Anlegget så riktig så flott ut, med et garderobebygg med integrert kiosk, benker langs begge langsidene, og et stort forsamlingslokale, Granhyddan. Selve banen var nær sagt selvsagt naturgress, og så helt strålende ut. Jeg mistenker dog at det var noe trøbbel med vannforsyninga til garderobebygget, for jeg så en som kom bærende med flere dunker med vann i retning både garderober og kiosk.
Jeg gikk i kiosken og betalte de førti kronene det kostet å se kampen, og slo meg deretter ned for å nyte sommeren litt mens jeg ventet på avspark. Det kom etter hvert sigende litt publikum, så da dommeren blåste i fløyta så ballen kunne begynne å trille var vi nok oppimot femti fremmøtte, og en ikke ubetydelig andel tilreisende fra nabodalen.
Fra avspark tok det bare vel ett minutt før vi fikk første tilfelle av knuffing, så jeg begynte å undres på om det var noe historikk mellom lagene som skapte ekstra tenningsnivå. Dommeren virka uansett rimelig oppgitt da han stoppet brushanene og minnet dem på at det var 89 minutter igjen å spille, så de kanskje burde roe seg litt dersom de ønsket å spille også dem.
Etter syv minutters spill fikk så gjestene et innkast på egen halvdel som endte ille. Kastet gikk rett på foten til en lagkamerat og ut til innkast motsatt vei. Dette ble tatt raskt, og ballen gikk rett til en som stormet mot mål og satte inn 1-0.
Fire-fem minutter senere slo så Sörby tilbake. Gjestene fra Klarälvdalen fikk frispark litt ute på kanten fra halvlangt hold, men dette ble skutt rett i mål, og med 1-1 var vi like langt.
Like etter klokka passerte 20 spilte minutter snudde bortelaget kampen og tok ledelsen 1-2, før det var hjemmelagets tur til å slå raskt tilbake da de utlignet til 2-2 på en corner under to minutter senere.
Etter dette tok det ikke veldig mange minutter før vi fikk en ny dramatisk situasjon, uten at det ble scoring denne gangen. En av Bäckalund-spillerne var i ferd med å komme seg forbi keeper som var langt ute fra linja så han ville ha fri bane mot målet, så målvakten så ingen annen utvei enn å felle ham. Dette medførte et klinkende klart rødt kort, og dermed ville rødtrøyene fullføre kampen i overtall, mens gjestene måtte sette en utespiller mellom stengene.
Etter dette så det egentlig aldri ut som annet enn at hjemmelaget skulle vinne, selv om Sörby forsvarte seg svært godt. Det tok likevel ikke mer enn ti minutter i undertall før de slapp inn et mål, da det kom en slags kontring etter et hjørnespark i motsatt ende. 3-2, og 35 minutter spilt.
3-2 sto seg til pause, og jeg benyttet anledningen til å skaffe meg en deilig kullgrillet hamburger. Den var faktisk svært god, noe jeg egentlig ikke hadde forventet. En hyggelig overraskelse.
Da andre omgang kom i gang tok det ganske nøyaktig 15 sekunder før vi fikk et mål igjen, og nok en gang var det hjemmefansen som kunne applaudere for en scoring. Etter dette handlet dramatikken i resten av kampen dessverre stort sett om skader. Først fikk en av hjemmelagets menn en trøkk i foten som medførte isposer og avstivning før han fikk et par krykker for å komme seg vekk, og ikke lenge etter var det en av de tilreisende som fikk en smell i hodet som medførte at spillet ble stoppet, og han måtte følges av banen.
Det hadde helt siden utvisningen ofte vært tydelig at Sörby var en mann mindre på banen, for det virket noe tannløst på den siste tredelen av banen. Innlegg ble ofte slått dit det ikke var noen, uten at jeg kan si med sikkerhet at det ville vært noen der om de også hadde en utespiller til i omløp. Mot slutten av kampen kom de så til noen helt vanvittige målsjanser, men mål ble det fortsatt ikke.
Kampen endte dermed etter vel fire minutters overtid 4-2, og jeg kunne fortsette sørover dalen mot Karlstad og Hammarö hvor jeg skulle tilbringe natten før nye kamper på søndag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar