Igjen fant jeg noen å spørre om stillinga og tida, og fikk høre at kampen hadde kommet i gang litt forsinka så vi ikke hadde mista noe særlig, og det var fortsatt målløst. Kampen var virkelig topp mot bunn, med bortelaget som store favoritter, og de kunne faktisk sikre opprykk hvis de vant i kveld. Spørsmålet var bare om noen ville få det med seg, for flomlysene var som sagt mildt sagt dårlige!
(Ok, dette bildet overdriver kanskje lysforholdene litt!) |
Etter 25 minutter raknet det riktignok bak hos de svartkledde, og 0-2 var et faktum, før også 0-3 kom bare noen få minutter senere. Dette luktet opprykksfeiring!
Jeg hadde nesten forventet å måtte finne fram ei kuleramme for å fortsette å holde tellinga, men faktum var at OIFK nå tok seg sammen og faktisk leverte noen anstendige angrepsforsøk. Mål ble det derimot ikke flere av i første omgang, og det sto fortsatt 0-3 da lagene tok pause.
Etter en kort hvil fortsatte kampen uten at noe særlig hadde endret seg. I det 64. minutt økte det nå i praksis opprykksklare Forward-laget til 0-4, før også 0-5 kom etter 78 minutter. Like etter dette fikk så hjemmelaget sin største sjanse i kampen da et langskudd smalt i stolpen, men dessverre for dem på feil side av stanga.
Med drøye fem minutter igjen av kampen var så en Oslo Internasjonal-spiller uheldig og kom alt for sent i en takling hvor han klipte ned en motspiller. Selv om dette helt klart ikke var med vilje fikk den angrende synder et høyst fortjent rødt kort, og for virkelig å toppe det hele ble det påfølgende frisparket satt i mål til 0-6.
Da dommeren blåste av fikk vi så bivåne enorme gledesscener fra rødtrøyene.
Jeg ordnet deretter et opprykks-lagbilde i mørket før jeg forlot stadion og fikk lurt Terje til å skysse meg hjem etter en uvanlig hektisk ettermiddag og kveld i hovedstaden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar