Rana - Kjelsås 0-3

Etter en sen kveld med en ganske slapp forsamling baki den leide niseteren ankom vi sent natt til søndag Nordsjona, og alle soveplassene mamma hadde vært så snill å gjøre klar ble kjapt tatt i bruk. Søndag morgen startet så med et herlig egg og bacon-måltid (og et morgenbad i fjorden for André!), før vi igjen dro ut for å finne noe fotball å se. Nå var det kampen som var hele utgangspunktet for ferden som ventet, og etter en kjapp liten kjøretur var vi på plass utenfor åstedet for andredivisjonskampen Rana - Kjelsås.

Kampen hadde opprinnelig vært satt opp som lørdagskamp, så da den ble flyttet til søndag falt planen for helga litt sammen. Vi endte som kjent opp med to kamper utenfor Östersund lørdag, og så mistet vi muligheten til å dra til Lurøy søndag. Nå skulle iallfall «Helgelands stolthet» få muligheten til å vise seg fram for et ganske reisevant publikum, og sammen med rundt 600 andre tok de reisende plass på hovedtribuna på Sagbakken mens «Rataskankan» sang Can't help falling in love.

Da dagens hovedaktører kom i gang ute på kunstgresset skulle Rana FK vise seg å være en litt vanskelig gjeng å elske akkurat i dag. Hjemmelaget slet med å gjenskape de gode prestasjonene de hadde vist i de siste kampene, og i det klokka akkurat hadde passert 8 spilte minutter kollapset forsvarsspillet totalt og Kjelsås fikk en relativt enkel jobb med å sette inn 0-1.

Som om ikke ting var ille nok nå for vertskapet, fra 0-1 til 0-2 gikk det ikke mer enn ganske nøyaktig nitti sekunder! Skulle dette virkelig bli stygt?

Om det skyldtes at Kjelsås syntes ledelsen virket komfortabel, eller at RFK faktisk hevet seg skal være usagt, men hjemmelaget klarte etterhvert å arbeide seg litt mer inn i kampen igjen. I det vi passerte en halvtime spilt medførte dette også at ballen endte i nettet, men til hjemmefansens store frustrasjon ble scoringen annullert for angrep på keeper.

0-2 sto seg dermed til pause, og innimellom all snakkinga med kjentfolk klarte jeg faktisk å få klemt i meg ei helt fremragende vaffel. (Pølsekøen var helt grusom, så valget av næringsmiddel var rimelig enkelt i dag). Jeg observerte også at Terje ER så stor på TikTok som det sies: Også her på Helgeland har kidsa sett reportasjene hans fra inn- og utland!

Etter hvilen forandret lite seg. Kjelsås så ikke ut til å være særlig stressa, og det var fortsatt de syngende hjemmesupporterne som var banens beste. Rataskankan sørget absolutt for support på et nivå du sjelden ser i andredivisjon!

Vel tjue minutter etter pause fikk ranværingene faktisk ballen i mål nok en gang, men denne gangen var det assistentdommerens flagg som reddet osloenserne. Offside, og typisk nok kom 0-3 fem minutter senere i en situasjon mange mente minnet mye om det annullerte målet i første omgang. Denne gangen ble det ikke dømt noe angrep på keeper, og dermed ble målet stående.

Flere mål fikk vi ikke i dag, og dermed sto det fortsatt 0-3 da Kjelsås-spillerne kunne feire sammen med sine fire tilreisende supportere, mens Ranas spillere bare fikk applaudere sine supportere for sterk innsats fra tribunen.

Før vi rullet videre tok jeg med meg groundhopping-følget mitt til gamle Sagbakken, hvor minner fra en svunnen tid i både Rana- og den internasjonale fotballen tittet fram innimellom sprukne betongheller og viltvoksende planter på tribuna. Etter denne lille nostalgitrippen gikk turen videre til litt mat, før det var tid for helgas siste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.