Eidskog - Vinger 3-1

En bane jeg har kjørt forbi utallige ganger på vei til Värmland er gressbanen på Skotterud, der veien fra Setskog munner ut i hovedveien fra Kongsvinger mot Charlottenberg. For ganske nøyaktig 366 dager siden skulle jeg dit, men da jeg kom fram var kampen flyttet til Magnor, og det ble en bomtur. Nå i år hadde jeg derimot fått bekrefta at kampen skulle gå der, så etter å ha kjørt en liten shoppingtur over grensa kom jeg fram til banen hvor det var klart for sjettedivisjonskamp mellom Eidskog og Vinger.

Jeg var ganske sulten ved ankomst, så jeg ble svært glad da jeg så at det var åpent i kiosken, men dessverre hadde de ikke pølser der. Jeg fant derfor ut at jeg måtte holde meg til pause og ta en vaffel da, så jeg satte meg og ventet på avspark. Etter hvert ble myntkast tatt, og da kampen kom i gang så en av spillerne fotoapparatet mitt og ropte til meg at jeg måtte si fra før jeg fotograferte så de rakk å trekke inn magen.

Det første kvarteret av kampen ble ikke noen veldig minneverdig affære. Begge lag ble plaget av en ganske heftig vind som blåste over banen, og i tillegg spilte hjemmelaget mot en stadig lavere kveldssol som utvilsomt var litt slitsom å ha i øynene. Jeg noterte meg at det sto 1-1 i Futbology-innsjekka innbyttere på lagenes benker, og fikk også vekslet noen ord med han som var på gjestenes benk.

Jeg hadde akkurat fisket opp mobiltelefonen for å rapportere at heller ikke det andre kvarteret av kampen hadde vært så mye å skrive hjem om da en Vinger-spiller klarte å smette forbi Eidskog-forsvaret og nikke et innlegg i mål. Hvittrøyene ropte etter offside, men dommeren var ikke enig, og ballen ble satt i mål til 0-1 i det 31. minutt.

De sortkledde fra Kongsvinger hadde nå en ganske god periode, men flere mål ble det ikke. Jeg hadde egentlig begynt å forberede meg på pause da en av dem kom i skade for å felle en motspiller foran eget mål på høyst ureglementert vis, og dermed ble det straffespark. Straffeskytteren gjorde akkurat den jobben han var der for å gjøre, og ballen gikk i mål til 1-1, som også ble pausestillinga.

Jeg hasta mot kiosken og fikk kjøpt meg en sårt etterlengtet vaffel, som jeg slo meg ned på en benk for å få fortært. Jeg hadde knapt rukket å svelge unna før lagene igjen var klare, og dommeren blåste i gang andre omgang ute på den fine gressmatta.

Ut fra start av andre omgang så gjestene svært bra ut, og jeg ventet egentlig bare på at de skulle ta ledelsen igjen, og etter 58 minutter av kampen kom målet. I motsatt ende av banen. 2-1, og stor glede hos hjemmelaget.

Eidskog overtok nå helt, og jeg så få tegn til at Vinger skulle klare å slå tilbake. Vertskapet kom til et par store sjanser, men vi måtte vente helt til det 88. minutt før en av dem klarte å drepe kampen ved å sette inn 3-1 før han feiret voldsomt sammen med supporterne.

Etter noen lange overtidsminutter hvor Vinger faktisk fikk et par muligheter til å score ble kampen blåst av uten at vi hadde fått flere mål. Seier 3-1 til hjemmelaget, og jeg kunne på veien hjemover kaste noen lange blikk mot Elvevollen på Tobøl, og håpe at Eidskog nå som jeg har sett dem både på gress og kunstgress på Magnor, på Matrand og her på Skotterud kanskje kan legge en kamp dit ved en senere anledning?

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.