Etter lørdagens elleville opprykkskamp var det med forventninger om en mindre livlig affære jeg hoppet på bybanen til Nesttun hvor jeg skiftet over til en buss forbi Kaland til Osøyro. Her gikk jeg av bussen, og trasket opp en uendelig lang bakke før jeg kom til stadionområdet hvor den midterste banen var klargjort for tredjedivisjonskamp mellom Os og Loddefjord.
Jeg hadde på forhånd vært i kontakt med klubben og fått beskjed om å henvende meg til Elisabeth i kiosken ved ankomst for å få en fotoakkreditering. Da jeg fant henne skaffet hun meg også et sted å sette bagasjen, før hun introduserte meg for speaker som tok meg med opp i klubblokalet i etasjen over kiosken hvor Davy Wathne ledet en samtale med skøyteløper Sverre Lunde Pedersen, en Os-spiller og klubbens sportssjef Lars Bakkerud i forbindelse med en sponsorfrokost. Litt før avspark ble så dette arrangementet avsluttet, og jeg kunne igjen gå ned mot banen hvor jeg møtte Sindre som nok en gang hadde forlatt losstasjonen for å se litt fotball.
Det ble foretatt innmarsj akkompagnert av litt gul røyk, spillerne hilste på hverandre, og så kunne moroa begynne. Hjemmelaget hadde gått på flere tap de siste kampene og ville nok helst få en god opplevelse med seg ut av 2024, men før det var spilt fem minutter lå ballen i mål til 0-1.
Etter et lite kvarter hadde gjestene fra Loddefjord doblet ledelsen så det sto 0-2. Det virket nå som om Os-spillerne skjønte at dette kunne de ikke være bekjente av, og i det 18. minutt fikk endelig hjemmefansen juble da reduseringen til 1-2 satt i nettet etter litt tikitaka-fotball foran Loddefjord-målet.
Etter vel 33 minutters spill kom så også utligningen til 2-2, og i tillegg hadde begge lag flere store sjanser som ble misbrukt. Den største var det nok Loddefjord som kom til da en spiller hadde rundet keeper og var på vei mot et mål som for øyeblikket var voktet av en forsvarsspiller på streken, men i avslutningsøyeblikket på mystisk vis klarte å treffe stolpen.
Det var nok da ekstra surt for rødtrøyene at hjemmelaget vartet opp med et nytt vakkert angrep rett før det var spilt 42 minutter, og gikk opp i 3-2. Vi var likevel ikke ferdigscoret før pause, godt inn i overtiden ble et angrep kronet med et særdeles velplassert skudd som ga 3-3 før lagene gikk i garderoben.
Jeg sørget selvsagt for å bruke pausen til å inspisere de lokale vaflene, som var svært gode. Siden dette var mitt 812. stadionbesøk ble selvfølgelig dette markert også på vaffelfronten, med et forsøk fra kioskpersonellet på å skrive tallet med jordbærsyltetøy! Etter å ha fortært vaffelen møtte jeg så en særdeles hårete Os-supporter som hadde tatt turen på kamp i den kalde høstlufta.
Etter den forrykende førsteomgangen vi hadde lagt bak oss skulle det vise seg å være en litt skuffende andreomgang som ventet. Mens det tikket inn resultater fra alskens viktige kamper i divisjonen (Gratulerer til Rana, Asker og Sandviken som sikret seg opprykk i siste runde) skjedde det lite å skrive hjem om ute på kunstgresset her på Kuventræ. Det var tydelig at begge lags trenere måtte ha brukt pausen på å stramme opp forsvaret.
Med ti minutter igjen av ordinær tid lyktes det endelig for Loddefjord å overliste de gulsvartes bakre rekker igjen. 3-4, og et spark i ræva for vertskapet. Dette sparket ble dessverre ikke brukt godt nok. Fire minutter inn i overtiden fikk Loddefjord et frispark like ved hjørnemerket (som noe overraskende var uten flagg!), og dette ble kriget inn til 3-5!
Etter denne scoringen ble kampen raskt blåst av, og etter å ha fått utlevert et skjerf og en lue fra Os TF og en vaffel på huset ble det en kjapp fotosession med lokalavisa før jeg haiket tilbake til Bergen med Sindre, klar for å forenes med resten av TIL-supporterne som var i byen. Nå kunne forberedelsene til kveldens kamp starte!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar