Vålerenga (3) - Klemetsrud 1-2

Etter mye farting i det siste hadde jeg denne helga bestemt meg for å gå for litt kortreist Oslo-fotball selv om det betød at det ikke ble så mange nye baner. Etter for første gang i år å ha hengt en klesvask ut på balkongen satte jeg derfor kursen mot Valle, hvor jeg skulle se femtedivisjonskamp mellom Vålerenga og Klemetsrud.

Vålerengens Idrettsforening er som kjent organisert med to separate fotballklubber under paraplyen sin, Vålerenga Fotball og Vålerenga Fotball Elite. Dagens aktører var a-laget til den førstnevnte, og er dermed i praksis tredjelaget til VIF. Da jeg ankom var allerede Jakub, Mads, Ilari og Vetle på plass, og vi fikk snakket litt før kampen ble sparket i gang.

Det var litt snø i lufta, men heldigvis utartet aldri nedbøren, selv om det var langtfra varmt. Vi hadde notert oss at det var flere tyskere som hadde sjekket inn på Futbology, og jeg blinket meg raskt ut en gjeng som sto ved inngangen til banen som sterke kandidater til å være tyskerne. Etter å ha lagt ut på en liten ekspedisjon fikk jeg bekreftet dette, og etterhvert kom også de andre til og gjorde slik «Kald Kaffe» har lært oss at man skal: Hilse på tyskerne.

Ute på banen ble det raskt klart at Klemetsrud nok hadde et høyere toppnivå inne enn hva det unge Vålerenga-mannskapet kunne varte opp med. Jeg noterte meg dog at mot slutten av kampen kunne kanskje det å være unge bli en fordel. Det var likevel oppskriftsmessig gjestene som kunne juble først etter å ha satt inn 0-1 i det 7. minutt.

De kongeblå slo dog raskt tilbake, og bare 90 sekunder senere lå ballen i nettet bak Klemetsrud-keeper Kamil uten at han på noen måte skal ha skylden for målet. 1-1 sto det iallfall, og vi var like langt.

Like etter at klokka passerte ti spilte minutter kom så 1-2, og jeg begynte å lure på om dette kom til å bli en målorgie av de sjeldne! Spoiler alert: Det ble det ikke.

1-2 sto seg faktisk helt til pause, og mens vi ventet på et avbrudd i spillet hadde vi merket oss at det stadig kom skyer av liflig grill-lukt i vår retning. Inne i Vallhall like ved banen skulle det litt senere spilles tredjedivisjonskamp, og det var de frivillige hos FC Oslo (Eller Gamle Oslo som de heter i terminlistene til NFF) som hadde fyrt opp. Heldigvis var det alt grillvarme, så det var mulig å få kjøpt hamburgere, og det må jeg si: Her har vi en kandidat til årets beste serveringstilbud på nivå fire! Hamburgerne var særdeles gode, og også svært hyggelig priset, så dette er noe jeg anbefaler alle å teste i løpet av sesongen.

Men tilbake til kampen jeg var her for å se. Etter å ha fortært burgeren inntok jeg igjen banekanten, og fikk se Klemetsrud fortsette å dominere spillet, men samtidig levere en vanvittig sjansesløsing. At de ikke hadde mangedoblet ledelsen var helt utrolig, og jeg ventet egentlig bare på at hjemmelaget skulle flakse inn et mål for å gjøre sløsingen enda verre.

På overtid av kampen sto det utrolig nok fortsatt 1-2, men jeg var veldig spent på om vi skulle få en utligning da Vålerengas målvakt fikk beskjed om å bli med opp på et hjørnespark på overtid. Denne beskjeden kom dessverre for de blå ikke fram til han som skulle slå corneren. Ballen ble derfor slått kort, og hele poenget med å sende keeperen opp forsvant. Mens sjansen til utligning fislet ut måtte mannen med hanskene derfor storme hjemover igjen, og da dommer Hanne Marit blåste av hadde fortsatt gjestene scoret ett mål mer enn vertskapet og kunne ta alle tre poengene med hjem igjen.

Selv hoppet jeg i bilen, kom meg til en egnet parkeringsplass og tok T-banen i retning Ullevaal for å få meg en matbit før dagens andre kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.