet gjestene skulle prøve å score i, og da hjemmelagets keeper så meg der utbrøt han «Er det du som er breddekongen?» Man blir tydeligvis kjent av å være på podkast!

Selv om rapportene fra Moss 2-kampen ikke tilsa at man skulle få den hjelpen som trengtes fra haldenserne hadde tydeligvis gjestene bestemt seg for at de skulle fullføre sesongen med stil. Fra avspark tok det bare tre minutter før de hadde fått et reduseringsmål, og med 4-2 levde kampen igjen.

Hjemmelaget virket nå regelrett rystet, og 8 minutter etter pause fikk en av de rødkledde legge ballen til rette før han fra omlag tjuefem meters hold fyrte av et skudd som gikk over keeper og i mål. 4-3!

Etter en times spill hadde tydeligvis hjemmelaget skjønt at det ennå var en omgang igjen av sesongen, og herfra og inn handlet det meste som skjedde på banen om dem. Først kom 5-3, før 6-3 kom noen minutter senere etter en kontring som aldri tok slutt. På tredje forsøk satt endelig ballen i mål.

7-3 kom så, før hjemmelagets spiller nummer 7 i løpet av det som ifølge tidskodene på tweetene mine må ha vært bare såvidt over tre minutter lagde hat-trick!

Knappe 10 minutter før full tid kom 11-3-scoringen, og herfra og inn skjedde det ikke stort annet enn at begge lags spillere til stadighet spurte dommeren hvor mange minutter som gjensto.

Kampen endte 11-3 (Og ikke 10-3 slik jeg hørte en av hjemmelagets spillere si til noen unger som lekte mellom banen og garderoben), og jeg holdt høyt tempo mot bilen for å få tint opp mine stivfrosne fingre og komme meg hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Toppfotball!

Onsdag 26.10. var undertegnede gjest i podkasten «Toppfotball», hvor jeg logisk nok skulle snakke om breddefotball. Den kan du høre på pippa her:

Tenkte at jeg skulle publisere her svarene på noen av de spørsmålene som kom inn på twitter som jeg ikke fikk besvart på lufta.

Hvorfor er Romerike så mye bedre enn de andre stedene det spilles breddefotball?

— Lokalfotballen (@Lokalfotballen) October 22, 2018

Hovedgrunnen her er nok deg, Espen! Hadde alle kretser hatt like engasjerte folk som det du er for Akershus, så hadde fotball-Norge vært et enda bedre sted!

Hvor mye penger regner han med å ha brukt i snitt per mnd/år (mtp drivstoff, mat/drikk/breddesnadder og inngangsbilletter)? Hvor mange kilometer har han reist for å se breddefotball i år? Og hvilke steder har best «sjarm» og breddesnadder? Hvilke breddeklubber har dyrest billett?

— Kim Underberg Rolund (@KimRolund) October 23, 2018

Vil helst ikke tenke på hvor mye penger jeg bruker til de tingene du spør om og hvor mange km jeg har reist. Ofte når jeg skal et sted et lite stykke utafor Oslo synes jeg jo også det blir kjedelig å kjøre samme vei fram og tilbake, så jeg legger gjerne inn noen ekstra km på turen for å få sett meg litt rundt.
Sjarm og breddesnadder var jeg innom i podkasten, når det gjelder prisnivå har jeg ikke noen statistikk, men jeg tenker at for 2. divisjon skal man ha svært gode fasiliteter for å ta mer enn 200, mens 150 egentlig er mer etter min smak, for 3. divisjon synes jeg 100 er et passe tak, og for 4. divisjon 50. Tror ikke jeg har vært på noen kamper under 4. divisjon i Norge hvor man tok inngangsbillett, men i Sverige har jeg opplevd det helt ned på nivå 8, altså tilsvarende norsk 7. divisjon. (40 kroner, og med de fasilitetene de hadde der, så var det helt greit). I Latvia var det ikke noe billettsalg på den kampen jeg var på nivå 3.

Nå som Stålkam snart er historie (som fotballag), hva er all-time Stålkam XI?

— Gøran Opa. Pedersen (@Opanashchuk) October 22, 2018

Vet ikke om jeg tør å sette opp en XI, men Børge Josefsen, Martin Bjørnbak, Jan Egil Brekke, Andrej Jefremov, Arnstein Espervik, Stian Celius, Roar Michalsen og Frode Fagermo er definitivt spillere jeg ville hatt med i vurderingene mine.

Er jeg den eneste som teknikken har fuska for i 2018? (Stabæk 2-Grorud)

— Kenneth Kandolf Haug (@KennethKHaug) October 22, 2018

Kan trøste deg med at det definitivt er flere enn deg som sliter litt med teknikken ved banekanten rundt omkring. Spesielt er stadionur en evig kilde til problemer.

Hva er det lengste han har strukket seg for å få sett en fotballkamp? Vil også høre noe pent om Selfors, både som bydel og fotballag, og vite hvorfor Rana FK blir et elitelag på sikt.

— Sindre Kolberg (@kolberg96) October 22, 2018

Har mange ganger gjort ganske mye for å få sett en kamp når jeg først var et sted. Var kanskje ekstra ekstremt da jeg var i Kristiansund i høst for å se TIL-kamp, og leide bil for å komme meg til Averøya (100 kroner i bompenger hver vei) for å se fjerdedivisjonskamp der før eliteseriekampen.
Har ikke så mye bra å si om Selfors, anna enn at det faktisk er et av svært få lag jeg husker å ha spilt mot i min egen aktive spillerkarriere på miniputtnivå midt på åttitallet. Husker spesielt at de hadde en spiller som var kjent for å være rå. (Han havna senere i verdenstoppen i kickboksing!)

Er Romania det vakreste landet han har sett breddeball i? Og treffes vi i Transylvania neste år? (det siste er et retorisk spørsmål - svaret er ja)

— Trym (@HognerX) October 23, 2018

Norge er det vakreste landet jeg har sett breddefotball i, men Romania er nok på en andreplass :D Om vi treffes i Transylvania kommer helt an på når det er snakk om, jeg tar gjerne turen, men avhenger av at det ikke krasjer med jobb eller tromboneforpliktelser.

Hvordan går dette opp i opp med hverdag, jobb osv.?

— Daniel Gundhus (@Daniel_Gundhus) October 22, 2018

Ble en gang spurt på twitter i forbindelse med at jeg skrev om kamp-planen for de nærmeste dagene om jeg var singel, og det kunne jeg på det sterkeste bekrefte. I år har juni, august og oktober vært de månedene med flest kamper, og dette skyldes rett og slett at da har jeg hatt minst andre ting å gjøre. Grundig planlegging viktig, Groundhopper-appen uvurderlig.

Hvordan var vaflene i Idrettsparken i Moelv, og hva er din analyse av dobbeltoppgjøret Moelven-Søndre Land? I 2019 anbefaler vi en tur til Brufossbana, hjemmebanen til @NrosetAlag der de ofte serverer popcorn i kiosken.

— Løkkapodden (@lokkapodden) October 24, 2018

Moelven leverte absolutt godkjent på vaffelfronten.
Moelven-Søndre Land var en av tre kamper denne sesongen der jeg ser oppgjørene begge veier (De andre er TIL-Glimt og TIL-Sarpsborg), og det var vel ingen tvil om at Moelven var det klart beste laget av disse to. At de klarte å sose bort seieren i bortekampen i Hov er rett og slett et mirakel.
Ikke så veldig fan av popcorn, men IØ fotballkrets får definitivt noen besøk fra meg neste år også. Håper bare at det blir flere langturvennlige kamptidspunktet, sånn at det går an å få sett to-tre kamper på ulike baner i løpet av en dag. Avspark 12-15-18 hadde vært ideellt.

Hvilke dager i uka bør breddefotball spilles på? I Østfold spilles det nesten all fotballen på lørdag klokka 16 mens det er få kamper tirsdag, onsdag og torsdag.

— Kenneth Sørensen🇳🇴 (@KennetSorensen) October 24, 2018

Breddefotball er, som toppfotball, best i helga, men jeg ser at skal man få kabalen med banekapasitet, andrelag som spiller dagen derpå, antall dommere til å gå opp, så må man også bruke de andre dagene i uka. I Oslo er det i stor grad sånn at mandag= 7. div, tirsdag = 4. div, onsdag = 6. div, torsdag = 5. div, fredag = 9. div, søndag = 8. div. Jeg _TROR_ dette er ei ordning som har bestått lenge, og gir jo en forutsigbarhet i kamptider. Tenker ellers at det hadde vært fint om de lagene som uansett ikke får noe særlig med tilskuere (sorry, men sånn er realiteten) kunne tørre å tenke noe mer utradisjonelt på kamptider (formiddagskamper i helgene, lørdagskveldskamper). Det er faktisk såpass med fotballnerder rundt omkring at dersom kampen din er den eneste som spilles på et gitt tidspunkt, da øker sjansene for at du mangedobler tilskuertallet fra 3 til 12!

Underveis i sendinga ble det flere ganger henvist til oversikten over kamper jeg har sett i 2018, den finner du her.

Fant ut at jeg også måtte se litt på hva jeg egentlig hadde snakka om i løpet av sendinga, og i løpet av sendinga ble disse klubbene og/eller personene nevnt enten av meg eller som et direkte svar på noe jeg sa:

Tronvik

Moss 2

Skjetten

Tromsø

Blaker

Aurskog/Høland

Skjetten 4

Bøn

Fjellhamar 3

Lokalfotballen

Skedsmo

Bjørnevatn

Moelven 2

Jørstadmoen

Redalen

Trøgstad/Båstad

Drøbak/Frogn 3

Jerv

Arendal

Kjelsås

Senja

Skiptvedt

Tistedalen 2

Årvoll

Høybråten/Stovner

Marius Dahl

Askim

Rilindja

Råde

Stålkameratene 

Mo IL

Rana FK

Ørn

Mjøndalen

Jarl

Vigør

Drøbak/Frogn

Meldal

Kirkenes

Frigg

Sotra

Fyllingsdalen

Sigurd Rushfeldt

Lise Klaveness

Lars Tjærnås

Gjermund Åsen

Øystein Homelien/Powertech

Bøn

Fenstad

Haga

Varpe

Hurdal

Linderud

Rufus

Skaubygda

Skogbygda

Skånland

Tom Høgli

Oslo postorkester

Sander

Grei

Husøy/Foynland

Åkrene

Henningsvær

Åskollen

Birkebeineren

Åmotfors

Tune

Kolbu/KK

Nordre Land

Fauske-Sprint

Heggedal

Fremad Famagusta

Nesodden

Magnus Carlsen

Mosjøen

Thomas Drage

Da  vil jeg  bare takke alle som sendte inn spørsmål, og alle som har kommet med gode ord etter å ha hørt sendinga. Vi sees på en eller annen breddekamp!

Tronvik - Moss 2 (1-6)

En sjelden frimandagskveld satte jeg kursen sørover, og ankom etter hvert Nøkkeland skole på Kambo utenfor Moss, der Tronvik for anledningen skulle ta imot naboene fra Moss 2. Grunnen til at kampen ble spilt her og ikke på Jeløya var visstnok noe arbeid med undervarmen på det vanlige stadionet.

Sammen med omlag 30 andre fikk jeg se gjestene komme best i gang, til glede for flesteparten av de frammøtte. Den første virkelig store sjansen var det hjemmelaget som kom til etter rundt fem minutters spill da en av de kjappe spillerne foran hos Tronvik overrumplet Moss' offsidefelle og stormet alene mot mål. Dessverre for de lyseblå brukte han for lang tid på å få avsluttet, så det ble ikke noe ut av dette, men vertene hadde nå vist at de ikke hadde tenkt å la seg skalte og valte med av de gule som jaget opprykk på første forsøk etter fjorårets misere.

Etter ti minutters spill var en Moss-spiller uheldig og tråkket på/snublet i ballen, noe som isolert sett burde vært bra for Tronvik. Det som ikke var bra var at denne snublinga førte til at han skled inn i foten til Tronviks nummer 7, som ble liggende og vri seg i smerter. Helt klart uforskyldt, men det førte til at Tronvikspilleren måtte byttes ut, noe som nok ikke var i trenerens plan for kampen.

