Etter å ha forlatt kampen på Romerike dumpet jeg bilen utenfor nok et stadion jeg har besøkt mange ganger før, og fant fram til speaker Frode for å få utlevert en fotovest. Jeg var dermed klar for nok en andredivisjonskamp, denne gangen mellom Grorud og Tromsdalen.
Noe av det første jeg la merke til var at man hadde fått lekre nye innbytterbenker, som så så komfortable ut at jeg nesten fryktet at spillerne heretter vil prøve å havne i unåde hos treneren så de må tilbringe mer tid der.
Da kampen så kom i gang var Grorud raskt ute med å ta føringen, og etter at TUIL-keeper Tollefsen hadde fått en lagkamerat til å fjerne litt tape fra leggen hans så han fikk tilbake blodomløpet tok det ikke lange stunda før ballen føk inn til 1-0. 7:40 spilt.
Spillet jevnet seg nå noe ut, men tromsdalingene genererte så godt som ingen nevneverdige sjanser, og når da Grorud etter halvspilt omgang økte ledelsen til 2-0 så det slett ikke lett ut for de tilreisende og deres ene supporter.
Fem minutter før pause kom så også 3-0, så da lagene gikk i garderoben for å regruppere litt virket veien tilbake for blåtrøyene veldig veldig lang.
Etter pause begynte det tidlig å flagre gule kort i alle retninger. En av bortelagets menn fikk gult for et spark som traff ansiktet til en groruddøl, før en av gultrøyene fikk gult for en hendelse som fikk tromsdalsbenken til å reagere så kraftig at AD1 måtte gi dem en alvorsprat. Det hele toppet seg dog like etterpå da TUILs Mats Frede Hansen tok knekken på en motspiller rett foran hjemmelagets benk. Direkte rødt, og nå var det iallfall ikke stort som tydet på at ikke alle poengene skulle bli igjen i godværet på Grorud.
Med et drøyt kvarter igjen av kampen var det Simen Becks tur til å få seg en smell. Den dramatiske effekten av at klokkene i Grorud kirke like ved stadion begynte å ringe mens han ble fulgta av banen kunne ikke underslås, men heldigvis virket det som om det ikke var verre enn at en ispose og litt hvile vil få skikk på skaden.
Med ti mann på banen virket det som sagt like sannsynlig at TUIL skulle komme tilbake, men i det 77. minutt fikk de et hjørnespark, som akkurat i det klokka mi passerte 77 spilte minutter gikk i mål til 3-1. Skulle vi få en sensasjonell opphenting?
Det tok under to minutter før Grorud slo tilbake. 4-1 demonstrerte tydelig at ingenting annet enn tre poeng var akseptabelt i kveld, og dette ble da også til slutt det endelige resultatet i kampen.
Jeg sa takk for i dag til vaktene i skyggeland ved garderobeinngangen, kom meg hjem og startet grillsesongen, og var godt fornøyd med helgas livefotball.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar