Etter å ha feilnavigert litt (Sånn blir det selvsagt med en skipslos som sjåfør på land) på veien fra den første kampen vi hadde sett fant Sindre og jeg fram til lørdagens neste destinasjon. Til vår store glede så vi da vi hadde parkert at det befant seg en tribune med tak over her ved banen hvor det skulle spilles fjerdedivisjonskamp mellom Smørås og Lyngbø.
Noe av det første jeg merket meg etter ankomst var at det var solid oppmøte av bortefans her, og med bannere, tromme og ikke minst en vuvuzela(!) samt løfter om pyro etterhvert skjønte jeg at her var det litt av et opplegg på gang. Grunnen til dette var selvsagt at det fantes en reell mulighet for at Lyngbø ville kunne feire opprykk om de selv vant kampen sin i dag. Utgangspunktet var nemlig at laget fra Laksevåg lå to poeng bak serieleder Varegg så om Varegg tapte sin kamp ville de passere dem med seier, mens de ved uavgjort i kampen Trane - Varegg ville være avhengige av at de selv vant med fem eller flere mål. Bortesupporterne leverte derfor et solid show til støtte for sine grønnkledte helter da lagene entret banen.
Lyngbø fikk raskt et visst grep om spillet, men mål måtte vi vente på. De unge supporterne holdt likevel koken på enden av tribuna. Det ble etterhvert klart for meg at også mange andre på tribuna hadde tatt turen fra bortelagets hjemtrakter for å se om de skulle lykkes med å snike seg forbi konkurrentene.
Etter en halvtime av kampen fikk vi så nye grønne røykutslipp! Gjestene hadde tatt ledelsen 0-1, og det ble feiret voldsomt!
Seks minutter etter forrige mål leverte de grønne et flott angrep som ble avsluttet med en veritabel kanonkule og 0-2, før de fire minutter før pause igjen kom med et strålende angrep som ga 0-3. Skulle det faktisk gå å detronisere Varegg i siste seriekamp? Håpet ble kanskje enda sterkere da vi rett før første halvdel av kampen var ferdig gjennomført fikk se en av Smørås-spillerne få et rødt kort.
0-3 holdt seg altså til pause, og etter å ha skaffet meg en vaffel (Sindre inntok i tillegg en pølse, eller «Hot dog» som bergenserne konsekvent kaller det) og slått av noen ord med en som hadde bodd 38 år i Lyngbøs hjemmeområde men nå bodde her ved Smørås' bane tok jeg en liten runde rundt banen for å se kamp fra flere vinkler.
Smørås så ut til å ha brukt pausen godt, og etter 51 minutter av kampen lyktes de med å ekspedere et hjørnespark i mål til 1-3.
Fem minutter senere kom også 2-3, skulle det rakne helt for gjestene etter den gode førsteomgangen? Grønntrøyene klarte nå å ta seg sammen, og bare halvanna minutt etter den andre reduseringen økte ledelsen igjen til 2-4.
Lyngbø virket nå å ha gjenvunnet kontrollen, og i det 70. minutt kom 2-5, før også 2-6 kom med et kvarter igjen av ordinær tid. Det sto fortsatt 0-0 i kampen på Slettebakken, så da 2-7 ga den sårt tiltrengte femmålsledelsen rett før det var spilt 82 minutter fikk vi en enorm jubel fra de tilreisende.
Jeg noterte meg at veldig mange på tribuna satt med mobilene sine og lette etter oppdateringer fra kampen til Varegg, men det neste som skjedde var at hjemmelaget igjen reduserte. 3-7, 88 minutter spilt, og med en ledelse med bare fire mål var man igjen avhengige av hjelp fra Trane. Så kom hjelpen. Trane scoret, og gjestenes supportere jublet som om de hadde vunnet Conference League!
Etter noen spent overtidsminutters blåste dommeren av kampen med 3-7 på scoringstavla, og vi fikk litt forsiktig avventende jubel. Trane ledet riktignok fortsatt over Varegg, men den kampen hadde vært ca 2 minutter senere i gang med 2. omgang enn denne, og i tillegg visste man ikke sikkert hvor mye som var lagt til der. Etter noen minutter med intens spenning eksploderte det så med gledesscener! Opprykket var sikret, og jeg lar videoene mine tale for seg selv!
Etter at jubelen hadde lagt seg så jeg Lyngbøs trener Trond ta telefonen fatt for å ringe kona. Noe sier meg at den samtalen nok kom til å handle om at han ville komme sent hjem i kveld. Omgitt av hoppende glade Lyngbø-supportere konkluderte jeg med at jeg hadde valgt helt riktig kamp å dra på i dag, og fikk skyss tilbake til overnattingsstedet av Sindre som også var sjeleglad for valget av kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar