Gullmarsvallen, som stadionet fra 1930-tallet heter, ligger utrolig idyllisk til med sjøutsikt fra bergene som danner en naturlig tribune i øst, men har også en nydelig liten lavtaket tribune langs muren mot vest. Muren må for øvrig nevnes spesielt, hele banen er innkranset av en massiv granittmur som ble anlagt av arbeidsledige steinhoggere, for som jeg har nevnt tidligere har man solide steinhoggertradisjoner i området.
Jeg klarte på mystisk vis å innledningsvis ta feil av hvem som var hjemme- og hvem som var bortelag, så jeg undret meg litt over at Bokenäs hadde hatt en så dårlig sesong, de mer eller mindre dominerte det som foregikk ute på gressmatta her på andre sida av Sveriges eneste ekte terskelfjord.
Etter 25 minutters spill kom det jeg trodde var 0-1, men ikke lenge etter dette innså jeg at jeg hadde tatt feil. Det var hjemmelaget som spilte i lyseblå trøyer, mens de tilreisende spilte i rødt. Dette mer enn forklarte hvorfor det var de rødkledte som så mest hjelpe løse ut, og jeg gremtes over å ha klart å rote med dette. Stillinga var iallfall 1-0 og ikke 0-1.
Tross dominansen måtte vi vente helt til det bare var tre minutter igjen til pause før 2-0 kom, og dette var også stillinga da lagene tok en kjapp pust i bakken. Jeg snek meg utafor gjerdet en tur for å se litt på omgivelsene, og inntok deretter naturtribuna for starten av andre omgang.
Herfra fikk jeg se hjemmelaget fortsette å styre kampen, og det var bare spilt såvidt over to minutter da 3-0 kom etter et nydelig skudd som kronet et flott angrep.
Bokenäs-spillerne hadde tross at de ikke hørtes helt overbeviste ut når de kom med motiverende tilrop til lagkameratene fortsatt ikke gitt helt opp. De kom smått til halvsjanser, men da de i det 71. minutt fikk et hjørnespark endte dette med en kontring og baklengsmål. 4-0.
Rødtrøyene fortsatte likevel å prøve, og 7 minutter senere lyktes de endelig. Ballen gikk i mål bak Lysekils unge målvakt, og man kunne juble for 4-1.
Faktisk fikk Bokenäs enda flere muligheter til å redusere i sluttminuttene, men LAIK-forsvaret gjorde ingen fler feil, så da dommeren blåste av kampen sto det fortsatt 4-1, og jeg kunne sette kursen nordover med en spennende eliteserierunde på bilstereoen hos NRK Sport.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar