Slöinge - IFK Bänared 2-4

Etter gårsdagens sprell hadde vi bestemt oss for å gå for hele tre kamper denne søndagen, så etter å ha fortært en deilig frokost innehaveren av Mattisgården hadde gjort klar til oss hoppet vi i bilen og satte kursen mot Falkenberg. Vi parkerte utenfor «Falcon Alkoholfri Arena» (Jada, jeg vet hvorfor den heter det, men det må da være universets verste sponsornavn?), men gikk bort fra det flotte stadionet og fant en kunstgressbane i enden av Kristineslätt, hvor det skulle spilles treningskamp mellom Slöinge og IFK-erne fra Bänared.

Ved ankomst kjente vi duften av grillmat, og så at det sto et stort telt utenfor ishallen like ved, hvor det lot til å pågå et kunstløparrangement. Det var dog fortsatt så tidlig på dagen at vi gladelig passerte dette hinderet og heller tok oss gjennom porten inn til banekanten, hvor det var i ferd med å bli gjort klart til avspark. Over en lukket kjøreport inn til området var det for øvrig piggtråd, noe som fikk Mattis til å utbryte at dette var jo som å være på Aspmyra!

Innledningsvis i kampen var vi ikke stort fler enn ti frammøtte som så på at spillet bølget fram og tilbake, men etterhvert var det de blåhvite som skal spille på nivå sju i år som tok føringen. De fikk seg riktignok et skudd for baugen da en av spillerne fikk seg en smell og måtte forlate banen, men da lagets kaptein i det 15. minutt tok et langt innkast som ble kjempet inn i målet var det på ingen måte en ufortjent ledelse.

Like før omgangen var halvspilt kom så også 0-2, og jeg mistenkte at det nå ikke var spørsmål om annet enn hvor stor bortelagets seier skulle bli. Flere scoringer fikk vi likevel ikke før pause, så dette var fortsatt stillinga da lagene tok seg en taktikkprat ved sidelinja, og Mattis la ut på en ekspedisjon for å inspisere naboarenaen.

Tilskuertallet steg stadig rundt kunstgresset, men da andre omgang startet var både Mattis og Ole Jakob fortsatt forsvunnet. Sistnevnte hadde et for så vidt gyldig ærend, men jeg og André var meget kritiske til Mattis' fravær. Begge de to savnete dukket etterhvert opp igjen, men da hadde alt hjemmelaget overlistet gjestenes forsvar, så i det vi passerte femti spilte minutter sto det 1-2.

Vertskapet fortsatte å male på i sine hvite trøyer, og i det min stoppeklokke passerte 57 minutter spilt lå ballen igjen i nettet bak IFK-keeperen. Tidligere nevnte lagkaptein var nå for å si det mildt lite blid!

Kampen lå nå og vippet en stund, før bortelaget igjen overtok initiativet. I løpet av ganske nøyaktig ett minutt fra 73 til 74 spilte minutter kom både 2-3 og 2-4, og herfra og inn ble det ikke noen større spenning. 

Publikumstallet fortsatte å øke, og det var nok tilslutt rundt femti personer som så de blåhvite vinne kampen 2-4, men det dukket like før oppgjøret var over opp noen G19-spillere fra to andre klubber også, så jeg mistenker at noen av de sist ankomne var tidlig oppmøtte publikummere til denne kampen.

Selv hoppet jeg og mine kumpaner igjen i bilen, og satte på ny kursen sørover, nå mot en seriekamp i utkanten av Halmstad.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.