Öster - Elfsborg 0-1

Etter å ha forlatt den tidlige kampen jeg hadde sett ventet halvannen times kjøring gjennom Småland i retning Växjö. Her fant jeg fram til bydelen hvor stadion ligger, fant en parkeringsplass, og tuslet via en liten kikk på det gamle stadionet bort mot borteinngangen til åstedet for Allsvenskan-matchen mellom nyopprykkede Öster og mitt kjære Elfsborg.

Før jeg kom meg inn og tok panoramabildet du ser over her måtte jeg forsere en helt forferdelig kø. Öster kjørte et voldsomt kontrollregime i inngangen, og køen gikk saakte framover. Jeg begynte å bli bekymret for om jeg ville være på plass i tide til kampstart, men heldigvis, litt over ti minutter før det skulle brake løs hadde jeg funnet meg en plass i forreste rekke på kortsida.

Ved innmarsj ble det kjørt en helt vill kaostifo med kasteruller, blussing og masse flagging. Herlig å være en del av dette gulsvarte koket! Et lite minutt på overtid pga rydding av greiene som var kastet mot banen kom så kampen i gang, og det var bare å renske halsen og synge som besatt.

Etter noen minutter ble min sidemann med det store Elfsborgsläktaren-flagget sliten av flagginga og spurte om jeg kunne avløse ham litt. Jeg er jo ikke akkurat fremmed for litt flagging, så denne utfordringa tok jeg på strak arm. Da han nesten en halvtime senere spurte om jeg ikke ble sliten måtte jeg som sant var si at dette var ingenting, jeg hadde definitivt prøvd flagging under verre forhold med mitt lag hjemme i Norge, Tromsø.

Tross god innsats fra tribuneplass, det sto fortsatt 0-0 da lagene gikk i garderoben, men jeg hadde en følelse av at Elfsborg hadde mer inne enn det de hadde fått ut i første omgang.

I andre omgang kasta jeg jakka, og fortsatte å flagge, og i det 52. minutt fikk di gule et hjørnespark. Sebastian Holmén (som jeg besøkte barndomsklubben til i fjor) satte ballen i nettet, og man kan på videoen til svenske Max se meg rive opp flagget litt til høyre for mål og feire 0-1-ledelsen!

View this post on Instagram

A post shared by Sports on Max 🇸🇪 (@sportsonmaxse)

Etter dette fortsatte vi fra tribuneplass å støtte Eleganterna, gjennom en del press fra hjemmelaget, gjennom en del misbrukte sjanser til å øke ledelsen, gjennom fem lange overtidsminutter, og da dommeren til slutt blåste av sto det fortsatt 0-1, og vi kunne glade feire tre poeng sammen med spillere og støtteapparat.

I tillegg til at jeg hadde fått fullført allsvenskan igjen (Jeg fikk den jo også komplett mot Sirius i fjor), så var det rørende å høre at i det jeg forlot stadion og gikk mot bilen, så var det fortsatt en gjeng som sto igjen på stadion og sang for lagkaptein Johan Larsson som har vært ute av laget en god stund.

På plass i bilen ventet en seks timers kjøretur tilbake til Oslo, men denne ble gjort lettere ikke bare av Elfsborgs seier, men også av at TIL klarte å putte to mål på overtid på Ekeberg så også Gutan kunne ta med tre poeng hjem.