Frösö - Täfteå 1-4

Etter å ha forlatt dagens første kamp dro jeg på en liten sightseeingutflukt til Frösö kyrka, før jeg inntok dagens andre kampåsted. Ute på den store øya i Storsjön parkerte jeg og inntok baneområdet hvor det skulle spilles nok en kamp i Division 2 Norrland, men nå altså mellom Frösö IF og Täfteå IK.

Da jeg parkerte utenfor anlegget her som av Kald Kaffe er kåret til å inneha et av Sveriges verste sponsornavn la jeg merke til at bilen som kom bak meg inneholdt en fører jeg mente å ha sett før. Joda, det var AD1 fra forrige kamp som nå skulle være AD1 også på denne kampen! Uansett, det er altså Lövsta idrottspark som er det opprinnelige navnet på stadionet her, og banen hvor jeg skulle se kamp var en relativt kjip kunstgressbane av den typen det går tretten av på dusinet. Dette ble ekstra frustrerende av at det lå en tilsynelatende strålende gressbane rett bakom, men her kunne man tydeligvis ikke spille.

Rett før kamp kom det en liten regnskur, men det var heldigvis et lite tak jeg kunne gjemme meg under foran bortegarderoben, så jeg holdt meg tørr, og når kampen startet ga regnet seg. Tross at været hadde bedret seg, jeg hørte i det fjerne noe som lignet veldig på torden, og det var nok av mørke skyer å se, så jeg var langtfra sikker på at det kom til å forbli tørt til kampen var over.

Ute på kunstgresset fikk jeg raskt inntrykk av at det var västerbottningene som var best, men de lyktes ikke med å overliste hjemmelaget i sine svart/rosa drakter. Det var nok derfor ekstra frustrerende da en felling foran mål medførte et straffespark som sikkert ble satt i mål til 1-0 etter halvspilt førsteomgang.

Mer å skrive hjem om skjedde det egentlig ikke før pause, og jeg gikk inn på kiosken på klubbhuset bare for å konkludere med at jeg ikke gadd å kjøpe noe nå, men heller sparte meg til en matbit på veien mot Trondheim senere på kvelden.

Da lagene kom tilbake etter hvilen virket det som om Täfteå hadde bestemt seg for at de måtte klare å utnytte overtaket de hadde vist på banen bedre. Det tok under tre minutter fra kampen var blåst i gang til de vartet opp med en nydelig scoring som ga 1-1 og balanse i regnskapet.

To og et halvt minutt senere var det så et frispark som ble kriget inn i mål, og 1-0 var snudd til 1-2.

I forbindelse med dette målet fikk Frösö-keeperen seg en smell i overkroppen, og det var lenge usikkert om han var i stand til å fortsette. Det virket ikke som om laget hadde noen reservekeeper, noe som nok gjorde terskelen for at han skulle kaste inn håndkleet svært høy, og han bet tennene sammen og fortsatte.

At målvakten ikke var helt 100% fit var likevel neppe avgjørende for at kampen endte som den gjorde, for gjestene hadde nå tatt mer eller mindre helt over. Rett før stadionuret passerte timen spilt kom 1-3 etter et nytt flott angrep, før også de tilreisende fikk en skade som tok litt tid å behandle, og jeg skjønte at det kom til å bli rikelig med overtidsminutter i dag.

I det 75. minutt tok Täfteå en kort corner som endte med scoring og 1-4, og nå forsvant i praksis alle spor av spenning i kampen.

Tross utsikt til tap og en regnbyge som kom like før full tid: De to ungguttene som hadde ei tromme og en paraply i nordenden av banen dro på med «Vi hatar Täfteå»-synging på slutten, men til ingen nytte.

Etter åtte lange og våte minutter overtid endte kampen 1-4, og mye tyder på at hjemmelaget må tilbinge 2025 en divisjon lavere i den svenske fotballpyramiden enn den inneværende sesongen.

Jeg forlot stadion og fant tilbake til bilen, og satte kursen tilbake mot Norge, klar for å heie Tromsø fram til seier på Lerkendal dagen etter.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.