Vel på plass traff jeg nær umiddelbart kjentfolk, og det bare fortsatte og fortsatte å strømme på inn mot kampstart. Vi var rett og slett for mange banehoppere tilstede på denne banen, hvor det ikke har vært spilt senior herrefotball siden 2014, til at jeg kan nevne alle her av redsel for å glemme noen. Det var iallfall mye hyggelig prat ved sidelinja mens lagene gjorde seg klare for å starte.
På banen som tross at den ligger klin inntil Ring 3 ligger utrolig idyllisk til med et stort grøntområde bak var det rødtrøyene fra vest som kom best i gang, men Sandaker bet også godt fra seg. Det varte og rakk likevel før det skjedde noe særlig å skrive hjem om ute på kunstgresset. På sidelinja var det derimot ekstremt hektisk, da det i likhet med på Fjellhamar et par dager tidligere krydde av mygg!
Da vi nærmet oss halvtimen spilt begynte det å skumres ganske mye, og vi var flere som undret på om vi kom til å få en kamp som ble stoppet på grunn av dårlig lys. Ikke før hadde vi nevnt muligheten, så kom lysene på, og her må jeg si at dersom banen her hadde hatt like mange flomlys på motsatt side som de fire som sto på den sida hvor flertallet av tilskuerne sto, så hadde det faktisk vært en av Oslos bedre belyste breddebaner.
Slik var det altså ikke, vi måtte nøye oss med lys på en side av banen, og fikk i de litt labre lysforholdene tre minutter før pause se gjestene gå opp i 0-1, en stilling som sto seg til pause. Her var det ingen fasiliteter rundt banen, men stemninga blant banehopperne var likevel god, da det var svært mange som hadde en boks eller to med ymse drikke i sekken.
Etter en kort hvil var noe av det første som skjedde at to Holmen-spillere som jaget etter ballen smalt sammen så han ene gikk rett i asfalten utenfor banen. Dette så umiddelbart svært stygt ut, men han kom seg heldigvis etterhvert på bena igjen uten andre utvortes skader enn noen skrubbsår og en kul. Det virket likevel som om han var ferdigspilt for kvelden.
Kveldens dommer hadde nok å ta tak i, og basert på fordelingen av kjeft han fikk virket det som om dømmingen hans må ha vært ganske rettferdig tross at den kanskje ikke alltid var hundre prosent rikitg. Da han ikke flyttet Holmens mur lenger unna ballen på et Sandaker-frispark kokte det dog over for noen av de hvitkledde, uten at dette lot til å affisere ham noe særlig.
Like etter at timen var spilt økte bortelaget ledelsen til 0-2, før også 0-3 kom i det 73. minutt tross spede forsøk på hjemmesupport fra enkelte av de fremmøtte. Apropos frammøtte. På kampen var det totalt mellom 25 og 30 tilskuere. Av disse var det tilsammen 22 som hadde registrert kampen i Futbology-appen, noe jeg nekter å tro at har skjedd noe sted før!
Jeg kom etterhvert i prat med Sandaker-lagets primus motor Adam, og fikk sammen med ham se gjengen hans redusere til 1-3 i det 78. og til 2-3 i det 83. minutt. Skulle vi få en virkelig gyser av en avslutning på kampen? Som om det ikke var spennende nok at ledelsen hadde skrumpet fra tre til ett mål, så satte Holmen 2 en ball i tverrliggeren som spratt ned og ut uten at dommeren mente den hadde vært over målstreken.
Dette var det nærmeste vi kom scoring på tampen, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 2-3, og det var altså bortelaget som hadde levd opp til det favorittstempelet de hadde hatt før kampen. Før vi skilte lag samlet jeg de fleste av de fremmøtte groundhopperne til en liten fotosession før vi alle dro hver til vårt etter å ha ført Muselunden fra å være et stadion bare 2 mann hadde registrert i appen, til at vi nå var 23 med registrert besøk her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar