Vindbjart 3 - Donn 2 (2-1)

Etter nok ei arbeidsuke hoppa jeg i bilen, og satte på ny kursen mot Sørlandet, for å få litt avveksling fra de mange svensketurene jeg hadde vært på i det siste. På veien tikket det inn en melding fra Stian om at stekepanna hans var klar hvis jeg skaffa meg noe kjøtt, så etter en depotstopp langs veien kom jeg fram til Vennesla og inntok et bedre måltid før vi sammen dro bort til stadionanlegget for å se femtedivisjonskampen mellom Vindbjart 3 og Donn 2.

Jeg hadde jo tidligere i år sett førstelaget til Vindbjart spille på selve Moseidmoen stadion, men nå var det altså klubbens tredjelag som spiller på en egen bane to divisjoner lavere som sto for tur. Ved ankomst ble vi nesten litt bekymra, for det var få tegn til at det skulle være kamp her om bare en liten halvtime, men heldigvis dukket snart den legendariske sørlandsdommeren Thor Håversen opp, og etterhvert strømmet det også på med både lokale og tilreisende femtedivisjonsspillere.

Ganske presis på annonsert tid ble ballen sparket i gang, og det ble raskt klart at det kom til å bli et ganske jevnt oppgjør. Begge lag kom til gode sjanser, og lenge var det sånn at det var hjemmelaget som hadde flest sjanser, mens gjestene hadde de største. I det gule flomlyset og med stadig svinnende dagslys ble det raskt vanskelig å fotografere, men jeg holdt inne knappen og håpet at noe skulle bli bra, også da gjestene i det 25. minutt gikk opp i 0-1 gjennom et strålende skudd.

Ikke lenge etter dukket også Simen opp, og resten av kampen ble dermed tilbragt sammen med en av hver av de to lagenes supportere. 0-1 sto seg til pause, og etter en kort hvil hvor vi utvekslet en jevn strøm av røverhistorier fra fotballen ble kampen igjen sparket i gang.

Begge lag fortsatte å jage etter flere mål i andre omgang, men det så i nesten en halvtime ut til at vi skulle bli snytt for flere mål. Da Simen forsvant bak gjerdet for å finne en ball som forsvant, og jeg derfor skulle peke til ham hvor ballen lå slo vertskapet inn en corner som etterhvert ble ekspedert i mål til 1-1.

Da 1-1 kom var Donn-keeperen mest oppgitt, men i det 79. minutt var det tid for å gå fra oppgitthet til forbannethet. Venndølene vartet opp med et kremangrep som endte med at ballen ble hamret i målnettet og det sto 2-1.

Flesteparten av de omlag førti fremmøtte var nå selvsagt svært fornøyde, en fornøydhet som skulle vise seg å bestå utover kvelden. Det var tidvis noen tilløp til amperhet ute på kunstgresset men en svært myndig dommer sørget for å få roet folk ned, og da han etter noen minutters tilleggstid blåste av kampen kunne de blåkledde juble for tre poeng, mens gjestene duknakket satte kursen samme vei som meg, nedover mot fylkeshovedstaden hvor jeg skulle overnatte i påvente av nye kamper lørdag.

Flere bilder (betydelig færre enn vanlig pga horrible lysforhold) kan du se på Google photos.