Hillringsberg - Carlstad FC 0-2

Etter å ha tilbragt helga på korpsseminar i Arvika avsluttet vi spillinga søndag ettermiddag. Jeg hadde lang tid i forveien sjekket ut mulighetene for litt banehopping på veien hjem, så etter å ha ryddet på kulturskola satte jeg kursen sørover langs Glafsfjordens østbredd. Etter å ha forsert en vanvittig regnbyge kjørte jeg over brua som krysser innsjøen, og svingte nordover hvor jeg etter en liten mil kom fram til Gladishill i Hillringsberg hvor det var klart for division 7 (altså nivå 9)-kamp mellom Hillringsberg IF og Carlstad FC.

Etter å ha kommet inn slo jeg av en prat med de hyggelige damene i kiosken, og innså at med Forza Tromsø-hettegenseren på var jeg pent nødt til å holde med hjemmelaget som spilte i flotte rødhvitstripete trøyer. Det var likevel gjestene fra storbyen som hadde et visst favorittstempel, ettersom Hillringsberg så langt i år omtrent ikke hadde tatt poeng.

Lenge var det ikke noen klar dominans fra CFC å spore ute på gressmatta. Jeg merket likevel at mens gjestene kom til noen sjanser som ble misbrukt på mer eller mindre spektakulært vis, så kom hjemmelaget til langt færre muligheter. De som driver og regner på xG hadde nok kost seg her!

Etter vel tjue minutter fikk vi så omgangens så langt klart største målsjanse. Et hjørnespark ble ekspedert videre, og hjemmelagets gode keeper foretok en helt vanvittig reaksjonsredning hvor han på mystisk vis klarte å slå ballen opp i tverrliggeren. Etter å ha sett videoen min av situasjonen blir jeg bare mer og mer forundret over at det ikke ble mål.

Mål ble det derimot like etterpå, i det 25. minutt. Med 0-1 mistenkte jeg at kampen i realiteten var avgjort ettersom det var tabellfavoritten som hadde tatt ledelsen. Foran knapt tretti tilskuere (hvorav ingen hadde valgt å benytte seg av den fantastiske lille tribuna de hadde her) ble mine mistanker mer og mer bekreftet, tross at de rødhvite etterhvert kjempet seg til noen halvsjanser.

I det spillerne hadde begynt å spørre dommeren om det var lenge til pause fikk vi nok en scoring, og dermed sto det da dommeren sendte lagene i garderoben to minutter senere 0-2. Jeg benyttet anledningen til å skaffe meg noe å drikke og en dobbel korv i brød (Hvorav den ene falt ned og måtte kastes! Skandale!), før spillet igjen kom i gang etter en svært kort hvil.

Andre omgang ble aldri spennende. Begge lag virket ute av stand til å produsere mer, og det mest actionfylte som skjedde var nok at jeg ble angrepet av noen hjortelusfluer som heldigvis viste seg å sette svært lite pris på duften av Djungelolja.

En av bortelagets spillere fikk en ankelskade som gjorde at han måtte byttes ut, det begynte å styrtregne, og etter noen minutters tillegg i tiden sluttet både regnet og kampen. Det sto 0-2, og mens spillere og dommer takket hverandre for kampen satte jeg kursen tilbake mot Norge, via en helt amazing grusvei. Om du har full tank på bilen og ikke har råd til billett til Tusenfryd kan jeg på det sterkeste anbefale å kjøre Glava-Töcksfors via Lenungen!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.