Etter å ha forlatt dagens første kamp forløp kjøreturen nordover til Ängelholm uten noen spesielle hendelser. Jeg var litt spent på parkeringsforholdene ved stadion, men ved ankomst viste det seg at her hadde man et eget parkeringsområde som attpåtil var gratis, så her var det bare å følge vaktens anvisninger og kvitte seg med bilen. Jeg gikk deretter inn på arenaen, hvor det var klart for kamp i Ettan södra mellom Ängelholms FF og Norrby IF.
Det var her riktig så folksomt på hovedtribuna, og jeg så også en del folk som hadde valgt å se kampen fra bakkenivå ved gjerdet. I tillegg var det noen unger som hadde samla seg på ståtribuna på motsatt side av banen, uten at disse gjorde så mye av seg. Jeg slo meg ned, og oppdaget plutselig at jeg var omringet av bortefans, som det var overraskende mange av her i dag.
Også her var det naturgress som var underlaget, men her var det, spesielt foran målene, ganske preget av at det fortsatt er mars måned. Dårlig gress er likevel bedre enn intet gress, og jeg var spent på om jeg også her skulle få se en relativt jevnspilt kamp. Spoiler alert: Det skulle jeg ikke!
Helt fra start ble det tydelig at de tilreisende fra Borås var bedre enn vertskapet, og i det sjette spilleminutt ble en fæl glipp i de gules forsvar knallhardt straffet så det sto 0-1.
Tross dårlig skjulte forsøk fra speaker på å mobilisere publikums støtte klarte ikke Ängelholm å slå tilbake. I det 20. minutt ble så et frispark kranglet i mål til 0-2, og var kampen lite spennende fra før ble det ikke noe bedre nå.
Da lagene tok pause sto det fortsatt 0-2, og det eneste nevneverdige hjemmelaget hadde produsert var en megasjanse hvor ballen ble blåst over mål fra kort hold. Jeg benyttet pausen til å ta en rusletur rundt banen for å få varmen i meg (Det var kaldere enn man skulle tro i den disige Skåne-våren), før jeg på ny inntok tribuna til andre omgang.
Drøyt ti minutter etter pausen scoret Norrby sitt tredje, og herfra og inn ble kampen egentlig intet annet enn en transportetappe. Når sant skal sies var blåtrøyene nærmere å doble sin tremålsledelse enn hva ÄFF var å redusere, så dette kunne fort blitt langt styggere sifre enn de 0-3 det fortsatt sto da dommeren blåste av kampen og jeg kunne følge etter de mange hjemmesupporterne som alt hadde dratt fra stadion.
Jeg fant igjen bilen, kom meg ut av parkeringa, og inntok på ny burgersjappa vi hadde oppdaget sist jeg var her i traktene på kamp. Etter et bedre måltid her satte jeg så kursen inn i skauen til nattens overnattingssted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar