Kampen var lagt til Elverum fordi de vinterlige forholdene ikke tillot fotball i Trysil, så for bortelaget ble det altså en gjenvisitt på banen de hadde spilt sin hjemmekamp i 1. kvalikrunde på. Jeg lokaliserte toalettene på klubbhuset og nyttet høvet til å kle på meg langt ullundertøy, før jeg igjen ruslet ut i vinterkulda. Eller, når sant skal sies var det ikke ulevelig kaldt ute nå, iallfall ikke så lenge man holdt seg der sola skinte. Sola var dessverre faretruende lavt på himmelen, så her var det nok bare å forberede seg på at det kom til å bli kaldere raskt.
Nybergsund viste raskt at de vil regnes som favoritter i årets 4. divisjon Indre Østland, og det meste foregikk foran Løtens mål. De helt store sjansene lot likevel vente på seg, og innimellom kom Løten på noen småfarlige visitter i vestenden av banen. Like før halvtimen var spilt ble en av de blåkledde felt under en slik visitt, og dommeren pekte på straffemerket. Straffeskytter Blaka (Burde ikke han spilt på Blaker?) satte ballen i mål, og noe mot spillets gang sto det 0-1.
Nybergsund lot seg ikke knekke av dette, og fortsatte å presse på, og noen minutter senere fikk de et hjørnespark som Løten aldri klarte å klarere. Spillet fortsatte dermed foran bortelagets mål i vel et halvt minutt før ballen endelig endte i nettet til 1-1. Vi var altså like langt i det 36. minutt.
1-1 sto seg til pause, og etter igjen å ha besøkt fasilitetene i 1. etasje på Elverums klubbhus rakk jeg såvidt innom kioskbordet ved enden av tribunen for å sjekke serveringstilbudet før andre omgang ble blåst i gang. Jeg gikk for et godt (men noe dyrt) kakestykke, før jeg tuslet mot bilen som jeg fornuftig nok hadde parkert med sikt mot banen, for å lure på meg en genser til. Etter å ha fått denne på meg slo jeg av en prat med et par løtninger (Det heter sikkert ikke det), før jeg igjen trakk ned mot banen for å utnytte de siste rester av dagslys til litt fotografering før det ble urimelig mørkt.
Det var fortsatt Nybergsund som var det førende laget, og da de like før det var spilt 69 minutter (Hei, Frank og Jonas) endelig klarte å ta ledelsen var det alt annet enn ufortjent. Etter som vi nå nærmet oss slutten av kampen fikk de mellom 50 og 75 frammøtte se vertskapet begynne å bruke usannsynlig lang tid på alt som kunne brukes lang tid på. Hos Løten-spillerne begynte det å bre seg noe frustrasjon, og jeg fryktet at vi kunne få noen ufine reaksjoner på tampen av kampen.
Jeg fryktet også at det skulle bli ekstraomganger, da jeg var alt annet enn klar for nok en kjempesen søndagskveld. Heldigvis for meg (men ikke for Løtens cupsjanser) ble begge fryktene jeg hadde slukket da Nybergsund gikk opp i 3-1 i det 87. minutt. Under to minutter senere kom også 4-1, og Løten så nå ut til å være helt i oppløsning.
Like før det var spilt to minutter av tilleggstiden trodde så alle 5-1 kom, men etter en samtale mellom dommeren og hans assistent ble målet annullert for offside, tross at en optimistisk trysling på tribunen prøvde å forklare dem at man ikke hadde VAR i cupens 2. kvalifiseringsrunde. Kampen endte dermed 4-1, og Løtens spillere kunne ikke gjøre annet enn å gratulere Nybergsund med avansement til 1. ordinære runde.
Selv satte jeg kursen videre mot hovedstaden, og kunne etter å ha kvittet meg med et horn, en tuba, litt slagverksutstyr, en baritonsaksofon og en kontrafagott dumpe ned i sofaen og konstatere at det som vanlig var bare dritt på TV-en.