Etter gårdagens folkefest på Eina satte jeg i dag kursen alene mot grensa. Etter å ha konstatert at det fortsatt ikke finnes penger i minibankene i Värmland (Dette er en helt latterlig skandale) svingte jeg sørover, og etter å ha vært oppom og kikka på den gamle allsvenske arenaen Lövåsvallen i Billingsfors fikk jeg tatt ut litt penger, og fullførte så den usaklig svingete og kuperte siste mila fram mot arenaen hvor det skulle være kamp i den sørlige avdelinga av den bohuslänsk-dalslandske division 5 mellom Håfreström og Morlanda.
Stadionanlegget lå sentralt plassert i området Åsenbruk, som er en del av et tettbebygd område rundt sørenden av Dalslands kanal, og hjemmelaget deler navn med den tidligere hjørnesteinsbedriften i området. Jeg betalte meg inn gjennom døra inn mot sentrum, men det så ut som om den opprinnelige hovedinngangen med en av de typisk svenske inngangsportalene lå i motsatt ende av banen, ut mot hovedveien forbi bygda.
Da kampen kom i gang hadde hjemmelaget en kort spurt ut fra startblokkene, men det tok ikke mer enn ett minutt og førtifem sekunder før gjestene hadde satt ballen i mål til 0-1, og herfra handlet det aller aller meste om de blåkledde fra Ellös på Orust (Der jeg var på en visitt i fjor sommer). Gjestene fortsatte å dominere på gressmatta nå, og etter tolv minutters spill kom 0-2 etter en corner der hjemmelaget var rasende fordi det ikke ble dømt frispark utover i stedet.
I det 18. spilleminutt fikk så vi rundt 30 som var på kamp se en perle av et skudd fra bortelaget sende dem opp i 0-3. Kampen var for øvrig ikke veldig interessant tabellmessig sett, da hjemmelaget ligger plassert litt unna den absolutte bunnstriden, mens bortelaget nok er hektet av i toppstriden i divisjonen. Ingen kan likevel beskylde dem for ikke å yte en innsats, og like før halvtimen var spilt endte et skudd i tverra før ballen spratt ned og ut, så Håfreström hadde sluppet med skrekken denne gangen.
Det kom likevel to mål til før pause, først rundt ti minutter før hvilen da det jeg tror var et frispark omtrent på midtbanen ble satt over alt og alle inkludert keeper som sto ganske langt ut. Drøye tre minutter senere kom så 0-5, og her vil jeg legge en ikke ubetydelig del av skylda på han som like før laga et frispark og så var mer opptatt av å klage på dømminga enn å følge med på hva motstanderne foretok seg.
Inn mot pause ble det mye klaging, så dommeren syntes nok det var behagelig da han kunne sende lagene i garderoben, fortsatt med 0-5 i målprotokollen. Selv brukte jeg pausen svært effektivt, først flyttet jeg bilen til motsatt ende av banen for å kunne komme meg raskere avgårde etter kampen, og deretter besøkte jeg det som nok er det mest 70-talls doet jeg har besøkt siden åttitallet!
Da andre omgang kom i gang var det ikke spilt fem minutter en gang før hjemmelagets målvakt på en dumdristig måte stupte inn i en motstander. Resultatet ble at dommeren blåste straffe, samtidig som vi fikk et lengre opphold for at nettopp keeperen måtte få litt behandling. Da han kom seg på beina igjen nærmet klokka seg 51 spilte minutter, og straffen ble satt i mål bak ham til 0-6.
Tross et håpløst utgangspunkt hadde ikke rødtrøyene gitt opp, og mannen i motsatt ende av banen fra straffesparket måtte faktisk flere ganger varte opp med riktig så imponerende redninger. I det 64. minutt måtte han likevel melde pass, og jeg må virkelig berømme optimismen til han som etter at laget hadde gjort 1-6 stormet inn i målet for å hente ballen og få satt spillet i gang igjen så man kunne fortsette snuoperasjonen.
For å komme med en liten «spoiler»: Det ble aldri noen snuoperasjon. med 71:30 på min stoppeklokke hadde HIF-keeperen igjen beveget seg så langt ut fra streken at en motstander prøvde seg på en lobb, og dermed sto det 1-7. Da 1-8 kom knappe fem minutter senere gjorde derimot mannen mellom stengene det meste riktig, mens jeg er tilbøyelig til å støtte hans oppgitte armbevegelser mot eget forsvar.
Flere scoringer fikk vi ikke, så da dommeren blåste av stormet jeg ut av stadion og inn i bilen, så jeg kunne sette kursen videre mot dagens neste kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar