Etter å ha forlatt Sagbakken gikk turen over Ranelva og til en bensinstasjon som serverte hamburgere. Vi tok disse med oss opp til Yttraheia, og fortærte dem i bilen før vi gikk ut og tok i nærmere øyensyn arenaen hvor fjerdedivisjonskampen mellom Bossmo & Ytteren og Sandnessjøen skulle gå av stabelen.
Å få se hvordan idrettsparken på Ytteren hadde blitt siden jeg sist var der i 2007(!) var ganske revolusjonerende. I forkant av flerbrukshallen som hadde erstattet det gamle idrettshuset hvor så mange fylleslag hadde gått av stabelen var det en flott tribune, og siden det småregnet litt tok flere av oss plass bakerst der hvor det var litt tak. Her møtte jeg ufattelig mange kjente som nå var på plass i egenskap av å være fotballforeldre, faktisk dukket det til og med opp en fotballpappa fra bortelagets rekker som jeg hadde vært i førstegangstjenesten med for snart 30 år siden rett etter at kampen var blåst i gang!
Ute på den noe slitne kunstgressmatta bølget kampen innledningsvis fram og tilbake, fram til hjemmelaget i det 17. spilleminutt fikk hull på byllen og gikk opp i 1-0 etter et regelrett kremangrep.
Om det var kvaliteten på angrepet som gjorde at Sandnessjøens keeper følte han trengte å få opp blodsukkeret vet jeg ikke, men et par av lagets innbyttere stormet opp på tribuna og fikk tak i en vaffel med umoralske mengder syltetøy på, som forsvant ned med et stort glefs.
Vi nærmet oss halvspilt omgang da endelig øyværingene skulle få noe å juble for. Et hjørnespark ble ekspedert i mål, og det sto 1-1!
Resten av omgangen inneholdt noen fler store sjanser, blant annet vartet en B&Y-spiller opp med et treff i tverrliggeren på et frispark, samtidig som alle hjørnespark for SIL også var livsfarlige. Dette kulminerte rett før pause med at ballen etter et salig kaos i feltet igjen endte i nettet bak vertenes målmann, så det ble 1-2.
Pausen brukte jeg stort sett til å være litt bekymret for hvor det var blitt av André, som da kampen startet hadde bestemt seg for å bestige fjellsida bak bebyggelsen nord for stadion. Vi hadde sett et par glimt av ham tidlig i kampen, og vi hadde også fått tilsendt noen oversiktsbilder, men nå begynte det å bli lenge uten at mannen med bøttehatten hadde vist seg. Heldigvis, ikke lenge etter at andre omgang var blåst i gang dukket han opp, våt som en druknet kattunge etter at han hadde gått nesten til Langvatnet for å komme seg ned igjen etter sin strabasiøse fjelltur.
Foto: André Wauthier
I hans fravær hadde hjemmelaget kommet til en tidlig utligning til 2-2 halvanna minutt etter hvilen, mens Sandnessjøens jubel ikke lenge deretter fikk en brå slutt da det ble dømt angrep på keeper også i denne kampen. Flere scoringer måtte vi faktisk vente en halvtime ut i omgangen på, men da var det en riktig frisparkperle fra hvittrøyene som gikk inn til 3-2.
Et par minutter senere gikk Bossmo & Ytteren opp i 4-2, og som om ikke dette var ille nok, medførte litt knuffing i feltet at etter en liten konferanse mellom dommer og AD fikk Sandnessjøens rutinerte kaptein direkte rødt kort og mulighet til å ta seg en tidlig dusj.
Med 86:30 på min stoppeklokke kom så en veritabel bonanza med tverrliggertreff, før ballen endelig ble satt i mål til 5-2, og nesten fem minutter på overtid kom så dagens siste mål da et hjørnespark som fullførte lagkaptein Vallas hattrick ble satt inn til 6-2.
En tung hjemtur ventet Sandnessjøen, mens vi syv fotballfarere hadde en ganske fin, men akk så lang tur til Trondheim i vente. Vi var uansett alle skjønt enige om at dette måtte vi gjøre flere ganger! Planlegginga av «Football in Helgå» 2026 kommer til å starte straks terminlistene er ute, så får vi bare håpe det ikke blir riktig like mange sistelitenendringer neste gang!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar