Stakkevollan - Salangen 4-2

Etter å ha stormet ut av TUIL Arena da kampen der var avgjort råkjørte jeg under Tromsøsundet til Stakkevollan stadion, hvor det skulle være fjerdedivisjonsoppgjør mellom Stakkevollan og Salangen, sistnevnte med twitterlegenden Andreas Seipäjärvi på trenerplass. Rakk akkurat å parkere og komme meg ut av bilen før jeg hørte dommeren blåse i gang kampen, så jeg fikk starta stoppeklokka i tide til å ha timing på ting som skjedde.

Da jeg kom inn på stadion var noe av det første som skjedde at en av Salangens spillere satte inn en dødstakling som etter at gemyttene hadde roet seg litt ga ham direkte rødt kort. Lang kjøretur for å spille fotball i fire minutter.

Da jeg sjekket lagoppstillingene oppdaget jeg plutselig at en av de involverte på banen var Håvard Espejord, og jeg hadde dermed nå sett kamp med tre av de fire (som jeg vet om) brødrene Espejord involvert.

    

Med kun ti mann på banen var det ikke så rart at det raskt ble tungt for de tilreisende fra Sjøvegan, og det var ikke ufortjent da 1-0 til de gulsvarte kom like etter klokka runda 12 minutter spilt.

Etter dette fikk faktisk Salangen en god sjanse etter en meget skummel klarering fra hjemmelagets keeper. Fra langt ute til side for mål gikk klareringa rett til en av de hvitkledde, og det var bare akkurat såvidt at han rakk tilbake foran mål for å plukke opp igjen ballen.

I det tjuende minutt kom så 2-0, og samtidig var det stadig små trefninger ute på banen med kjeftslenging og dytting, så dommeren måtte flere ganger ta en alvorsprat med de involverte. Kort ble det derimot ikke delt ut noe særlig av, men jeg så et par ganger medspillere koblet hodegrep på hissigpropper for å hindre dem fra å gjøre noe de ville angret på.

Etter hvert roet ting seg noe ned, og jeg hadde egentlig begynt å forberede meg på at det kom til å stå 2-0 til pause da en hedmarking på Stakkevollan overlistet et høytstående Salangs-forsvar, og kunne fosse mot mål og sette inn 3-0. Dette var også stillingen da det ble pause.

Etter pause oppdaget jeg at jeg hadde glemt å sende tweeten min om at det var pause, men uansett oppdaget jeg til min store glede også at pausen ble litt kortere enn de normerte femten minuttene. Dette betød at sjansene for å rekke avspark også på dagens tredje kamp faktisk eksisterte.

Salangen kom i andre omgang til flere sjanser enn de hadde gjort i første, men lenge var det absolutt ikke snakk om at ballen ville i mål. Det var nok derfor en tung kalddusj for dem da hjemmelaget igjen scorte og dermed økte til 4-0 etter halvspilt andreomgang.

Salangsværingene skal likevel ha all ære for at de aldri ga seg. I det 78. minutt fikk de så et hjørnespark som ble kranglet i mål, og det sto 4-1.

Det begynte nå å haste skulle de klare å score ytterligere tre mål og få med seg ett poeng fra kampen. Frustrasjonen var derfor stor da hjemmelagets karer etter hvert begynte å bruke voldsomt mye tid på alt som skjedde. Toppen ble nådd da en av de gule ble liggende, tilsynelatende med krampe, midt ute på banen. Gjestenes keeper ville ikke stå og se på at tida de hadde til rådighet ble brukt opp på skader, så han løp bort, reiste spilleren opp og mer eller mindre lempet ham ut av banen. Resultat: gult kort.

I det 88. minutt kom det så en ny redusering. Et frispark ute fra vingen ble elegant headet i en bue over keeper og i mål via tverrliggeren til 4-2.

Det hadde vært så mye drøying på slutten at jeg skjønte at sjansene mine til å rekke avspark til neste kamp nok var forsvunnet, og i motsetning til i Tromsdalen følte jeg at ting ikke var helt avgjort her tross tomålsledelse. Som antatt la dommeren til godt med tid, men da han til slutt blåste av kampen var det fortsatt ikke scoret mer, så kampen endte 4-2. Jeg freste avgårde så raskt jeg turte, og krysset på ny sundet men svingte nå nordover da jeg kom på land, i retning Kroken.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.