Högaborg - Räppe 4-1

Etter å ha kommet meg sørover fra påskeferie nordpå sto jeg 1. påskedag enda tidligere opp enn Jesus, og satte kursen sørover på E6. Etter en hel del timer kom jeg fram til Helsingborg, hvor jeg fant fram til Harlyckans idrottsplats hvor det var klart for årets første Division 2 (altså nivå 4)-kamp mellom Högaborgs BK og Räppe GoIF.

Jeg hadde på forhånd vært i kontakt med hjemmelaget på facebook, og blitt lovet at det skulle gå greit å komme seg inn selv om jeg ikke har swish, så etter å ha kvittet meg med seksti fysiske kronor kunne jeg entre arenaen, som var finere enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Ikke bare var her naturgress, det var i tillegg til en flott hovedtribune en liten ståtribune på motsatt langside, en haug med parkbenker i gressbakken bak innbytterbenkene, en liten gapahuklignende bu på kortsida, og ikke minst en balkong på taket av garderobebygget i motsatt kortside. (Dessuten var det haugevis av grevling-hull på kortsida, men de som eventuelt bodde der telles vel neppe med i publikumsantallet).

Hvor mye folk som hadde vært tilstede på Division 1-matchen dagen før (Stadion deles med Eskilsminne IF) vet jeg ikke, men i dag var det mer enn god plass på oss drøyt 70 som var tilstede. Blant de frammøtte fant den göteborgske banehopperen Michael meg, og jammen var det ikke enda en Futbology-bruker der som hørte at jeg snakket norsk og også viste seg å være nordmann.

Ute på gresset var det innledningsvis ganske jevnspilt, og sant å si følte jeg det kanskje var litt mot spillets gang da hjemmelaget i det 20 minutt lyktes med å sette et hjørnespark i mål til 1-0.

Flere mål ble det ikke i første omgang, og jeg og Michael gikk for å inspisere kiosken, hvor jeg skaffet meg en sårt tiltrengt korv før kampen tok til igjen. Fra avspark gikk tok det nå under 20 sekunder før ballen igjen lå i nettet, og det var igjen de grønnsvarte som kunne juble, nå for 2-0.

Högaborg fortsatte å være det førende laget etter pause, og det var på ingen måte ufortjent da 3-0 kom like etter at klokka hadde passert 52 minutter spilt.

Gjestene fra Vaxjös vestlige forsteder hadde dog ikke gitt opp, og i det 63. minutt var det endelig de 6-7 bortesupporternes tur til å juble da vi fikk 3-1.

Håpet om opphenting varte dog ikke veldig lenge. Rett før det var spilt 80 minutter pekte dommeren på straffemerket foran Räppe-målet, og med 80:20 på stadionuret ble ballen satt i mål til 4-1, samtidig som Adham El Youssef ble tremålsscorer.

Resten av kampen ble nå et rent pliktløp, og da dommeren etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 4-1. Jeg tok en kjapp visitt på do før jeg takket Michael for godt selskap under kampen, og så satte kursen videre mot dagens andre kamp, en knapp halvtime nordover.