Tjue minutter måtte vi vente i den sure vinden før vi fikk kveldens første scoring, og da var det faktisk hjemmelaget som mot spillets gang tok ledelsen. En av spillerne fikk ballen på rundt 30 meter. Upresset fikk han god tid å sikte, og fyrte av et lekkert langskudd som  havnet rett i mål!

Moss-reservene hadde nå fått blod på tann, og det tok bare fem minutter før et godt angrep endte med  utligning da et fint innlegg ble minst like fint headet i bue over keeper.

Etter en halvtimes spill ble det 1-2, også dette som resultat av et angrep hvor Tronvik-forsvaret ikke hang helt med, og deres rop om offside fikk bare en kald skulder fra dommerteamet.

Relasjonene i Moss' angrepsspill ble bare bedre og bedre, og det var langt fra ufortjent da de fem minutter før pause gikk opp i 1-3, og da også 1-4 kom mistenker jeg at hjemmelaget var greit happy med at de fikk et kvarter å summe seg på.

Etter pause tok det bare et par minutter før ballen igjen var i mål, men denne gangen hadde assistentdommer armen oppe, så Tronvik slapp med skrekken. Første halvdel av omgangen var generelt ikke så veldig spennende, høydepunktet var nok da banen plutselig ble røyklagt i et kort øyeblikk. Det dreide seg ikke om pyro fra borte-ultrasene (som hadde en snittalder som tilsa at antall oldebarn var et gangbart diskusjonstema på tribuna), men derimot om en moped som kjørte forbi og la igjen en umiskjennelig eim av totaktsolje.

Med 20 minutter igjen på dommerens klokke fikk vi igjen en scoring. Tronvik-keeperen hadde tross resultatet en svært god kveld, og leverte flere flotte redninger. Denne gangen ga han en retur, og angrepet rullet dermed videre fram til det sto 1-5.

Like før slutt var det igjen Tronviks keeper som sto i fokus. Moss 2 dominerte nå spillet helt, og hjemmelagets spillere skylder definitivt keeperen en pils ellerno som takk for at ikke resultatet ble verre enn det ble. En vanvittig sjanse førte først til en helt ekstrem redning, men også denne gangen ble det gitt retur, og en enda bedre sjanse som på mirakuløst vis ble reddet også den!

To minutter før full tid måtte Tronvik så på nytt gi tapt. Et skudd keeper trodde han hadde kontroll på fikk en ørliten retningsforandring, og sluttresultatet ble dermed fastsatt til 1-6 før vi som var tilstede kunne haste avgårde for å få varmen i oss igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Skedsmo - Bjørnevatn 6-1

I forkant av en korpskonsert jeg skulle spille lørdag kveld innså jeg at jeg hadde tid til å få med meg en kamp i nest siste serierunde i tredjedivisjon. Valget falt på oppgjøret Skedsmo - Bjørnevatn, to klubber som alt hadde rykket ned før kampen.

Ved ankomst så jeg at det var kommet godt med bortesupportere, og det viste seg at BIL-spillerne varmet opp med trøyer med nr 12 på  som en hyllest til sine trofaste «12. menn». Sånt liker jeg!

Da kampen kom i gang var det vertene som startet friskest, og i løpet av de første minuttene hadde de flere ENORME muligheter som på uforklarlig vis ble satt utenfor mål. Vi som så på kunne ikke gjøre annet enn å riste på hodet og undres hvordan det vi var vitne til var mulig!

Rett før halvtimen var spilt ble jeg oppringt av NRK Sport som ville ha en rapport, og mens jeg ventet på at låta som ble spilt da de ringte skulle bli ferdig kom 1-0 etter en corner.

Så, mens jeg var på lufta kom i rask rekkefølge både 2-0 og 3-0, og mye tydet på at kampen nå var avgjort. Jeg holdt likevel muligheten åpen for at finnmarkingene kunne komme tilbake dersom de holdt nullen til pause og fikk en scoring selv tidlig i andre omgang.

Slik skulle det ikke gå, det siste som skjedde før dommeren sendte spillerne til garderoben for et kvarters avbrudd var at hjemmelaget økte til 4-0 etter en fin prestasjon av Christoffer Blix.

I pausen ble Skedsmos barne- og ungdomslag som hadde blitt kretsmestere i sine serier hyllet av de frammøtte, noe som medførte at i andre omgang var det betydelig mindre publikum på kampen, da mange av både spillerne på disse lagene og deres foreldre forlot stadion. Synd at det er slik.

I første omgang tok det rundt en halvtime før første scoring kom, og det gjorde det også i andre, og nå kom målet rett etter jeg var på lufta med NRK Sport. Med 5-0 var det ikke lenger noe spørsmål om seier eller ikke, men om gjestene fra nord ville få et trøstemål eller ei.

Etter 87 minutter fikk Kabamba Tumba Kalabatama endelig gitt bortesupporterne noe å juble for! Et fint innlegg ble enkelt ekspedert i mål, noe som fikk en av de fremmøtte med blått og gult skjerf til å rope «Kom igjen, bare fire til nå!».

Om det var frykten for at det skulle komme fire til som slo til vet jeg ikke, men på overtid hamret Farid Rahim inn et frispark fra seksten meter, og sluttresultatet ble dermed 6-1, akkurat som sist jeg så Bjørnevatn spille på Østlandet.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Skiptvet - Tistedal 2 (2-3)

Hadde egentlig tenkt å bruke tirsdagskvelden på opprykkskampen Mysen - NMBUI, men etter det tragiske drapet i Oslo natten før ble den kampen utsatt av hensyn til hjemmelagets spillere som var nært knyttet til drapsofferet. Jeg tok derfor i stedet turen til Skiptvet for å se nedrykksdramaet mellom Skiptvet IL og mine gamle kjenninger fra Tistedal 2.

Utgangspunktet for kampen var ganske enkelt: Seier med to eller flere mål til Skiptvet, samtidig som Hvaler ble slått av Skogstrand, og Skiptvet beholdt plassen, mens TTIF2 og Hvaler rykket ned. Alle andre resultater ville medføre nedrykk for hjemmelaget. Det var tydelig at det var mobilisert godt i Meieribyen for å støtte laget i kampen, og omlag 50 personer var klare på tribuna da kampen startet på et dis- og røyk(ikke pyro, men ved)-fylt stadion.

En liten kuriositet var det at inne på klubbhuset var det et sangkor som hadde øvelse, så speakerne var henvist til å sitte ute på balkongen. Da det ble påpekt fra banen at volumet på lyden fra speakerne var noe lavt måtte de pent vente til koret tok pause i øvelsen før de kunne gå inn for å skru opp lyden!

Da kampen kom i gang var det tydelig at begge lag var tente, og det gikk ikke mange minuttene før vi hadde fått sett gode prestasjoner fra bakerste mann i begge ender av banen. Når det gjaldt gjestenes keeper var det å se hans gode prestasjoner en slags skrekkblandet fryd, da han flere ganger tok store sjanser langt utenfor sekstenmeteren, men han kom seg hver gang trygt unna.

Like før omgangen var halvspilt kom det så en scoring! Et fint angrep kulminerte med at hjemmelagets kaptein banket ballen i mål, og etter dette begynte det å bre seg en del frustrasjon blant tistedølene. Det ble ikke flere mål før pause, men det var med dempet optimisme lagene gikk i garderoben, da rapportene fra Skogstrand tilsa at Hvaler ledet der.

Noen få minutter etter avspark i andre omgang gjorde Tistedals-keeperen nok et forsøk på en klarering langt utenfor sekstenmeteren, men denne gangen gikk det ikke så bra som de gangene han gjorde det i første omgang. Jeg sto for langt unna til å se i detaljer hva som skjedde da han felte en motstander på omlag 25 meter, men ut fra reaksjonene fra (hjemme-)publikum kan han visst være glad kortet dommeren viste ham var gult og ikke rødt.

Like før det var spilt 52 minutter kom så utligningen. Keeper gjorde en god redning, men returen ble lagkameratene hans for sene til å plukke opp, og den ble kontant satt i mål.

Etter 64 minutter smalt det så igjen i motsatt ende av banen. Keeper hoppet etter ballen, men oppnådde ikkke stort annet enn å feie ned av hjemmelagets spillere. Dommer skrittet opp 11-metersmerket (Hvorfor har egentlig ca ingen kunstgress baner avmerket straffemerke?) og straffen ble sikkert satt i mål. Samtidig var det kommet rapporter om at Skogstrand hadde snudd sin kamp, så nå lå alt til rette for at vinneren av kampen her kunne komme over nedrykksstreken.

Ikke lenge etter dette fikk en av Tistedalens spillere en stygg smell i ryggen, og etter å ha ligget lenge nede ble båra hentet ut av garderoben. Heldigvis ble den båret tom av banen igjen, mens spilleren sakte ble støttet av banen, og gikk i garderoben og ventet på ambulanse. Håper det går bra med ham!

Etter 84 minutter kollapset så alt for Skiptvet, som desperat jaget nok en scoring så de kunne passere TTIF på målforskjell. Dårlig kommunikasjon i forsvaret gjorde at keeper og to forsvarsspillere i et forsøk på å ta ballen endte med å smelle den i mål. 2-2, og veien til sjuendedivisjon virket plutselig uhorvelig kort for hjemmelaget.

Dommer varslet (noe overraskende lite etter det lange oppholdet i spillet pga skaden) at han ville legge til fem minutter og akkurat i det tilleggstiden startet ble også 2-3 scoret. Nå reiste mange i publikum seg og gikk, og selv om SIL-spillerne febrilsk prøvde å score nå skjønte nok de fleste at nå var det kjørt. Tilleggstiden ebbet ut uten flere scoringer, og slukørete måtte Skiptvet innse at neste års kamper blir i sjuendedivisjon.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Hønefoss - Elverum 3-2

Etter dagens første kamp tok jeg turen vestover langs E16, og etter en pitstop like utenfor Jevnaker kom jeg fram til Hønefoss og AKA Arena, hvor et av tidenes raskeste fall fra øverste til fjerde nivå i norsk fotball var i ferd med å fullbyrdes. På forhånd antok jeg at Elverum virkelig kom til å være gira på å vinne denne kampen, da de med seier ville ha et slags heng på opprykkskvalikplassen. HBK på sin side, var alt fortapte, og hadde intet annet enn ære å spille for.

Da kampen startet passet det som skjedde på banen fint inn i mine forventninger. Elverum skapte flere store sjanser, og da de etter 17 minutter tok ledelsen var det en av tidenes mest fortjente scoringer.

Det som skjedde deretter var noe av det merkeligste jeg har sett på en fotballbane. Østerdølene sovnet helt, og ikke bare slapp hjemmelaget inn i kampen igjen, men lot dem regelrett overta helt alt som skjedde ute på kunstgresset. Da halvtimen var spilt kom en noe heldig utligning, men da 2-1 kom fem minutter før pause, så var det rett og slett helt på sin plass.

Pausen brukte jeg til å skaffe meg en vaffel som var fullt på høyde med det beste i breddefotballen! Hønefoss er kanskje i sportslig krise, men på vaffelfronten leverer de! Fikk også hilst på Holeværingen-trener Frode Røste, som sto rett bak meg på tribuna og plutselig syntes han kjente igjen bakhodet mitt. Veldig trivelig!

Hønefoss er kanskje i sportslig krise, men på vaffelfronten gjør de det jævlig bra! pic.twitter.com/bUJC3yFJo4

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) October 14, 2018

Da andre omgang kom i gang var jeg spent på om Elverums trener hahdde fått brukt pausen til å vekke spillerne sine, men etter tre minutter ble det klart at det hadde han ikke gjort. Et forsøk på en kort variant på et frispark fra siden av Hønefoss' sekstenmeter endte med kontring, manglende klarering, og scoring!

Resten av andre omgang ble mer jevnspilt enn første hadde vært, men uten at Elverum-spillerne lot til å være i stand til å score igjen. Hjemmelagets menn, på sin side, lot til å være svært fornøyde med tomålsledelsen de hadde opparbeidet seg. Etter 57 minutter kom det et reduseringsmål fra Elverum, mer eller mindre ut av ingenting, men det ble med det.

Gjestene prøvde og prøvde å etablere et press som kunne føre til scoring, men stadig ble det gjort enkle feil, eller man valgte alt for vanskelige varianter, resultatet var uansett det samme, man mistet ballen, og HBK kunne nok en gang prøve å kontre.

Etter at tremålsscorer Hoven ikke overraskende var kåret til kampens spiller (Lurer på hvor han havner til neste år), og fire nervepirrende tilleggsminutter var det klart at Hønefoss endelig hadde tatt en trepoenger igjen, og spillerne kunne feire sammen med de 23 på «Fosseberget»s felt, og resten av de 667 som hadde kjøpt billett.  (I  hvert fall de av dem som var til stede, det tror jeg ikke var mer enn 4-500 i beste fall).

Bjerke - Lørenskog 2 (4-8)

Hadde tatt turen nordover langs riksvei 120, og kommet til Maura, hvor bygdas stolthet skulle ta imot rekruttlaget til Lørenskog. Da jeg kom fram så jeg til min store overraskelse en ranværing i full oppvarming! Tidligere Stålkameratene-spiller Andreas Fossmo hadde uten at jeg visste om det flytta sørover og begynt å spille for Lørenskog.

På en bane omgitt av flystøy og hestevrinsk fikk jeg se gjestene gå rett i angrep, og ta ledelsen alt etter 50 sekunders spill! Før kvarteret var spilt var ballen igjen i mål, men denne gangen hadde dommeren blåst for noe, så 0-1 sto seg helt til 26:40, da 0-2 kom etter litt laber innsats i hjemmelagets forsvar.

Kampens tredje mål trodde jeg vi fikk etter omlag 35 minutter, men det viste seg da at assistentdommer hadde flagget i været for offside. Dette fant Lørenskog-guttene ut at var for dårlig av dem, så de tok et nytt angrep som nesten var en reprise av det forrige, og etter 36 minutter sto det endelig 0-3.

Etter 40 minutters spill gjorde hjemmelaget en rekke bytter, men dette kunne ikke forhhindre at det igjen ble scoring etter 43:30, og lagene gikk til pause med 0-4 i dommerens bok. Selv tok jeg en tur i kiosken og testet vaflene, som var _helt_ nystekte! Meget bra!

2. omgang startet litt som den første, med en meget kjapp scoring, og igjen var det gjestene som var tidlig ute. 2:10 tok det fra avspark til vi hadde 0-5. For øvrig hadde hjemmelaget benyttet pausen til å bytte keeper.

Like før timen var spilt kom det så endelig et mål for laget fra Maura. Med en scoring i protokollen kunne man iallfall late som om opphentingen var startet, selv om 1-5 30 minutter før full tid skulle bli tøft.

Like etter at omgangen var halvspilt fant Lørenskog ut at nå var det på tide å virkelig drepe kampen, og i rask rekkefølge gikk de opp først i 1-6, deretter 1-7, og jeg begynte nå å lure på om det faktisk kunne bli tosifret!

Med rett under et kvarter igjen kom så Bjerkes andre trøstemål, men blåtrøyene skulle ikke ha noe av at målforskjellen deres ble forverret, så de repliserte raskt til 2-8.

Bjerke hadde likevel ikke gitt seg, så like etterpå kom 3-8, og noen minutter senere ble også 4-8 hamret inn bak Lørenskog-keeperen som hhadde hatt det svært rolig på jobb store deler av kampen.

4-8 sto seg ut kampen, men før det ble blåst av fikk vi se en enorm trippelsjanse til Lørenskog, der keeper først stoppa ballen på 12-13 meter, en forsvarer stoppet skuddet fra returen på 3-4 meter, og den siste muligheten ble blåst høyt over mål. Vi fikk også et forsøk fra en av Bjerkes spillere på en «hand of god»-scoring på en corner. Scoring ble det ikke, derimot ble det gult kort. Shit happens.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.