Svene - Nybyen 3-4

Stakk litt tidlig fra jobb i dag, dro hjem og laget en om jeg skal si det selv fremragende kyllingwok, før jeg hoppet i bilen og satte kursen vestover mot Lampeland. Hadde på forhånd funnet en obskur rute gjennom skogen mellom Bingen og Numedal, og denne innfridde virkelig! 18 km smal og svingete grusvei, hvor høydepunktet inntraff da en rovfugl fløy ut av skogen rett foran bilen min med et ekorn i klørne!

Kom etter hvert ut av skogen igjen, og ned til Lampeland, kommunesenteret i Flesberg kommune, hvor Svene IL skulle være vertskap i sjuendedivisjonsoppgjøret mot drammenserne i Nybyen BK.

På stadion (som hos NFF heter Stevningsmogen, mens på veiskiltet heter Stevningsmoen) så jeg raskt at det som virkelig var satsingsområde i disse traktene, det var skiskyting. Bak kunstgressbanen lå et flott skiskytingsanlegg, hvor det jevnlig smalt fra skytebanen, og innimellom suste ungdommer forbi på rulleski på den asfalterte løypa. Spesielle omgivelser for en fotballbane!

Da kampen kom i gang tok det bare knapt to minutter før de knalloransje fra Drammen tok ledelsen. 0-1 kom på en corner, som jeg ble litt for sen til å få med avsparket på på video.

Gjestene viste seg å være det beste laget utover i omgangen, og etter omlag ti minutter kom 0-2. før et svært passivt Svene-forsvar sto og så på at 0-3 kom like før omgangen var halvspilt.

Nybyen var det helt klart dominerende laget i første omgang, men Svene kom med noen kontringsbaserte sjanser innimellom, men enten ble de stoppet av gjestenes forsvar, eller så avsluttet de rett på keeper.

Da det nærmet seg pause sto jeg og tenkte at om Nybyen holder nullen til pause, så er kampen avgjort. Om det hadde blitt sånn får vi aldri vite, for umiddelbart før dommeren blåste til pause ble en orange corner snudd til en kontring og mål. 1-3 sto det altså i dommerens blokk mens jeg gikk bort og testet de lokale vaflene. (Som var veldig gode!)

Etter den korte pausen (Fra sjettedivisjon og nedover er det aldri noen som gidder å ta et helt kvarter pause) var det som om Svene hadde fått et helt nytt lag på banen. Alt som ikke funket i første omgang var plutselig blitt uendelig mye bedre, og etter just over 8 minutters spill betalte dette seg. Etter en tunnel som medførte et humoristisk «Jævla showoff» mot han som utførte den fra gjestenes benk rullet Svene opp hele veien og reduserte på nytt, 2-3.

Nybyen innså nå at de ikke kunne sove seg til en seier, og kviknet litt til igjen. Like før tre fjerdedeler av kampen var spilt kom så kampens store perle. En av de orange fikk ballen på 25-30 meter, dundret til, og fikk akkurat den duppen man alltid ønsker på sånne skudd. Ballen traff tverrliggeren og gikk inn, en virkelig perlescoring til 2-4.

Gjestenes lagleder var svært ivrig på sidelinja, og fikk mye misnøye rettet mot seg for sin åpenlyse kynisme. Flere ganger når hjemmelaget var i ferd med å få i stand en kontring hørte man ham oppfordre sine spillere til å ta det gule kortet, men i de fleste tilfeller løste spillerne det på en langt mer elegant og ikke minst sportslig måte.

Da reduseringen til 3-4 kom et kvarter før slutt begynte det å bre seg en del frustrasjon i Drammens-laget. Kunne de virkelig ende opp med å kaste bort en 0-3-ledelse? Frustrasjonen førte til litt av hvert, og det kom etter hvert flere gule kort. Jeg har verken spilt fotball på høyere nivå enn miniputt, eller tatt noe dommerkurs, men en ting vet jeg: Kaller du dommeren blind, da får du gult kort.

På overtid fikk en av Nybyens spillere sitt andre gule kort, etter å ha applaudert en dommeravgjørelse. Dette falt ikke i god jord, og han fortsatte å applaudere hele veien ut av banen.

Til tross for mye press i sluttminuttene, det kom ikke flere scoringer. Svene var nok skuffet etter den gode andreomgangen sin, men etter den svært gode førsteomgangen Nybyen presterte kan man ikke på noen måte si at det var ufortjent med borteseier i kveld.


Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Flisbyen - Fjellhamar 0-3

Etter en deilig omelett hoppa jeg i bilen og satte kursen sørover langs Øyeren, mot Trøgstad. «Vent litt,» sier du kanskje nå, «Flisbyen spiller da på Lillestrøm og ikke i Trøgstad?» Vel, jeg dro ikke hjemmefra for å se Flisbyen - Fjellhamar, jeg dro hjemmefra for å se Trøgstad/Båstad - Drøbak-Frogn 3. Ved ankomst på stadion i Trøgstad stussa jeg litt på at det bare var hjemmelaget som varma opp, og da oppvarminga deres gikk mot slutten tok jeg til vett og sjekket facebook. Der var det ca i det jeg passerte Fetsund på vei sørover blitt lagt ut beskjed om at bortelaget ikke kunne komme, så kampen var utsatt. Utrolig frustrert sjekka jeg kalenderen, og innså at jeg kunne rekke fram til Lillestrøm ikke mer enn ti-femten minutter etter avspark der!

Frustrasjonen over bomturen til Østfold hadde akkurat lagt seg da jeg svinget inn til Lillestrøm idrettspark, og lokaliserte banen hvor kampen ble spilt. På Twitter så jeg Fjellhamars konto meldte at det akkurat hadde blit 0-1 rett før jeg kom.

Jeg innså raskt at lysforholdene i kveld var mildt sagt utfordrende, da det var utrolig svake flomlys rundt banen. Det ble derfor en stor utfordring å fotografere, og min gode 35mm f1.8 viste seg å være det eneste som var mulig å få noe som lignet på skarpe bilder med.

Dette viste seg å være en kamp hvor gjestene fra Fjellhamar levde opp til favorittstempelet de hadde før kampen. Jeg tror nitti prosent av spillet jeg så i den halvtimen av førsteomgang jeg var til stede skjedde på Flisbyens banehalvdel.

Det var derfor ikke annet enn fortjent da ledelsen ble doblet fra 0-1 til 0-2 på et flott angrep som penetrerte de hvitkleddes forsvar etter omlag en halvtime.

Etter pause fortsatte de for anledningen svartkledde fra Lørenskog å dominere alt som skjedde på banen. Flisbyen prøvde seg med en og annen kontring, men det var foran deres mål det aller meste skjedde.

Etter 12 minutter havnet ballen endelig i mål, men som så mange ganger ellers i kampen ble Flisbyen reddet av at bakrekka lurte motstandernes angrep offside. Faktisk hadde jeg inntrykk av at en av Fjellhamars spillere var mer offside enn ikke første halvdel av andre omgang.

Et lite kvarter før kampen var over kom 0-3-scoringen, da gjestenes nr 7 endelig fikk overlistet offsidefella og elegant lobbet ballen over keeper som sto vel langt ute fra mål.

I sluttsekundene fikkk Flisbyen en siste sjanse, men da det heller ikke ble noe ut av den blåste dommeren av en kamp som aldri ble spennende, men likevel var fartsfylt og ikke så verst underholdende. I tillegg ble turen hjem mye kortere enn den ville blitt fra Trøgstad.

Oppsummering 27.8.18

Nok ei helg som ikke er ferdig før mandag kveld, og nok ei helg som ble veldig tung.

Lørdag gikk Stålkameratene på et kritisk tap mot Sortland, før Eintracht Frankfurt vant i serieåpninga i Bundesliga. Senere gikk TIL på en smell. Da blir det en fattig trøst at Juve slo Lazio samtidig.

Søndag tapte Nàstic, og mandag skjemte Manchester United seg ut.

LWLWLL er for dårlig!

Skaubygda - Holmlia 2 (9-1)

Vel hjemme fra «Slaget om Nord-Norge» kasta jeg meg i bilen i retning Nesodden, for å se litt åttendedivisjonsfotball på noe i våre dager så sjeldent som en grusbane. «Dalbanen», som er Skaubygdas hjemmebane tror jeg faktisk er den første grusbanen jeg ser seniorfotball på siden jeg så Åga - Mosjøen hjemme på Hauknes i 1996!

Kom fram akkurat i tide til avspark, men det tok nesten ti minutter før jeg og de knapt ti andre publikkummerne fikk se det første målet. Det var hjemmelaget som fikk æren av å åpne ballet da gjestenes Frode Bjerke overlistet bakrekka til Holmlia og alene med keeper ikke gjorde noen feil.

Samme mann fikk på nytt sjansen etter 18 minutter, men denne gangen må jeg innrømme at jeg er veldig i tvil om målet hadde blitt tellende dersom kampen hadde blitt spilt med assistentdommere. Min posisjon var ikke veldig god, men det så veldig ut som om han var offside denne gangen.

Like etter det var spilt 28 minutter fullførte så Bjerke, som de to foregående sesongene spilte M33-oldboys, hat-tricket sitt. Imponerende!

Bare et par minutter senere kom 4-0 på frispark, og det ble nå ganske klart at resten av kampen ikke kom til å handle om annet enn hvor stor seieren skulle bli.

Etter drøye 35 minutter gjorde Skaubygdas nr 11 en kjempeinnsats, og avsluttet det hele med et kanonskudd fra drøye tjue meter. 5-0.

7 minuter før pause fikk hjemmelaget igjen satt et frispark rett i mål, og 6-0 holdt seg til pause.

Pausen var rekordraskt overstått, det tok nok ikke mer enn 7 minutter før dommeren igjen blåste igang kampen, og om pausen var rekordrask var det neste målet til hjemmelaget ikke noe dårligere. Omlag 20 sekunder tok det før det sto 7-0, og da var det kanskje ikke så rart at vi fikk en liten banestorming (selv om banestormeren neppe var mer enn to år, og kontant ble plukket av banen igjen av sin mor).

Like før kvarteret var spilt etter hvilen kom så 8-0, da hjemmelaget fikk et straffespark.

Holmlia var egentlig ikke så dårlige som det kan virke ut fra tallenes tale, og de hadde nå sin beste periode i kampen. Ikke lenge etter en stor sjanse som endte med et skudd i tverrliggeren ble en av spissene felt innenfor sekstenmeteren, og den andre straffen for dagen gikk til de rødkledde og ble enkelt konvertert til dagens trøstemål.

Slik det skal være i en gruskamp kom det en del taklinger av typen som gjør at pyrisept-flaska nok måtte fram etter kampen, men det var på ingen måte en stygg kamp. Det ble likevel delt ut noen gule kort, men dette skyldtes nok først og fremst at nivået på spillerne i åttendedivisjon ikke er allverden, og ikke vond vilje.

Ti minutter før kampen var ferdig fyrte en blåkledd spiller av et skudd som traff tverra, spratt ned, og så ut. For meg så det umiddelbart ut som om den var inne, men dette var nok umulig for dommer å avgjøre, og det ble spilt videre. Skaubygda kloret seg fast innenfor sekstenmeteren og scoringen kom likevel bare noen sekunder senere. 9-1.

Så, like før slutt fikk hjemmelaget sjansen til å gjøre tosifret. Det ble ropt etter en spiller som ikke hadde scoret for laget ennå, og han kom for å ta straffesparket. Dommeren måtte før han var klar diskutere et eller annet med en annen spiller, noe stakkaren som skulle ta straffen ikke fikk med seg, så han skjøt den i mål, bare for å få beskjed om at siden dommer ikke hadde blåst gjaldt det ikke og han måtte ta den på nytt.

Ikke overraskende ble presset for stort da han skulle ta den på nytt, og denne gangen gikk den rett på keeper, og 9-1 ble dermed sluttresultatet i en underholdende, men alt annet enn fartsfylt kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Tromsø - Bodø/Glimt 1-2

Nok en gang var det klart for «Slaget om Nord-Norge», og vi var mange rød-og-hvitstripete som så fram til dette. I praksis var dette den eneste kampen med betydning i resten av sesongen etter forrige helgs nederlag, hvor vi mistet henget på medaljeplassene, samtidig som vi nok hadde en for bra vårsesong til at vi skal klare å rote oss ned i bunnstriden.

Etter en høydramatisk oppvarmingskamp på andre sida av brua tok jeg plass sammen med en hel haug av mine med-Isbergetmedlemmer på den for sesongen nye samlingspuben, og en drøy time før kamp fikk vi også selskap av våre venner fra Forza Tromsø, slik at vi klokka 1710 kunne gå sammen i tog opp til stadion. Dette ble en veldig fin liten spasertur, med flagging, synging og blussing.

Vel framme på stadion var det bare å gjøre seg klar til flagging ved innmarsj, noe som utrolig nok viste seg å være enda tyngre enn i 2015, tross langt mindre vind. Det gikk heldigvis fint uten noen større katastrofer, og jeg fikk på nært hold se tidligere TIL-spiller Thomas Drage gå feil av gammel vane da han kom ut av spillertunnelen og skulle bort til benken. Han gikk rett mot hjemmebenken, før han plutselig kom på at det ikke var dit han skulle.

Første omgang av kampen ble en jevnspilt affære. Gjestene kom best i gang, men «gutan» kriget seg inn i kampen igjen, uten at det ble noen mål noen av veiene. 0-0 til pause.

I pausen fikk jeg tak i en av verdens beste stadionpølser, som ga nye krefter til fortsatt synging og flagging i andre omgang.

Så, ti minutter ut i andre omgang, eksploderte stadion av glede. Et TIL-angrep endte med at Kent-Are Antonsen fikk stå ganske alene og lade storslegga. Skuddet ble et godt gammeldags kremmerhus, og TIL var i ledelsen!

Foto: Eurosport

Dessverre, heller ikke denne gangen var Adam særlig lenge i paradis. De gule kom tilbake, og etter først å ha utlignet kom kampens mest kontroversielle situasjon. Den gamle stålkameraten Martin Bjørnbak måtte ty til ulovlige midler da et langt innkast ikke ble klarert, og røsket ned Lasse Nilsen så han upresset fikk inn 1-2. At han gjør det er til å leve med, men at verken hoveddommer eller assistentdommer klarer å få med seg dette er intet mindre enn skandaløst, noe jeg ga klart uttrykk for på twitter!

Den dagen Døvle legger opp skal jeg flagge!

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) August 25, 2018

Resten av kampen stanget TIL mot veggen uten å klare å skape noe mer, og vi var derfor i hovedsak en slukøret gjeng som forlot stadion etter kampen.

Ishavsbyen - Nordreisa 4-4

Hadde tatt turen til Nordens Paris for å se «Slaget om Nord-Norge», men siden jeg hadde noen timer å slå ihjel først tok jeg turen over brua til Tromsdalen, hvor Ishavsbyen skulle ta imot Nordreisa på TUIL Arena, som jeg manglet i groundhopperappen.

Tok plass på en av presseplassene øverst på hovedtribuna og så derfra slutten på oppvarminga til lagene. Nordreisas «kjendistrener» Bjørn Arne Olsen fikk noen humoristiske meldinger fra tribuna, så det var tydelig at en god del av de omlag 40 frammøtte var bortefans.

Da kampen kom i gang tok det bare 40 sekunder før det sto 1-0. Faktisk kom målet så kjapt at jeg må innrømme at jeg ikke helt så hva som skjedde.

2-0 kom etter 7 minutter, og dette var det første av mange dødballmål i kampen. Frispark denne gangen.

5 minutter senere kom noe som der og da så veldig stygt ut. To spillere smalt sammen i en hodeduell, og hjemmelagets gode back Erik
Bertelsen måtte følges ut mens blodet fosset nedover ansiktet hans fra et kutt i tinningen. Bertelsen kom heldigvis tilbake litt senere, behørig bandasjert på toppen, og spilte mesteparten av resten av kampen (I fjerdedivisjon kan man byttes ut og inn igjen).

Etter seksten og et halvt minutt kom det som best kan beskrives som en kollaps i Nordreisas forsvar, noe som endte med 3-0, men akkurat da jeg trodde kampen var i ferd med å bli tidlig avgjort, så kontret Nordreisa inn 3-1 etter en corner på andre sida av banen.

Like etterpå kom det en ny scoring, og jammen var det ikke Nordreisa som hadde klart å klore seg fast på Ishavsbyens banehalvdel, noe som til slutt ga uttelling i form av mål.

Drøyt fem minutter før pause kom det så igjen et dødballmål, og igjen var det et hjørnespark som ble konvertert til scoring, og igjen var det hjemmelaget som gjorde det. 4-2, noe som sto seg til pause.

I pausen gikk jeg over til den gamle tribuna på motsatt side for å få noen bilder fra andre vinkler også, og herfra fikk jeg etter rundt ti minutter av omgangen se hjemmelaget misbruke en stjernekontring ved først å avslutte i tverrliggeren, og dermed prestere et skikkkelig dårlig skuddforsøk på returen.

Denne tabben kommer nok de involverte til å tenke på i natt, for bare halvanna minutt senere satt ballen på nytt i nettet for de rødsvart-stripete fra Nordreisa. 4-3, og virkelig spenning i kampen igjen.

Like før andre omgang var halvspilt skjedde så det de hvitkledde hadde fryktet. Nordreisa satte et frispark rett i mål, og det sto 4-4.

Resten av kampen virket begge lag mer redde for å tape enn de håpet på å vinne, men på overtid kom kampens mest kritiske situasjon. Nordreisa rullet opp et angrep, som ble kronet med scoring, og gledesscenene var enorme! Alle trodde det nå var kjørt for hjemmelaget, men plutselig ble vi obs på at dommeren sto og snakket med assistentdommer i stedet for å sette i gang spillet igjen. Etter litt samtale her ble det tydelig at de to var enige om at det hadde vært en offside i forkant av angrepet, og scoringen ble annullert.

4-4 sto seg dermed helt til full tid. Jeg fant en som kunne kjøre meg til byen, og underveis fikk jeg tatt min vante prat med Schau og Aune.

Rømskog + - Gjerdrum 4-2

Fikk anledning å stikke litt tidligere fra jobb enn jeg hadde venta, så for å slå rushet kasta jeg meg i bilen i retning østover for å komme meg til tjukkeste skauen i østlandets minst befolka kommune, hvor Rømskog + (pluss fordi de er et samarbeidslag med naboene fra Setskog) skulle møte Gjerdrum.

Innså i Rælingstunnelen og inn mot Fetsund at jeg ikke hadde slått rushet, men kom da omsider til Bjørkelangen hvor jeg la inn et middagspitstop før jeg svingte inn i skogen. En drøy halvtime før avspark var jeg så på plass på Rømskogbanen etter å ha passert et par lamaer og diverse andre obskure innslag. Etter å ha parkert og gått rundt klubbhuset fikk jeg her se et nydelig lite fotballanlegg, omkranset av industri på en side og skog på andre siden.

Tok plass på en benk ved langsida, og fikk etterhvert selskap av totalt 15-20 andre, de aller fleste hjemmesupportere godt oppe i årene. Herfra fikk vi se hjemmelaget ta ledelsen etter bare drøyt ett minutt, etter at robotgressklipperen hadde vært ute og gjort en siste finpuss like før avspark.

Gjerdrum jobbet seg etterhvert mer inn i kampen og kom til flere store sjanser, men fikk etter en halvtime en skikkelig kalddusj da noe som så ut til egentlig å være et innlegg suste gjennom feltet uten å treffe verken med- eller motspillere og ende opp i mål!

Drøyt fem minutter etter dette kom et massivt Rømskog-angrep som endte med en kontant avslutning fra 11-12 meter, og det sto 3-0.

For spenningen i kampen var det nok bra at det så, bare fem minutter etter dette igjen kom en redusering når Gjerdrums nr 10 tok et strålende soloraid og overlistet hjemmelagets keeper. 3-1 sto seg likevel ikke til pause.

Gjestenes unge keeper hadde flere ganger i omgangen hatt noen svake involveringer, og rett før hvilen hadde han nok en dårlig variant, som denne gangen ble straffet knallhardt. 4-1, pause, og jeg kunne gå for å teste de lokale vaflene mens spillerne tok turen i garderoben.

Tok hardt i med syltetøy i dag. #breddesnadder pic.twitter.com/YpnZgZhLRv

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) August 22, 2018

Vaflene var svært gode, og bare en konsistens som ikke var helt på samme nivå holdt dem fra å vippe Askim-vaflene ned fra tronen. Smaksmessig var de nok årsbeste, men altså ikke helt i toppen på helhetsvurderingen.

Et par minutter etter pause kom kampens kanskje mest dramatiske øyeblikk. Gjerdrum fikk frispark på noenogtjue meter, og Rømskog stilte slik man ofte gjør opp noen karer i mur. Frisparket ble tatt knallhardt i retning mål, men kom seg ikke forbi muren. Det traff derimot en av Rømskog-spillerne i ansiktet, og den uheldige gikk rett i bakken og ble liggende. Han kom seg heldigvis på bena igjen etterhvert, og etter en tur ut på sidelinja for litt vann ut- og innvortes var han igjen klar for innsats.

Andre omgang sto i stor grad i Gjerdrums tegn. Skauingene hadde en del dødballer på Gjerdrums banehalvdel, men verken cornere eller frispark kom seg forbi forsvarere og keeper i denne omgangen. Gjerdrum på sin side kom stadig med angrep som endte med relativt gode avslutninger, men enten gikk de like utenfor, eller så reddet en god Rømskog-keeper. På et tidspunkt var en av de gulkledde alene gjennom med keeper, men han måtte ha studert Bakengas tilsvarende sjanse i helga, for han endte iallfall med å avslutte på samme måten.

Etter 37-minutter markerte plutselig assistentdommer Amundsen for noe uregelmessig, og etter en samtale mellom hoveddommer og assistent ble det dømt straffespark. Dette ble effektivt omgjort til scoring, og med 4-2 var det en liten mulighet for at Gjerdrum kunne klare å få med seg poeng hjem.

Det ble tross flere gode sjanser på tampen ikke flere mål, og den lange veien hjem måtte dermed tas uten annen bagasje enn den gjestene hadde med seg til Rømskog.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Oppsummering 20.8.18

Ei seig fotballhelg er over.

Det hele starta lørdag, da første runde i den tyske cupen ble spilt, og regjerende mester Eintracht Frankfurt klarte å ryke mot et nivå 4-lag!
Samme dag skulle også Stålkam. spille sekspoengskamp i Troms. De tapte.
Lørdagskvelden kom et lite lyspunkt, da slet Juventus seg til seier i serieåpninga i Italia.

Søndag ettermiddag tapte Manchester United mot storlaget Brighton, mens søndagskvelden gikk TIL på en smell på sitt første besøk på Intility Stadion.

Mandagskvelden hadde Nàstic serieåpning i La Liga 2, og etter å ha leda nesten hele kampen slapp man inn et utligningsmål langt på overtid.

LLWLLD er absolutt ikke godkjent!

Vålerenga - Tromsø 3-0

7.11.2010
28.10.2012
7.8.2015
17.4.2016
14.8.2017
19.8.2018

Ikke faen om de klarer å score!

Og som om det ikke var ille nok sitter det altså en fyr med vuvuzela på tribuna!

Møkker og mannskjit!

Lunner - Dombås 1-5

Som oppvarming til kveldens oppgjør i eliteserien tok jeg bilen fatt oppover Nittedalen, og dro til Grua, hvor Lunner (som vanligvis spiller kampene sine på Roa) tok imot Dombås til et av de oppgjørene i femtedivisjon med absolutt lengst avstand mellom lagene (Tre og en halv times kjøring hver vei. Mulig noen oppgjør i Finnmark er i samme kaliber).

Ved banen var det en nett liten platting utenfor containerne som var kiosk(stengt i dag)/garderobe/whatever, så jeg tok plass på denne med kameraene og meg selv. Kom i prat med noen lokale, som kunne fortelle at Lunner hadde spilt kamp med akkurat samme laget også dagen før! Kamp 2 dager på rad kunne absolutt bli  en utfordring!

Dombås var så absolutt favoritt, og det tok da også bare 6 minutter før de ga oss omlag 20-30 frammøtte dagens første mål, på corner.

Lunner  kom etterhvert mer med i kampen, men viste en grusom ubesluttsomhet foran mål, noe som kombinert med flere gode inngripener av gjestenes keeper førte til at det tok over en halvtime før utligningsmålet kom. Det tok dog bare tre minutter før gjestene igjen scoret på dødball.

1-2  sto seg til pause, og omgangen sett under ett var det nok ikke ufortjent, men samtidig var det ingen tvil om at Dombås hadde vært like effektive som det Lunner hadde vært ineffektive. Ble litt groundhopping-prat i pausen, før jeg etter pause tok en runde for å fotografere litt fra andre vinkler.

Ikke mange minutter etter pause fikk Dombås på nytt ballen i mål, men dommeren var enig med Lunner-forsvarerne som hevdet skytteren var offside, og scoringen ble annullert.

Lunner var det mest aggressive laget etter pause, men rett etter omgangen var halvspilt kom Dombås opp med en stjernekontring, som keeper ikke kunne forhindre at ble 1-3.

Ikke lenge etterpå kom en småamper situasjon, hvor det ble litt munnhuggeri og nesten håndgemeng  etter en knallhard hodeduell. Dommer var svært lite imponert over spillernes manglende reaksjoner på fløytingen hans, og måtte ta en alvorsprat med noen av de involverte når ting roet seg ned.

Så, etter 75 minutter fikk vi igjen scoring, og nok en gang var det en corner som gikk inn. Denne gangen var en av trenerne så fornøyd med det han så at det hørtes ut som han kom i stemmeskiftet!

Det så nå ut som om Lunner-spillerne virkelig begynte å kjenne at de hadde spilt kamp også dagen før, og vi var flere som fryktet hva Dombås kunne klare å prestere siste kvarteret. Det ble derimot ikke flere mål i ordinær tid, og først på overtid kom 1-5.

Kampen endte 1-5, og Lunner sto dermed med 1-10 i målforskjell på to dager, noe som neppe føles særlig bra for hadelendingene.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Karlstad BK - Skoftebyn 2-1

Etter at dagens første kamp var ferdigspilt tok jeg turen via nærmeste matbutikk til Våxnäs idrottsplats, hvor Karlstad BK skulle møte Trollhättan-laget Skoftebyn til kamp på nivå fire.

Våxnäs var som Ilanda et stort anlegg, og det første som møtte meg da jeg kom kjørende opp dit var en svær overtrykkshall, av samme type som den som raste sammen hjemme i Rana. I tillegg var der en stor friidrettshall, samt den store gressbanen og noen mindre fotballbaner spredt omkring.

Været som var ille fra før var blitt enda verre. Enten var det blitt mer vind, eller så tok den bedre på Våxnäsbanen, og i tillegg var skydekket blitt mer truende med tanke på nedbør. I den sterke vinden anså jeg det som bortkastet å ta med paraplyen, så jeg ruslet inn, kjøpte billett, og fant meg en plass på tribuna.

Noe av det første jeg merka da spillere og dommere entret banen var at dommerne faktisk brukte headset, noe man definitivt ikke ser på nivå 4 i norsk fotball.

I kampprogrammet oppdaget jeg at dagens kampsponsor var partiet Moderaterna (Det er snart valg i Sverige), og det var også en politiker derfra som hadde fått oppgaven med å bære ut matchballen og legge den klar til avspark i midtsirkelen.

I forrige kamp ble alle målene scoret i medvind, men her var det gjestene, som spilte mot vinden, som kom best i gang. Hjemmelaget på sin side, lot til å slite med å tilpasse seg den sterke medvinden og klarte ikke å utnytte den effektivt. I tillegg var det mye (etter min mening ubegrunnet) frustrasjon med dommeren. Apropos dommeren var han kilde til et fornøyelig utbrudd fra en av hjemmelagets angrepsspillere. Etter en ufin takling som endte med at ballen likevel gikk langt framover blåste han frispark, og angrepsspilleren som da akkurat hadde mottatt ballen utbrøt kontant «Men vi har ju bolljäveln!»

Etter 17 minutter rullet Skoftebyn opp et flott angrep, og kombinert med svært passivt forsvarsspill hos de blå endte dette som det måtte ende. 1-0

Noen få minutter senere hadde den gode kanadieren Connor Macmillan en megasjanse da han kom gjennom alene med keeper, men KBKs keeper Hedlund gjorde en svært god prestasjon da han avverget dette.

Rett før pause klarte så endelig hjemmelaget å beregne hvordan vinden var. Et hjørnespark ble slått akkurat dit det skulle, og spilleren som mottok ballen fikk en lett jobb med å sette inn 1-1-scoringen.

Pausen ble brukt til en prat på lufta med Schau og Aune, samt en svært god hamburger. (Selv om det var så mye vind at salaten nesten blåste bort). Rett før avspark til andre omgang begynte det så å regne. Heldigvis blåste det nå så mye at du merket ikke regnet før du var gjennomvåt.

Som i første omgang var det laget som kjempet i motvind, altså nå hjemmelaget, som presterte best. Siden jeg uansett var blitt våt og miserabel fant jeg ut at jeg skulle gå og stille meg på jordvollen bak gjestene for å få tatt noen bilder i en annen vinkel, samt å unngå regn på linsa siden jeg da fotograferte med vinden. Vel framme der knipset jeg noen bilder, filmet et par cornere og fikk se kamerastativet mitt bli tatt av vinden og velte framover ned vollen. Festeklipsen på toppen av stativet røk, men heldigvis berga både kamera og objektiv seg, med unntak av "litt" gjørme på kamerahuset.

Kampen gikk nå mot slutten, og jeg tuslet videre rundt banen. De siste ti minuttene av kampen satte hjemmelaget inn et voldsomt trøkk, og langt på overtid endte et hjørnespark på denne måten:

Straffesparket ble effektivt konvertet til mål, og gledesscenene blant de blåkledde var enorme, mens sinneutbruddene fra de hvitkledde fra Trollhättan var minst like enorme.

