IFK Aspudden-Tellus - Trosa-Vagnhärad SK 3-0

Etter å ha dratt fra dagens første kamp innså jeg at med en litt forsinket buss ville det bli veldig hektisk å nå kampen jeg opprinnelig hadde planlagt å se klokka 1400. Jeg heiv meg derfor rundt og søkte litt i mulighetene, og fant en 15-match som slett ikke så så dum ut. Da jeg kom til endeholdeplassen for bussen jeg satt på ventet jeg derfor på en annen buss, og kom etterhvert fram til Aspudden hvor det var klart for division 3-kamp mellom IFK Aspudden-Tellus og Trosa-Vagnhärad SK.

Stadionet her var en riktig så pen affære, og det første jeg gjorde etter ankomst var å få låst opp toalettet og inspisere det litt. Jeg tuslet deretter rundt til tribunen på motsatt side, hvor den purunge ultrasgjengen «Aspudden Boyz» drev og samlet seg på enden av tribuna. De hadde et storflagg og flere skjerf, og ellers var det tydelig at det eksisterte en levende stickerskultur her. Etterhvert så jeg at det dukket opp en fyr med en grisemaske i en pose, og om man har sett et par fotballkamper vet man hva maskerte ultras betyr.

Det var derfor ingen stor overraskelse for meg da det ved avspark ble fyrt av et bluss, uten at dette medførte noe særlig oppstyr. Det var dog skuffende at tilskuerne i liten grad hadde noen sanger eller rop for å støtte laget, så foruten flaggingen gjorde de lite av seg utover i kampen.

De som ikke gjorde like lite av seg var hjemmelaget. For å være sikret fornyet kontrakt i divisjonen var de avhengige av seier i dag (Det kunne også gå med andre resultater, men da måtte de også basere seg på resultater fra andre kamper), mens gjestene fra Södermanland på sin side var håpløst fortapte med kun fire poeng på kontoen etter det som må ha vært en særdeles lang sesong. IFK-erne viste raskt at de var klart best, og det var absolutt fortjent da de etter seks minutters spill fikk hamret inn en kanonkule til 1-0.

Foran tilsammen vel 150 tilskuere fortsatte de blåkledde å holde et grep om kampen, men etter scoringen ble kanskje overtaket litt mindre synlig enn det hadde vært innledningsvis. Bortelaget kom etterhvert til noen halvsjanser, men virkelig farlig ble det aldri. Det tok sin tid før vi fikk de helt store sjansene i motsatt ende av banen også, men i det 37. spilleminutt kom 2-0 som resultat av et frispark.

Fem minutter senere fikk vi igjen en scoring, da en av de blå stormet framover og kranglet seg forbi keeper. Det så ut som ballen skulle trille i mål, men i første omgang ble de tilreisende reddet av stolpen, før returen spratt i beina på en uheldig forsvarsspiller som mer eller mindre snublet ballen inn i eget mål. 3-0.

Tremålsledelsen sto seg til pause, og jeg gikk for å teste kiosken. Det jeg fikk her var dessverre ikke stort å skryte av. En kald, sprukket korv i et tørt brød, og en lunken Fanta. Definitivt forbedringspotensiale, AT! Ellers viste det seg at polisen hadde fått nyss i de unge ultrasenes pyrobruk og dukket opp med et par biler. To av politifolka forsvant igjen ganske raskt, men to ble igjen og satte etterhvert kursen bort mot ultrasfeltet.

Det var tydelig at ikke alle de som sto der var veldig interesserte i å havne i politiets søkelys, for utover i omgangen så man godt at det var betydelig færre på dette feltet enn det hadde vært før hvilen, og så man godt etter var det sortkledde unggutter både her og der ellers rundt banen nå. Da politifolkene kom bortover til feltet ble det også langt mer interessant å prate med dem enn å følge med på kampen, så i store perioder var det kun han med flagget som skuet utover banen.

Ute på banen var det når sant skal sies ikke allverden å følge med på nå. Det var veldig tydelig at kampen var avgjort, og med unntak av noen spede forsøk på enten å pynte på målforskjellen eller å skaffe et trøstemål, så var det langt mer interessant å følge med på hva som skjedde på ultrasfeltet.

Etter at den ene politimannen hadde fortalt at han holdt med IFK Göteborg, med påfølgende spørsmål om han het Glenn, trakk de to seg unna feltet igjen og gikk og stilte seg på motsatt side av banen. Selv skulle jeg ideellt sett ha trukket meg unna litt før kampen var over for å rekke T-banen mot neste kamp, men jeg så at noe var i gjære blant ungdommene, så jeg bestemte meg for at det var bedre å miste starten der enn å miste slutten her.

Dette skulle vise seg å være et bra valg, for noen minutter før kampen var over ble plutselig det store flagget lagt ned som en OH over de nederste radene, og da flagget gikk til værs igjen hadde vi en hel maskert rekke med pyroteknikk i hendene. Blussene ble tent, og vi fikk en solid pyrorunde.

Dessverre ble blussingen avsluttet med at flere av blussene ble kastet enten ned på løpebanen eller ut på kunstgresset, mens synderne la på sprang ut av stadion. Det ble et kort stopp i spillet og Tellus-Aspuddens lagkaptein kom bort og kjeftet litt på supporterne før dommeren igjen kunne blåse spillet i gang. Jeg holdt meg i nærheten, og hørte at en jeg hadde skjønt at hadde en uformell lederrolle i gruppa utbrøt «Är ni helt dumma i huvudet!» til noen som kom tilbake til stadion etter et par minutter, og da var det opplagt ikke det at de kom tilbake han siktet til.

Da kampen til slutt ble blåst av sto det fortsatt 3-0, og jeg stormet avgårde for å miste minst mulig av dagens siste kamp.

Flere bilder fra kampen, med både spillere og ultras, kan du se på Google photos.