Skedsmo - Bjørnevatn 6-1

I forkant av en korpskonsert jeg skulle spille lørdag kveld innså jeg at jeg hadde tid til å få med meg en kamp i nest siste serierunde i tredjedivisjon. Valget falt på oppgjøret Skedsmo - Bjørnevatn, to klubber som alt hadde rykket ned før kampen.

Ved ankomst så jeg at det var kommet godt med bortesupportere, og det viste seg at BIL-spillerne varmet opp med trøyer med nr 12 på  som en hyllest til sine trofaste «12. menn». Sånt liker jeg!

Da kampen kom i gang var det vertene som startet friskest, og i løpet av de første minuttene hadde de flere ENORME muligheter som på uforklarlig vis ble satt utenfor mål. Vi som så på kunne ikke gjøre annet enn å riste på hodet og undres hvordan det vi var vitne til var mulig!

Rett før halvtimen var spilt ble jeg oppringt av NRK Sport som ville ha en rapport, og mens jeg ventet på at låta som ble spilt da de ringte skulle bli ferdig kom 1-0 etter en corner.

Så, mens jeg var på lufta kom i rask rekkefølge både 2-0 og 3-0, og mye tydet på at kampen nå var avgjort. Jeg holdt likevel muligheten åpen for at finnmarkingene kunne komme tilbake dersom de holdt nullen til pause og fikk en scoring selv tidlig i andre omgang.

Slik skulle det ikke gå, det siste som skjedde før dommeren sendte spillerne til garderoben for et kvarters avbrudd var at hjemmelaget økte til 4-0 etter en fin prestasjon av Christoffer Blix.

I pausen ble Skedsmos barne- og ungdomslag som hadde blitt kretsmestere i sine serier hyllet av de frammøtte, noe som medførte at i andre omgang var det betydelig mindre publikum på kampen, da mange av både spillerne på disse lagene og deres foreldre forlot stadion. Synd at det er slik.

I første omgang tok det rundt en halvtime før første scoring kom, og det gjorde det også i andre, og nå kom målet rett etter jeg var på lufta med NRK Sport. Med 5-0 var det ikke lenger noe spørsmål om seier eller ikke, men om gjestene fra nord ville få et trøstemål eller ei.

Etter 87 minutter fikk Kabamba Tumba Kalabatama endelig gitt bortesupporterne noe å juble for! Et fint innlegg ble enkelt ekspedert i mål, noe som fikk en av de fremmøtte med blått og gult skjerf til å rope «Kom igjen, bare fire til nå!».

Om det var frykten for at det skulle komme fire til som slo til vet jeg ikke, men på overtid hamret Farid Rahim inn et frispark fra seksten meter, og sluttresultatet ble dermed 6-1, akkurat som sist jeg så Bjørnevatn spille på Østlandet.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.