Utgangspunktet for kampen var ganske enkelt: Seier med to eller flere mål til Skiptvet, samtidig som Hvaler ble slått av Skogstrand, og Skiptvet beholdt plassen, mens TTIF2 og Hvaler rykket ned. Alle andre resultater ville medføre nedrykk for hjemmelaget. Det var tydelig at det var mobilisert godt i Meieribyen for å støtte laget i kampen, og omlag 50 personer var klare på tribuna da kampen startet på et dis- og røyk(ikke pyro, men ved)-fylt stadion.
En liten kuriositet var det at inne på klubbhuset var det et sangkor som hadde øvelse, så speakerne var henvist til å sitte ute på balkongen. Da det ble påpekt fra banen at volumet på lyden fra speakerne var noe lavt måtte de pent vente til koret tok pause i øvelsen før de kunne gå inn for å skru opp lyden!
Da kampen kom i gang var det tydelig at begge lag var tente, og det gikk ikke mange minuttene før vi hadde fått sett gode prestasjoner fra bakerste mann i begge ender av banen. Når det gjaldt gjestenes keeper var det å se hans gode prestasjoner en slags skrekkblandet fryd, da han flere ganger tok store sjanser langt utenfor sekstenmeteren, men han kom seg hver gang trygt unna.
Like før omgangen var halvspilt kom det så en scoring! Et fint angrep kulminerte med at hjemmelagets kaptein banket ballen i mål, og etter dette begynte det å bre seg en del frustrasjon blant tistedølene. Det ble ikke flere mål før pause, men det var med dempet optimisme lagene gikk i garderoben, da rapportene fra Skogstrand tilsa at Hvaler ledet der.
Noen få minutter etter avspark i andre omgang gjorde Tistedals-keeperen nok et forsøk på en klarering langt utenfor sekstenmeteren, men denne gangen gikk det ikke så bra som de gangene han gjorde det i første omgang. Jeg sto for langt unna til å se i detaljer hva som skjedde da han felte en motstander på omlag 25 meter, men ut fra reaksjonene fra (hjemme-)publikum kan han visst være glad kortet dommeren viste ham var gult og ikke rødt.
Like før det var spilt 52 minutter kom så utligningen. Keeper gjorde en god redning, men returen ble lagkameratene hans for sene til å plukke opp, og den ble kontant satt i mål.
Etter 64 minutter smalt det så igjen i motsatt ende av banen. Keeper hoppet etter ballen, men oppnådde ikkke stort annet enn å feie ned av hjemmelagets spillere. Dommer skrittet opp 11-metersmerket (Hvorfor har egentlig ca ingen kunstgress baner avmerket straffemerke?) og straffen ble sikkert satt i mål. Samtidig var det kommet rapporter om at Skogstrand hadde snudd sin kamp, så nå lå alt til rette for at vinneren av kampen her kunne komme over nedrykksstreken.
Ikke lenge etter dette fikk en av Tistedalens spillere en stygg smell i ryggen, og etter å ha ligget lenge nede ble båra hentet ut av garderoben. Heldigvis ble den båret tom av banen igjen, mens spilleren sakte ble støttet av banen, og gikk i garderoben og ventet på ambulanse. Håper det går bra med ham!
Etter 84 minutter kollapset så alt for Skiptvet, som desperat jaget nok en scoring så de kunne passere TTIF på målforskjell. Dårlig kommunikasjon i forsvaret gjorde at keeper og to forsvarsspillere i et forsøk på å ta ballen endte med å smelle den i mål. 2-2, og veien til sjuendedivisjon virket plutselig uhorvelig kort for hjemmelaget.
Dommer varslet (noe overraskende lite etter det lange oppholdet i spillet pga skaden) at han ville legge til fem minutter og akkurat i det tilleggstiden startet ble også 2-3 scoret. Nå reiste mange i publikum seg og gikk, og selv om SIL-spillerne febrilsk prøvde å score nå skjønte nok de fleste at nå var det kjørt. Tilleggstiden ebbet ut uten flere scoringer, og slukørete måtte Skiptvet innse at neste års kamper blir i sjuendedivisjon.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar