Det som møtte oss ved ankomst var en flott kunstgressmatte med en liten tribune som faktisk lå under tak ved idrettshallen like ved banen. Her tok vi plass, og fikk før myntkastet ble tatt se en unggutt gi hjemmelagets spillere klar beskjed: Hans lag hadde slått Hitra 20-0, så de hadde bare med å opprettholde streaken.
Etter et par minutter bestemte jeg meg for å utnytte det lille som var igjen av dagslys til å få fotografert litt rundt banen, og like etter jeg var kommet meg bak Hitras mål ble det sendte avgårde et skudd fra litt spiss vinkel som smatt forbi målmannen og i nettet. 1-0, 7-minutter spilt, og en forbipasserende CSK-trener erklærte at det der var det han som hadde lært skytteren!
Hjemmelaget hadde før kampen en noe utsatt tabellposisjon, og det ble raskt tydelig at det var de som var mest å spille for. De kjempet på, og før det var spilt tre minutter etter forrige mål vartet de rød/grå opp med et flott angrep som endte med scoring og 2-0.
Jeg kategoriserte 1-0 som en litt laber keeperprestasjon og 2-0 som en kremscoring, men da 3-0 kom var det forsvarets tur å opptre litt labert da en Charlottenlund-spiller fikk stå alene og fyre løs mot mål. Før det var spilt et kvarter var iallfall kampen i praksis avgjort, og etter dette dabbet det noe av ute på kunstgresset.
Jeg tok meg tilbake til tribuna, hvor det nå var godt over tjue personer, og blant annet Inge var dukket opp, så dermed ble det mye prat om deilig breddefotball inn mot pause. Da dommeren sendte lagene i garderoben sto det fortsatt 3-0, og jeg gikk for å skaffe meg en vaffel med jordbærsyltetøy som ble konsumert sammen med litt medbrakt vaniljecola.
I andre omgang skjedde det lenge ikke stort å skrive hjem om. CSK hadde et smell i stolpen, på tribuna fikk vi oppdateringer fra Buvik og skjønte at vi hadde dratt på feil kamp. Hitra prøvde så godt de kunne å redusere, men lyktes ikke. Med ti minutter igjen av kampen lyktes derimot hjemmelaget med å score igjen. Fotball.no påstår at det var Petter Aspås som fullførte et hattrick, mens mine to fotballkyndige sidemenn var overbevist om at det var snakk om et selvmål. 4-0 sto det iallfall, og etter ti avsluttende minutter hadde det ikke skjedd mer.
Lagene takket hverandre for kampen, og jeg ble ekspedert tilbake til Persaunet for å gjøre meg klar for lørdagens kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar