Tullinge BK - Toofan Skärholmen FF 13-1

Etter en god natts søvn gjorde jeg ferdig bloggposten fra gårdagens kamp, og la deretter ut i Sundbybergs gater i retning togstasjonen for å komme meg ut på nye eventyr. Jeg hoppet på et pendlertog, byttet til et annet, og kom etter hvert fram til stedet med det for en nordmann utrolig festlige navnet Tullinge. Herfra tok jeg en lokalbuss, og hoppet så av ved Brantbrinks idrottspark hvor det var klart for kamp i division 7 (altså nivå 9) mellom Tullinge BK og Toofan Skärholmen FF.

Hjemmelaget hadde tidligere hatt det fantastiske navnet Pappas Pojkar FF, men i forbindelse med at de skulle åpne også for damer å være med skiftet de navn. Gjestene var det ikke så mye info å finne om, så det var med relativt blanke ark jeg inntok arenaen i et ganske så kaldt høstvær. Kulden var nå en ting, siden sola skinte fra en nær skyfri himmel var det håp om at det skulle bli litt varmere, men i tillegg var det en helt infernalsk vind som gikk gjennom både marg og bein.

Før avspark hilste jeg så vidt på en lagleder hos hjemmelaget, som spådde at det kom til å bli en morsom kamp, og da spillerne fikk holdt ballen i ro lenge nok til at de fikk tatt avspark tok det bare 100 sekunder før vi fikk det første målet, da en corner etter litt kaos i feltet til slutt ble ekspedert inn i nettet til 1-0.

Tre og et halvt minutt senere kom så 2-0, også det på en corner.

Etter dette slapp hjemmelaget seg noe ned, men de fortsatte å være klart best. Det at de var det førende laget kunne dog ikke motvirke at da de gjorde en liten glipp i sine bakre rekker rett før det var spilt tjue minutter ble den nådeløst utnyttet til 2-1.

Dette var nok en vekker for det blåhvite vertskapet, som strammet til skruen noen hakk for å prøve å øke ledelsen noe mer. Da vi nærmet oss en halvtimes spill trodde de de hadde økt ledelsen, men dommer mente det var offside, noe jeg fra min noe dårlige posisjon ikke kan si sikkert at det ikke var, men jeg mistenker at utfallet kunne blitt et annet her hadde man hatt assistentdommere på dette nivået. Annulleringen fikk likevel ikke Tullinge til å surmule så veldig lenge. I det 31. minutt kom 3-1, og etter dette så de seg aldri tilbake.

Tullingeborna (Skandale at demonymet for folk fra Tullinge ikke er tullinger) økte i det 40. minutt til 4-1, før de på overtid sikret seg en 5-1-ledelse til pause på et frispark.

Jeg brukte pausen til å spise litt medbrakte godsaker, før jeg begynte å se på hvordan jeg skulle komme meg videre til neste kamp. Jeg innså plutselig at kampen neppe ble ferdig før jeg måtte ta bussen, og tok en rask beslutning at her var det ikke de siste minuttene på kampen som var det viktigste, men å komme seg vekk herfra.

Hadde TBK vært suverene i første omgang ble ikke dominansen noe mindre etter pause. Etter først å ha levert en kremscoring til 6-1 i det 55. minutt kom så 7-1 bare vel to minutter senere, og ti minutter etter det igjen kom så 8-1 da nok et hjørnespark ble konvertert til scoring.

Før det var spilt fem minutter etter dette hadde både 9-1 og 10-1 kommet, og jeg mistenkte at dersom Tullinge orket kunne dette virkelig bli ufint. Ting tydet på at de kom til å orke, for i det 75. minutt kom 11-1, nok en gang på en cornerscoring.

Bare ett minutt senere kom 12-1, før vi rett etter at klokka hadde bikket 82 spilte minutter fikk se hjemmelaget score enda en gang. Det sto dermed 13-1 da jeg innså at nå måtte jeg gå for å nå bussen, og jeg forventet faktisk at her kom jeg til å gå glipp av noen scoringer.

Så feil kan man ta! Da jeg var kommet til Tullinge stasjon igjen og ventet på transport videre til neste kamp tikket sluttresultatet inn på fotballforbundets sider, og det viste seg at kampen endte 13-1. Etter litt venting på stasjonen kom det så en «ersättningsbuss» som skulle ta meg til Huddinge for å dra på nok en kamp, men så la jeg en ny plan underveis, så jeg endte et helt annet sted på en helt annen kamp.

Flere bilder fra denne kampen kan du se på Google photos.