Brevik 2 - Bamble (3-1)

I en svært travel musikkperiode med øvelser i korps eller symfoniorkester nesten hver dag gjelds det å klemme inn fotballkamper når man kan. Etter at onsdagskveldens orkesterprøve ble trombonefri satte jeg derfor etter en deilig wokmiddag kursen sørvestover mot Grenland, nærmere bestemt Furulund i Brevik hvor Breviks andrelag skulle møte naboene fra Bamble til treningskamp.

Jeg var jo på besøk på gressbanen like ved her i fjor sommer, men i løpet av vinteren har Futbology splittet banene på en rekke anlegg på østlandet, så det var dermed et lett valg å ta å dra ned hit for å få krysset av også kunstgresset. På veien sørover hadde jeg sett at tåka ble tykkere og tykkere, så da jeg ankom stadionområdet var jeg nesten litt bekymret for om kampen sto i fare. Det var heldigvis spillere fra begge lag i oppvarming, og lite tydet på at noen tenkte på noen avlysning tross at det innimellom var svært utfordrende å se på tvers av banen.

Før avspark prøvde den ene assistentdommeren å dra i gang noen heiarop for bortelaget, uten at han fikk noe særlig respons på det blant de noenogtjue frammøtte. Lagene gjennomførte så en rask hilseseremoni, og så var det klart for avspark. Innledningsvis så gjestene fra andre sida av Grenlandsbrua ganske friske ut, men etter knappe ti minutter syntes jeg hjemmelaget hadde tatt mer over. Scoringer måtte vi tross at begge lag hadde sine sjanser vente litt på, men da vi i det 29. minutt endelig fikk 1-0 var det etter et svært godt angrep som jeg mistenker at vertskapets trenere var godt fornøyde med.

Flere mål ble det ikke i første omgang, så da lagene gikk en kjapp tur i garderoben sto det fortsatt 1-0. Jeg benyttet høvet til å gå rundt hjørnet på klubbhuset og inspisere gressbanen som så snøfri ut, men nok likevel var så bløt at det å spille fotball der neppe hadde vært noen god idé. Jeg slo også av en prat med et par karer med Brevik-klubbtøy og fortalte litt om groundhoppinga mi.

Andre omgang hadde akkurat kommet i gang da en av de jeg snakket med kom løpende etter meg og overrakte meg et flunke nytt Brevik-skjerf. Stor stas! Jeg vet ikke om det var skjerfet som var grunnen, men omtrent samtidig kom rødtrøyene til en stor sjanse, men uten at det ble mål.

Mål ble det derimot omtrent fem minutter etter pause, men dette målet kan jeg ikke si noe som helst om. Det at jeg sto på motsatt kortside fra der scoringen kom ville normalt ikke betydd så mye, men med den tidligere nevnte tåka involvert var det helt umulig å se hva som skjedde foran motsatt mål. Jeg hørte uansett at det ble jublet, så det var liten tvil om at hjemmelaget hadde gått opp i 2-0.

Som om ikke dette var ille nok for Bamble, så fikk vi etter 58 minutters spill se ballen skvise seg inn i mål etter et hjørnespark, og dermed sto det 3-0.

Ikke lenge etter dette vartet Brevik også opp med et skudd som gikk i tverrliggeren og ned like utenfor streken, så ingen kan si at det ikke var en fortjent ledelse vi nå bevitnet. Bamble hadde på sin side produsert noen sjanser, men stort sett vært grusomt ineffektive i å utnytte dem. Da de med 77:35 på stadionuret endelig fikk ballen i mål etter en fæl glipp i Brevik-forsvaret føltes det likevel greit med et trøstemål og 3-1.

De siste minuttene av kampen fikk jeg selskap av Vetle som endelig hadde fått ungene i seng, så da ble det mest groundhoppingprat ved sidelinja. Det var uansett lite å se ute på banen, ikke fordi det skjedde spesielt lite, men fordi tåka ikke viste noen tegn til å lette. Da dommeren blåste av sto det fortsatt 3-1, og jeg satte kursen nordover igjen etter en fin liten kveldstur til Grenland.

Hjemturen gikk betraktelig smoothere enn etter sist besøk, og når jeg attpåtil kunne toppe det hele med fylling av en nesten tom bensintank på en stasjon som solgte 95 oktan E10 til under 19 kroner literen var alt bare fryd og gammen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.