Kubikenborg - Essvik 1-1

På vei sørover igjen etter ferie nordpå tok jeg en omvei gjennom Sverige, og etter 60 mil i tjukke skogen ankom jeg Medelpads hovedstad (og Västernorrlands største by) Sundsvall. Etter en lekker kinesisk middag entret jeg en buss i riktig retning, og kom etter noen minutter til Kubikenborgs Idrottsplats.

Etter å ha trasket litt rundt på det flotte anlegget, hvor det var en rekke ulike baner ikke bare for fotball, men også for bueskyting og baseball, bl.a., fikk jeg bekreftet at dagens kamp mellom Kubikenborgs lag i Division 4 og Essvik skulle spilles på kunstgresset. Litt skuffende, all den tid det lå en strålende gressbane like inntil, men etter litt søking fant jeg ut at den først og fremst brukes av «Kubens» damelag.

Da kampen startet kan det ikke ha vært langt unna 100 mennesker tilstede, og det ble fort tydelig at kampen betød mye for begge lag. Selv om Alnö har tatt et fast grep om førsteplassen i serien har det hendt før at lag har kollapset på høsten, så det var derfor viktig for begge lag med tre poeng i dag for å henge på i toppen. Før avspark hadde for øvrig to av spillerne en kort markering med en minnetrøye, og hjemmelaget spilte også med hvite bånd (siden de hadde sorte ermer ville sorte bånd funket dårlig), jeg antar dette gjaldt en avdød lagkamerat eller noe.

Etter fem minutters spill fikk de grønnkledde ballen i mål, men jubelen ble kortvarig da assistentdommer hadde vinket for offside. Det kom få protester, så det var nok riktig også.

Like før det var spilt 20 minutter kom så kampens første tellende scoring, og denne gangen var det hjemmelaget som kunne juble. Sviktende kommunikasjon kombinert med sviktende vurderinger i Essvik-forsvaret (herunder keeper) medførte at en av de Harstad IL-stripete enkelt kunne nikke ballen over keeper og i mål.

Flere scoringer ble det ikke før pause, og jeg kunne rusle bort i kiosken for å prøve litt av det brede utvalget i «breddesnadder». En litt kjip kanelbolle ble mer enn oppveid av en helt episk punsjbolle!

35:- SEK pic.twitter.com/ZNk23EmDrI

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) July 30, 2019

Jeg tok igjen plass i mitt hjørne av banen med sola i ryggen, og fikk herfra se gjestene utligne bare tre minutter etter hvilen. Igjen var det en merkelig keeperinngripen som måtte til, faktisk var foranledningen til målet slett ikke ulikt det som skjedde før 1-0, men avslutningen var enda enklere (Egentlig minte begge scoringene meg litt om 0-2-scoringen på Bleik søndag…).

Utover i andre omgang hadde begge lag flere sjanser, og spillet bølget frem og tilbake. Lufttemperaturen var ikke veldig høy denne tirsdagskvelden, men temperaturen ute på banen ble etter hvert ganske høy, og ganske ufortjent ble dommeren gjentatte ganger skyteskive for spillernes frustrasjon. Ut fra det jeg så var han fullt på høyde med dem hva gjaldt nivå, og jeg vil berømme ham for å gi svært gode tilbakemeldinger på hvorfor han dømte som han gjorde i flere situasjoner.

Var det noe som skuffet meg denne kvelden, så må det sies å være kvaliteten på dødballene. Begge lag utnyttet etter min mening de muligheten de fikk slik alt for dårlig. Med unntak av en corner som endte i mål like før slutt, men ble avvinket for offside, så var utbyttet av dødballene svært magert. (Etter å ha finstudert videoen fra denne situasjonen må jeg si dommerne også her later til å ha gjort en god jobb)

Flere mål ble det altså ikke, og jeg kunne pakke sammen og tusle tilbake til busstoppet og komme meg tilbake til sentrum for en god natts søvn før retur til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Tromsø - Bodø/Glimt 1-3 (Reisebrev fra Vesterålen)

Etter et par ukers fotballferie var det endelig duket for litt fotball igjen. Det var riktig nok bare en treningskamp, men når «Slaget om Nord-Norge» nok en gang skulle spilles på idylliske Bleik på Andøya var jeg jo bare nødt å sette kursen nordover for å besøke min gode venninne Linn som har bosatt seg nettopp der.

Ankom i gråvær torsdag kveld, men alt fredag var det blitt bedre, men fortsatt lot sola vente på seg. Fredag ankom også TIL-spillerne øya, og etter ei lita treningsøkt var det duket for fotballskole i regi av SK Høken, med spillerne som instruktører. Noen fler bilder fra det kan du se her.

Lørdag hadde sola endelig jaget vekk havtåka, og jeg satte turen opp i de bratte liene bak Bleik for å få tatt litt fler bilder, etterpå stakk jeg og bivånet TILs trening. Bildene jeg tok på fjelltur kan du se her. Etter treninga var det tid for grilling, og etter litt deilig grillmat satte vi kursen tvers over øya til Dverberg, hvor det lokale teaterlaget hadde kavalkadeforestilling for å feire at de hadde mottatt kommunens kulturpris. Noen bilder fra det kan du se her.

Screenshot: Nordlys/Direktesport

Da søndagen opprant hadde jeg og Linn planlagt et stunt før avspark med spilling av klubbhymner. «Bodø-Glimt førr evig» og «Hjertet mitt har æ i Tromsø» for to tromboner ble godt mottatt av de fremmøtte. (Jeg har dessverre ingen gode videoer eller bilder av dette. Tar gjerne mot hvis noen andre har.)

Da kampen kom i gang prøvde «Gutan» tidlig å utnytte den kraftige men uberegnelige medvinden de hadde, men dessverre tok de gule fra Nordland raskt over initiativet i kampen, og herfra og inn skulle det meste handle om dem.

Glimt var simpelthen bedre i alle faser av spillet, og det var langtfra ufortjent da de tok ledelsen 0-1 litt ut i omgangen. TIL, som slet med svært tynn tropp fikk en del dødballer fra farlig posisjon, men heller ikke disse ble utnyttet godt nok.

0-1 til pause er ikke jordens undergang, så etter et lite spilleoppdrag med Bleik Musikkforening var det med ny optimisme jeg tok plass ved banen for å heie fram TIL. I pausen hadde trener Simo Valakari valgt å bytte keeper, og Gudmund Kongshavn klarte på spektakulært vis å gjøre en tabbe som ga en gulkledd spiller så enkel jobb med å sette inn 0-2 at «bortelaget» nesten ikke gadd feire.

Da også 0-3 kom på en corner mens jeg sto i motsatt ende for å kjøpe en naken hamburger fra Høkens golfgruppe skjønte selv jeg at det neppe ble noen TIL-seier i sola på Bleik. Apropos sol, det var helt deilig å befinne seg på et sted som hadde solsteik uten å være ubehagelig varmt. I resten av landet var det denne helga hetebølge, mens jeg kunne nyte behagelige 15 grader i skyggen.

Like før kampen var over fikk Mushaga Bakenga satt inn et trøstemål, og det hele endte 1-3. For flesteparten av de flere hundre frammøtte var det litt trøst i det at bleikværing Lasse Nilsen hadde vært en av TILs beste spillere i kampen, mens jeg selv kunne trøste meg med å ha vunnet ny TIL-trøye i lotteriet!

Jeg takket både fotballvertskapet Høken og øvrig vertskap Linn for selskapet gjennom fine dager ytterst mot havet, og satte kursen sørover. Mitt opprinnelige mål var Narvik stadion hvor det skulle være andredivisjonskamp senere samme kveld, men etter bl.a. å ha havnet bak en saueflokk slo jeg fra meg denne planen og tok i stedet ferga over Ofotfjorden med Nordsjona som neste destinasjon.

Flere bilder fra søndagen kan du se på facebook.

Byåsen - Vidar 2-2

Søndag, og jeg satte kursen vestover gjennom et Trondheim gjennomsyret av trøtte Metallica-tilskuere. Etter litt bussdrama (På sanntidsskjermen forsvant plutselig bussen jeg skulle ta uten at den var kommet. Heldigvis kom den et par minutter senere) kom jeg fram til Dalgård i god tid før avspark, og tok plass på tribuna på banen like oppafor den jeg besøkte sist jeg var i området.

Etter hvert dukket også de fleste av Trondheims faste «breddefotballpasienter» opp, så det ble svært gemyttlig stemning på tribuna. Ute på banen var det lenge ganske rolig, men like før det var spilt tjue minutter kom dagens første scoring, og det var hjemmelaget som kunne juble for 1-0. Målet kom etter et hjørnespark.

Under ti minutter senere kom det en ny scoring, og denne gangen var det gjestene fra Rogaland som kunne juble. 1-1 sto seg helt til pause, og jeg må innrømme at jeg på dette tidspunktet ikke hadde allverdens tro på hjemmelagets muligheter.

Ti minutter ut i andre omgang slo mine mørke mistanker til. Bortelaget fikk corner, og denne ble konvertert til scoring. 1-0 var blitt til 1-2.

Etter hvert dukket RBK-spiller og sambygding med Vidar-spillerne Birger Meling opp på tribuna. Om det var dette som ga Byåsen-spillerne nye krefter vites ikke, men nå handlet det meste om rødtrøyene.

Tjue minutter før full tid fikk Byåsen en fullt fortjent utligning, og herfra og inn tydet det meste på at om det skulle bli flere scoringer, så var det hjemmelaget som ville få dem. Mens vi satt og ventet på flere mål tikket også nyheten om at nesnaværing Vebjørn Vinje som jeg så i gårdagens kamp hadde signert overgang til Stjørdals-Blink inn. Tydelig at andredivisjonslagene har tenkt å bruke sommerpausen konstruktivt.

Tross et voldsomt press i overtiden og flere store sjanser til begge lag, så ebbet til slutt kampen ut med 2-2. Dette er et resultat nok ingen av lagene var fornøyde med, men mest krise er det nok for Byåsen, som desperat trengte en trepoenger for ikke å bli hektet av i kampen om å berge plassen. Den som derimot var fornøyd var Inge Grytbak, som hadde tippet rett resultat og vant en ryggsekk!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Nardo - Moss 4-0

Etter en kvikk kjøretur fra Oslo på vei hjem på sommerferie tok jeg en mellomlanding i Trondheim. (Gjett hvilket bilmerke han som sto for de hasardiøse forbikjøringene mellom Tynset og Kvikne hadde.) Etter å ha dumpet bilen i innkjørsla til søstra mi hoppa jeg på en buss i retning Nardo, hvor det var duket for en real sekspoengskamp på Nissekollen park.

Jeg var alt for tidlig ute, så naturlig nok var jeg førstemann på  plass på tribuna, men ikke lenge etter meg ankom to Moss-supportere som hadde kjørt hele veien fra Østfold for å se kampen. Speaker påpekte ei stund før avspark at han håpet det dukket opp litt publikum, selv om det også var en del andre arrangementer i Trondheim denne dagen. (Litt lenger ned i bakken fra Nissekollen spilte RBK mot Viking, mens senere på kvelden spilte Metallica i Granåsen). Før det braket løs på banen kom det litt folk, og tilsammen var det nok oppimot hundre frammøtte.

Fem minutter ut i kampen var gjestene fra Moss først ute med å få ballen i nettet, men assistentdommer hadde vinket for offside, noe kjendissupporter «Hjælmen» høylytt ga uttrykk for hvor lite enig han var i. Det kom stadig nye meldinger fra ham, men han kunne lite gjøre med at Nardo etter ti og et halvt minutt tok ledelsen på det som i praksis var deres første sjanse.

2-0 kom under ti minutter senere, men nøyaktig tid er det ingen av oss på tribuna som vet. Speaker påsto at kampuret var omlag to minutter feil, noe Tore Schjølberg som også var på kamp nektet å gå med på. Etter omlag en halvtimes spill ble uret iallfall feil, nå stoppet det nemlig på 30:00.

Litt under ti minutter før pause fikk mossekråkene på nytt ballen i mål, men nok en gang ble det blåst fordel Nardo. Neste scoring kom ikke før like før pause, da Nardo snappet opp en Moss-corner og effektivt fikk kontret inn 3-0. Pause, og kampuret startet igjen.

Da andre omgang startet startet også kampuret, og nå oppførte det seg slik det skulle hele omgangen, men utenom det skjedde det ikke veldig mye å skrive hjem om. Moss presset og presset på for redusering, og ble mer og mer frustrerte da det samme hva de prøvde ikke lyktes. Samtidig kom Hjælmen stadig med friske meldinger fra tribuna til dommere og motspillere. Innimellom hørte vi hoiing fra det andre stadionet nedi bakken hvor det ble vartet opp med haugevis av mål, men jubelen lot vente på seg på Nissekollen.

På overtid fikk Nardo igjen ballen i mål, og kampen endte dermed 4-0, i en kamp hvor hjemmelaget var minst like effektive som det gjestene hadde vært ineffektive. Tre viktige poeng for trønderne, mens de gulsvarte dro skuffet hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Rommen - Stabæk 2 (3-4)

Ettersom Stabæk spilte hengekamp i eliteserien på onsdagskvelden var det duket for torsdagskamp på Rommensletta for andrelaget. Sammen med en haug andre groundhoppere (Hvorav de fleste hadde førstevisitt på banen med Oslos dårligste kunstgress) og omlag hundre andre tok jeg oppstilling ved banekanten for å nyte sommerkvelden.

Vi fikk herfra se en førsteomgang hvor Stabæk-reservene for en stor del var det beste laget. Alt etter to og et halvt minutt tok de ledelsen da et vakkert frispark ble reddet, men returen aldri ble klarert. 0-2 kom så før ti minutter var spilt, og jeg begynte å frykte at groruddølene var helt i feriemodus og avslått.

Heldigvis, like før omgangen var halvspilt våknet Rommen. Med et fantastisk skudd fra 25-30 meters hold som satt klistret i mål kom det en redusering, og herfra og til pause var det en langt jevnere affære vi fikk se, selv om Stabæk fortsatt fremsto et lite knapp kvassere. Uansett, 1-2-scoringen kan ikke ha vært langt unna å være årets mål på Rommensletta!

1-2 sto seg til pause, og flere av banehopperne inntok kiosken for å finne noe å skylle ned det rumenske (eller RommenSKe som det ble erklært å være) plommebrennevinet som hadde blitt sendt rundt med.

Etter hvilen var Rommen fullt på høyde med hva Stabæk hadde vært før pause, og da de etter tjue minutter av omgangen utlignet var det helt fortjent.

Med 7 minutter pluss tillegg igjen kom så 3-2, og jubelen var stor. Noen ropte og ba dommeren blåse av, mens en annen utbrøt «Viktig seier», noe som skulle vise seg å være en jinx i verdensklasse.

Nesten umiddelbart utlignet Stabæk 2 til 3-3, og like før vi var på full tid skjedde det som ikke skulle skje. Jeg lar denne filmen fra @banehopper_ tale for seg selv.

Et tungt tap for Rommen i det som nærmest var en sekspoengskamp. Stabæk tok et skritt vekk fra nedrykksstreken, mens hjemmelaget tar ferie under streken.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Grei - Mjøndalen 2 (2-0)

Etter forrige ukes langdistansestafett var det i kveld duket for litt kortreist fotball, så jeg satte turen opp til Groruddalens nordside for å se tredjedivisjonskamp mellom Grei og Mjøndalen 2. Det første jeg så ved ankomst var at gjestene for anledningen ble ledet av a-lagets trener Vegard Hansen, og dernest oppdaget jeg at også MIF2s «kontaktperson» (Antar det betyr materialforvalter/oppmann/altmuligmann) var en gammel bekjent av meg.

Rett før avspark dukket også @SkogVIF opp, så jeg hadde selskap på tribuna. Etter innsjekk i Groundhopper-appen ble vi sittende og studere alle andre vi så for å prøve å finne ut hvem den innsjekka tyskeren vi så at også var her var.

Ute på banen var det lenge ganske jevnspilt, og de få sjansene som kom var i stor grad resultat av tabber. Spesielt hjemmelaget slet en periode med samhandling og kommunikasjon i de bakre rekker, men omtrent samtidig med at de tok ledelsen etter en liten halvtime begynte dette å sette seg, så herfra og inn handlet det meste om de Napoli-blå.

1-0 sto seg til pause. Jeg droppet breddesnadder i dag, mest fordi jeg var stappmett etter en litt for solid middag.

Sju og et halvt minutt etter pause var det igjen duket for scoring. Nok en gang var det hjemmelagets fans som kunne juble, 2-0!

Resten av kampen virket det som om Grei hadde rimelig god kontroll. Mjøndalens andrelag prøvde febrilsk å komme tilbake, da dette var en svært viktig kamp med tanke på å få litt avstand til nedrykksstreken, men uten å lykkes. På et tidspunkt var de faktisk så desperate at Alfred Scriven klarte å få gult kort for filming langt utenfor sekstenmeteren. Det er noe man sjelden ser.

Tross press og desperasjon, kampen endte uten flere mål, og Grei-spillerne kunne juble for tre svært viktige poeng. Jeg gikk til parkeringa og fant ut hvem tyskeren var ved å observere bilen med tyske skilter, før jeg satte kursen ned i dalbunnen igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Drøbak-Frogn - Frigg 0-2

De som følger med på twitter vil vite at min opprinnelige plan denne søndagen var å endelig få besøkt ærverdige Melløs og se Moss-Bryne. Oppdaget derimot plutselig at Drøbak-Frogn pga vedlikeholdsarbeid på Seiersten spilte noen kamper på reservearenaen Frogn kunstgress, så da var det bare å kaste om på eksisterende planer og sette kursen dit.

I finfint sommervær satte jeg kursen sørover, og fikk på veien varsler om at Jørgen Knutsen denne gangen hadde kommet meg i forkjøpet. Kom fram, og fant en nydelig beliggende kunstgressbane, med gode muligheter for fotografering og å se på fotball.

Kampen kom i gang, og som ventet var det gjestene som fremsto som det sterkeste laget. Drøbak-Frogn har tunge tider økonomisk, noe som har smittet over på det sportslige, og derfor var det ingen som forventet annet enn nok et tap i dag. Det var derfor helt etter oppskriften da Frigg tok ledelsen etter 9 minutters spill.

Etter scoringen slappet vestkantguttene litt av, og de rødkledde kom mye mer inn i spillet, og fikk etter hvert et par enorme sjanser. Et stolpetreff med retur ut i feltet (Han som tok returen var offside), og et treff til i metallet (tverrliggeren denne gang, tror jeg) fikk vi se, men scoring ble det ikke.

Noen minutter før pause hørte vi plutselig et kjempebrak fra de mørke skyene over Oslofjorden, og i det 0-2 kom gjennom et skudd som gikk i metallet og ned, deretter ut, og så ble puttet i mål (men kanskje alt hadde vært inne) begynte det å regne. Jeg vurderte i min naivitet å vente med å ta opp paraplyen, men skjønte snart at det ikke ville være noen god idé. Det ble MYE regn. VELDIG mye regn. Paraply var påkrevd.

Det bøtter ned- noen har vært så lur og tatt med seg paraply @MariusHelgaa pic.twitter.com/s8dRdy0NKd

— Jorgen Knutsen (@JorgenKnutsen) 7. juli 2019

Da dommeren blåste for pause samlet begge lags spillere seg inne i sine respektive innbytterbuer (Det så veldig trangt ut), mens store deler av publikum enten forsvant inn i skogen i håp om å finne ly, eller gikk til den provisoriske kiosken hvor det var et partytelt man kunne stimle sammen inne i. På  et berg hvor det tidligere hadde vært tørt og folk satt og så på kampen rant det nå en veritabel elv, og jeg var nesten litt bekymret for om banen kom til å bli satt under vann!

pic.twitter.com/kAX8SAtagh

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) July 7, 2019

Heldigvis, like etter andre omgang startet roet regnet seg noe ned, og etter hvert gikk det igjen an å slå sammen paraplyen. Dessverre roet også spillet ute på banen seg noe ned, og det ble en rimelig blodfattig andreomgang vi fikk se. Hjemmelaget skal ha all ære for at de aldri ga opp, mens Frigg virka som de ikke hadde tenkt å bruke en kalori mer enn nødvendig på å dra i gang seieren.

De siste minuttene av kampen økte tempoet noe, men scoring ble det ikke, og de blåkledde fra Tørteberg kunne til slutt juble for tre nye poeng.

På vei hjem innså jeg at det regnværet vi hadde vært gjennom i Frogn bare var blåbær, mellom Klemetsrud og Lambertseter regnet det så mye at jeg var redd bilen skulle drukne, og i det jeg kom hjem kom det også en voldsom byge. Takk og pris for garasje i kjelleren på blokka, sier jeg bare

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Örnen - Ämtervik 1-0

Etter fem dager på rad med fjerdedivisjonsfotball var det blitt helg, og tid for litt ordentlig breddefotball. Jeg satte kursen østover, og kom etter å ha bevitnet en rekke hasardiøse forbikjøringer fram til Charlottenberg. Etter en grusom kø i McDonalds-drivethruen kom jeg fram til Örnvallen, hvor det var duket for kamp i Division 5 Västra Värmland, altså nivå 7 i det svenske seriesystemet.

Inntok først en benk, hvorfra jeg fikk se hjemmelaget ta ledelsen etter omlag 40 sekunders spill. Stor jubel, og ditto frustrasjon hos de tilreisende fra Mellan-frykens vestbredd. (Og så tidlig at jeg ikke fikk tatt noe bilde)

Hjemmelaget fortsatte å være det dominerende laget på banen, men de hvitkledde arbeidet seg gradvis mer og mer inn i det som skjedde. Det hele holdt dog på å være forgjeves da Örnen fikk en kjempesjanse da keeper etter å tilsynelatende ha hatt full kontroll glapp ballen, men til alt hell for bortelaget endte det hele uten scoring.

Hjemmelagets spillere i oppvarming brukte noen overtrekksvester jeg må si var usannsynlig stygge, nesten så ille at de ble litt kule. Til gjengjeld har klubben en av de feteste logoene jeg har sett noensinne1 Om det var vestenes eller logoens skyld vet jeg ikke, men flere mål fikk vi ikke før pause.

Pausen benyttet jeg til å teste ut det lokale breddesnadderet. Korv og Trocadero er aldri feil, ei heller i Charlottenberg! Tilsynelatende ville også de truende regnskyene som hadde omkranset oss holde seg unna også. Slo i løpet av pausen også av en liten prat med en med «Jag ❤️ Örnen»-t-skjorte som hadde lagt merke til meg i Koppom 17. mai, og med en eldre herre som syntes det jeg drev med hørtes fantastisk ut.

Andre omgang kom i gang, og etter hvert ble det mer og mer synlig at vi nå befant oss langt ned i seriesystemet. Blant mye annet rart som skjedde hadde begge lags keepere i rask rekkefølge noen svære tabber, som de på merkelig vis unnslapp ustraffet fra.

Med et kvarter igjen av kampen havnet ballen igjen i mål etter et langt frispark, men dommer blåste av enten for offside eller for angrep på keeper. Dette medførte protester fra nøyaktig ingen av spillerne, så avgjørelsen var nok høyst riktig.

Like etter dette kom det en horribel regnbyge, alle de som satt på benkene ved banen og ikke hadde paraply flyktet under trær eller tak, mens noen faktisk forlot stadion.

Selv gjorde jeg etter noen minutter det smarte trekket å tro at bygen var over så jeg gikk bak mål for å fotografere litt. Bygen var ikke over. Jeg ble våt.

Heldigvis var snart kampen over, og siden det ikke hadde blitt flere scoringer siden kampens åpningsminutt, så vant hjemmelaget 1-0. Jeg satte kursen mot kjøpesenteret for hamstring av vaniljecola før jeg fortsatte hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Sarpsborg FK - Sparta Sarpsborg 3-1

Etter å ha tyvstartet helga som fredagsgjest hos NRK Troms satte jeg kursen sørover til Østfold. Ettersom TIL skulle spille mot Sarpsborg 08 i Tromsø valgte jeg å roe nervene ved å heller se byderbyet mellom Sarpsborg FK og Sparta Sarpsborg i Østfolds hovedstad.

Jeg ankom Kurland i god tid før avspark, og fikk en liten omvisning inne på klubbhuset. Foruten en rekke kongepokaler og annet sølvtøy var her flere relikvier etter en av norsk fotballs aller største navn gjennom tidene, Asbjørn «Assi» Halvorsen. Tydelig at man her var på historisk grunn.

Da kampstart nærmet seg oppdaget jeg plutselig at Groundhopper-gründer Geir (elsker ikke dere også bokstavrim?) hadde sjekket inn, og før jeg visste ordet av det hadde han kommet bort og hilst på. Vi ble stående og småprate, og litt etter avspark dukket også Spartas blodsupporter Kenneth opp.

Kampen startet uten de helt store sjansene noen av veiene, men spillet bølget fram og tilbake. Etter knapt tjue minutter kunne jeg juble, fordi TIL hadde tatt ledelsen, noe neppe særlig mange andre av de omlag 50 fremmøtte enn meg jublet for.

Noen fler av de fremmøtte kunne derimot juble da et frispark etter 24 og et halvt minutt havnet perfekt på foten til en Sparta-spiller som perfekt styrte ballen i mål. 0-1. (Noterer meg for øvrig at iflg SA var dette en heading…)

Ca 5 minutter senere fikk vi et laaaangt opphold i spillet etter at en av Spartas menn ble liggende strak ut på gresset uten at noen av de jeg sto sammen med riktig så hva som hadde skjedd. Det hele så til tider ganske alvorlig ut, men den forulykkede virket iallfall å være både bevisst og rørlig. En fra sidelinja kom innpå og så på saken, og den skadde satte seg deretter opp og gikk forsiktig av banen, mens en annen ble byttet inn i hans sted.

Etter 38 minutter hadde SFK fått opp dampen skikkelig, og utlignet til 1-1, og under to minutter senere var kampen snudd! 2-1 sto seg til pause, tross over sju minutters overtid, og tidvis ganske god (eller dårlig) «derbystemning» ute på banen.

Andre omgang ble en langt mindre underholdende affære enn første. For meg var høydepunktet da meldingen kom om at TIL hadde gått opp i 2-0, mens for flertallet av de andre frammøtte var nok 3-1-scoringen som kom mer eller mindre ut av det blå et drøyt kvarter før slutt.

Ti minutter før slutt kulminerte den dårlige derbystemninga i munnhuggeri mellom dommerne og en Sparta-spiller som var byttet ut og satt på benken. Spilleren endte med å få sitt andre gule kort, og får dermed ekstra lang ferie, selv om laget fikk fullføre med 11 mann også uten ham.

Etter dette gikk lufta litt ut av kampen, og det ble en relativt rolig avslutning, før dommeren blåste og hjemmelagets spillere kunne juble for derbyseier i garderoben.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Storhamar - Trysil 0-7

I kveld ble kursen satt nordover mot Hamar, for min tredje bane der i byen. Vertskap var Storhamar, en klubb mest kjent for ishockey, og åsted var Prestrudbana. Foruten meg hadde Trysil FK tatt turen dit, og da ikke bare med spillere, men også med en solid kontingent supportere.

Supporterne gjorde seg først gjeldende  da lagene marsjerte inn på banen. Før speaker hadde fått sukk for seg og startet Storhamars faste innmarsjmusikk, så runget plutselig en Trysil-utgave av deLillos «Suser avgårde» ut over stadion fra et medbragt musikkanlegg! En noe snurt speaker stakk så hodet ut fra tårnet og ba dem skru av så han kunne ta lagoppstillingene.

Kampen kom i gang, og det ble veldig klart at Trysils «stjernegalleri» kom til å dominere dette totalt. Tross dominansen fra de rødkledde, som ryktene kan fortelle at har svært gode lønninger til fjerdedivisjon å være, lot scoringene vente på seg. Etter flere store sjanser løsnet det endelig etter 27 minutter, da en corner ble så effektivt ekspedert i mål at videoen min ble helt mislykket.

Under ti minutter senere ble en Storhamar-spiller utsatt for noe ureglementert, spillerne ville ha frispark, men fikk i stedet fordel, noe de etterpå var svært lite fornøyde med, da det hele endte med at Trysil fikk tak i ballen og satte inn 0-2.

Like før 39 minutter var spilt kom så 0-3, også det på en corner. En av Trysil-supporterne var enten synsk eller så prøvde han å jinxe scoringen, men tross hans premature jubel endte det med scoring.

0-3 sto seg til pause, og jeg innså at dersom de fra Trysil orket å fortsette dominansen, så kunne dette bli stygt. Bortesupporternes medbragte høyttaler kuppet også pausemusikken, men da låta var ferdig satte den bergenske speaker på en Brann-låt! Noe breddesnadder ble det dessverre ikke, da kiosken hadde tatt sommerferie.

Drøyt fem minutter ut i andre omgang viste tryslingene at de ikke hadde tenkt å slappe av, og forserte et litt passivt Storhamar-forsvar og satte 0-4. 7 minutter senere kom 0-5, og etter 67 spilte minutter fikk vi omlag 100 frammøtte se et frispark fra 17-18 meter bli satt presist i mål!

Tre minutter senere fikk gjestene sitt syvende mål, passende nok scoret av spiller nummer 7. Han valgte å feire med å legge seg ned og kysse kunstgresset, noe som medførte at han måtte koste vekk masse gummigranulat fra ansiktet.

Mot slutten av kampen byttet TFK inn en haug med unggutter, og jeg overhørte dem si på vei inn at nå gjaldt det å holde nullen. Dette løste de fint, og da dommeren blåste av kunne spillere og tilskuere juble for en solid seier, og sommerferie på tabelltopp. Med det toppnivået det var tydelig at laget har inne blir jeg ikke veldig overrasket om den tabelltoppen varer ut sesongen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.