Tårnby - Hørsholm-Usserød 4-2

Denne helga skulle tilbringes på korpstur til København, men jeg hadde lenge sett meg ut muligheten for å klemme inn en kamp underveis også. Etter å ha gjennomført et spilleoppdrag ved Ørestad metrostasjon som var ferdig 1340 prakket jeg derfor basstrombonen og de andre tingene mine på noen andre, mens jeg stormet over veien og praiet en taxi. Etter en kort svipptur kom jeg så akkurat i tide til å komme meg inn for å se sluttspillkampen i Danmarksserien mellom Tårnby og Hørsholm-Usserød.

I et øsende regn ble kampen blåst i gang, og siden jeg ikke hadde spist siden frokost fant jeg ut at jeg skulle skaffe meg en pølse og en Faxe Kondi med en gang, og mens disse ble fortært scoret hjemmelaget. Det var ifølge stadionuret som ble startet for sent spilt omlag 6 minutter, men ifølge min presise klokke nærmet vi oss 8 minutter da det ble 1-0.

Oppildnet av en ung og ivrig supportergjeng fortsatte gulltrøyene å ha overtaket ute på gresset, mens regnet fortsatte å bøtte ned. Utenom de trommende og syngende var det bare noen få som våget seg ut fra taket ved kiosken i hjørnet, men jeg anslo at det nok var 60-70 personer tilsammen tilstede.

Jeg hadde etter en drøy halvtime konkludert med at det nok var ganske fortjent at hjemmelaget ledet, og like etterpå blåste dommeren straffe etter et sammenstøt mellom gjestenes keeper og en angripende Tårnby-spiller. Det var kanskje strengt å dømme straffe her, men definitivt ikke galt. Det ble dermed 2-0, med vel 33 minutter spilt.

På overtid før pause kom så 3-0, og glade TFF-spillere kunne feire ved å legge seg ned og ta noen svømmetak på den klissvåte matta før de fikk ta en tur i garderoben for å varme seg litt.

Jeg oppdaget i pausen at strømsituasjonen på mobiltelefonen min var ganske prekær, og sendte lengtende tanker i retning powerbanken som lå på hotellrommet. Etter å ha slått på spareblussmodus og redusert lysstyrken på skjermen var jeg klar for det jeg håpet ville bli en like morsom andreomgang som det første hadde vært.

Da spillet fortsatte, røykla supporterfeltet den banehalvdelen hvor hjemmelaget skulle angripe, men dette virket ikke å plage spesielt mange, for hjemmelaget hadde nå lagt seg ganske bakpå. Andreomgangen ble derfor en nokså kjedelig affære hvor rødtrøyene fra Nordsjælland sto og stanget mot veggen, helt til vi i det 82. minutt fikk et mål i motsatt ende av banen og 4-0.

Etter dette våknet faktisk kampen litt til liv igjen, og i det 86. minutt kom endelig trøstemålet 4-1.

Litt etter at overtiden startet hørte jeg en av bortelagets fans erklære at det burde legges til minst 11 minutter, og da vi rett før to overtidsminutter var spilt fikk 4-2, ble det på en måte igjen en slags spenning i kampen.

Helt på tampen fikk vi faktisk flere muligheter til ytterligere reduseringer, men da dommeren etter 4-5 minutter blåste av sto det fortsatt 4-2, og hjemmelagets spillere kunne juble sammen med sine supportere for en godt gjennomført 2023-24-sesong.

Selv trasket jeg avgårde i retning nærmeste busstopp, hvor man til min store glede kunne kjøpe billett med kontanter på bussen, så det ikke gjorde noe at jeg på det nærmeste var tom for strøm på mobilen. Etter å ha byttet over til metroen kom jeg meg så tilbake til hotellet, og fikk plugga mobilen på lading etter en tross alt vellykket groundhoppingutflukt.