Kampen ebbet ut med 2-1, og jeg kunne starte hjemturen, som inkludert et kort stopp for harryhandling i Töcksfors tok ganske nøyaktig tre timer, noe som gikk som en lek med før nevnte Schau og Aune på radioen først, og deretter Pyro&Pivo-nerding om 2. bundesliga på podkast.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Hertzöga - Säffle 1-2

Som i fjor på denne tida fant jeg ut at jeg skulle ta en svipptur til Sverige for å groundhoppe litt. Fant ut at det gikk to kamper med perfekt timing i selve Karlstad, så da ble kursen satt dit langs E18. Etter en liten pitstop i Töcksfors for å pante litt tomgods ankom jeg bydelen Skåra hvor jeg fant en pizzeria så jeg fikk samlet litt krefter til kampen.

På Ilanda idrottsplass (som til @tjabergnissens store glede ligger i Odalsvägen) slapp man i dag gratis inn, og det var oppfordret til å komme og se begge kampene som skulle spilles. I tillegg til herrelagets nivå 5-kamp mot Säffle skulle nemlig damelaget en time etterpå spille kamp på nivå 4, også de mot Säffle!  Dette var for øvrig et flott idrettsanlegg med en kunstgressbane, en stor gresslette med to markerte baner litt mindre enn full størrelse, og også en mindre bane. I tillegg var det flere bygninger på området, og kunstgressbanen hadde tribuner på begge sider av banen.

Da kampen kom i gang gikk gjestene ganske hardt ut, uten å oppnå noe særlig i den kraftige vinden. Det tokk faktisk nesten et kvarter før vi fikk kampens første ordentlige avslutning, men den var en relativt enkel affære for hjemmelagets keeper å uskadeliggjøre.

Vinden ble bare verre og verre,  og det var ikke bare på banen den påvirket det som skjedde. På et tidspunkt kom det noen gjess flyvende sidelengs inn over stadion. Supermerkelig å se på.

Like etter halvspilt førsteomgang kom det så endelig en scoring, og noe mot spillets gang var det hjemmelaget som fikk åpne ballet. Et frispark ute på flanken ble tatt lynkjapt, og innlegget kom før gjestenes forsvar var helt organisert. 1-0.

Resten av omgangen hadde Hertzöga full kontroll på alt som skjedde på banen (Med mulig unntak for da ballen traff dommeren, som dermed ufrivillig startet en kontring for Säffle), og da lagene gikkk til pause tror jeg posessiontallene fra scoringen og ut omgangen måtte ha vært omlag 80/20.

Speaker annonserte at det ville bli solgt blant annet toast i pausen, men køen til kiosken var så lang at jeg sto over. Litt etter pause inntraff en morsom situasjon, som jeg også nevnte i dagens samtale med Schau og Aune. En ball gikk ut over sidelinja omtrent ved gjestenes innbytterboks, noe som fikk treneren til å ta opp hendene for å stoppe den. Da han gjorde dette klarte han samtidig å miste et ark, sannsynligvis med noen taktiske notater på, og i den sterke vinden gjorde dette noen meget effektive fluktforsøk, og treneren så lettere panisk ut der han jaktet på arket.

Etter det første kvarteret av andre omgang begynte jeg å undres på om Hertzöga hadde tenkt å prøve å forsvare 1-0-ledelsen helt inn, noe jeg så for meg at kunne holde hardt. Ikkke før hadde jeg tenkt det, så kom det en scoring for gjestene fra Säffle.  1-1.

Etter dette kom de grønnkledde mer og mer inn i kampen igjen, og jeg vil absolutt si det var fortjent da de endelig kom til scoring igjen etter rundt 82 minutter. Vinden hadde blitt enda verre, og vi fikk i sluttminuttene se et forsøk på en krosspasning som i utgangspunktet så veldig fin ut, men som endte opp over 10 meter lenger bak på banen enn plasseringen  til han som slo den. Det fløy  også litt av hvert ned fra tribunen, høydepunktet var kanskje da en boks med pastasalat lettet og forsvant ned mot banen (Heldigvis uten at lokket gikk av).

Kampen  endte 1-2, og Hertzöga måtte sette sin lit til damene for å få revansj over Säffle, mens jeg satte kursen mot andre sida av byen for å se nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.