KFUM - Bryne 0-1

I tett tåke satte jeg kursen ut av Groruddalen tidlig onsdag ettermiddag, men før jeg var kommet fram til Ekeberg skinte sola! Jeg fikk parkert, og tuslet opp til det som før het Ekeberg KG 1 (hvor jeg har vært en gang før), men som nå er blitt KFUM Arena, mens det som egentlig heter KFUM Arena (hvor jeg har vært flere ganger før) nå kalles Ekeberg KG 1. Ikke meninga det skal være lett. Jeg ankom iallfall stadion et kvarters tid før kamp, og brukte tida inn mot kamp på å hilse på flere av det hyggelige vertskapet fra da jeg var på Bryne i fjor.

Med eksepsjonelt glisne tribuner (Ikke så veldig overraskende med avspark 1500) kom kampen i gang, og innledningsvis var det gjestene fra Jæren som hadde et lite overtak, men dette jevna seg fort ut. De virkelig store sjansene lot vente på seg, og det var egentlig et godt bilde av første omgang da dommer blåste pause og det fortsatt sto 0-0.

Jeg hadde brukt de siste minuttene før pause på å skaffe meg et par alt for dyre vafler, og inntok igjen tribuna klar for andre omgang. Ble nå stående sammen med faren til Bryne-stopper Kristoffer Hay, som ble mer og mer nervøs etter som kampen skred fram.

Jeg fikk like før pause et spørsmål på twitter om hvem som hadde vært best, og måtte da svare som sant var at lagene hadde vært ganske jevne, men dommeren hadde vært dårligst. Dette var et bilde jeg syntes forsterket seg utover i andre omgang, og flere ganger havnet den svartkledde i hardt vær for noen mildt sagt merkelige avgjørelser. Om noe skal sies til hans forsvar var det at ting jevnet seg ut etterhvert.

Med bare drøyt ti minutter igjen av kampen begynte jeg å frykte at min 11 måneder gamle rekke med kamper som ikke hadde endt 0-0 skulle ryke, og allerede hadde min statistikk med at alle kamper jeg hadde sett Thierry Dabove spille hadde han scoret i gått heden da han ble byttet ut like før timen var spilt.

Heldigvis fikk målrekka leve videre. I det 86. minutt lyktes Joacim Holtan som så mange ganger før med det han er blitt kjent for: Å score mål. Det sto 0-1 på scoringstavla, og var pappa Hay nervøs før dette ble han ikke mindre nervøs nå!

Etter over 5 tillagte minutter som ble veeeeeldig lange for jærbuene blåste dommeren endelig av kampen, og det kunne jubles for tre svært viktige poeng i bunnstriden i Obos-ligaen, mens jeg hastet hjemom for å hente litt greier før jeg dro videre til kveldens andre kamp.