Mens jeg så slutten av den spennende G14-kampen mellom Hakadal og Ull/Kisa 2 forflyttet de to HamKam-supporterne seg over elva for å proviantere litt. Jeg så meg rundt på anlegget, og konkluderte med at kiosken skulle jeg teste senere. Kunstgressmatta var mildt sagt sliten, og da ranværingen Frode dukket opp kunne han fortelle at fotballfasilitetene her på Elvetangen hadde lidd vondt under byggearbeidene som hadde gitt bygda ei flott ny barneskole. Gressbanen var blitt helt ubrukelig etter omleggingen, og kunstgresset var langtfra bra det heller, men forhåpentligvis ville ting bli utbedret i et overskuelig tidsperspektiv på begge banene.
Etter at banen var ryddet for G14-spillere var det endelig klart for seniorfotball. Innledningsvis kom begge lag til noen sjanser, men så tok hjemmelaget mer eller mindre totalt over. Alt foregikk foran gjestenes mål, men fram til et skudd traff tverra lot de store sjansene vente på seg. Faktisk var det spilt nesten en halvtime før de rundt 70 tilskuerne fikk se et mål, og fortjent nok var det hjemmelaget som tok ledelsen 1-0 etter en scoring der VAR nok utvilsomt hadde hatt noen innspill, men i niendedivisjon driver man ikke med sånt.
Hjemmelaget fortsatte å dominere, men fortsatt tok det sin tid før vi fikk flere mål, og det så nesten ut som om vi skulle gå til pause med bare 1-0 da vi i det 43. minutt fikk kampens store kontrovers. Siden det ble praktisert «flyvende bytter» stoppet ikke dommeren spillet da en av Kurlands spillere skulle halte av banen for å bli byttet ut. Hakadal utnyttet forvirringen som da oppsto til å fyre avgårde ballen fra langt hold, og etter å ha gått i en laaaang bue passerte den over keeper og i mål. 2-0, og de rødkledde var rasende!
Spesielt en av de tilreisende hisset seg voldsomt opp, og etter at både dommeren og lagkameratene hadde prøvd å få ham til å roe seg ned uten at det nyttet endte det hele med at han fikk rødt kort! Kampen ville altså måtte fullføres med bare 10 spillere på banen for Kurland 2.
Da det ble pause sto det fortsatt 2-0, og jeg oppdaget til min store irritasjon at kiosken var stengt! At man ikke kan ha åpen kiosk bestandig har jeg full forståelse for, men da må man ikke skrive på facebook at det blir åpen kiosk! Masse minuspoeng til Hakadal IL!
Med en mann mer på banen for vertskapet ble aldri andre omgang spennende. Vi fikk derimot se noen helt utrolige ting skje ute på den sjabre kunstgressmatta. Det første høydepunktet kom vel 7 minutter etter pause. Et innlegg kom inn foran mål og plutselig spratt en av de hvitkledde i været og prøvde seg på et spektakulært brassespark. Dessverre for ham var det eneste han traff lufta, så ballen fortsatte gjennom feltet, fant en lagkamerat av ham og ble ekspedert i mål. Mens resten av laget feiret 3-0 lå han utslått og prøvde å komme seg på beina igjen.
Like etterpå skjedde så noe lignende igjen! Det var samme mann som var involvert, og denne gangen klarte han faktisk å treffe ballen. Retningen ble dessverre litt feil, så noe mål fikk vi ikke, men han det gjaldt hadde definitivt fått vist fram sine akrobatferdigheter. Noen bilder av disse sprellene fikk jeg dessverre ikke, så nå kan dere som ikke var der angre!
I det 59. minutt fikk vi så et dødballmål, da et frispark ute fra kanten ble ekspedert i mål av en uheldig Kurland-forsvarer i et forsøk på å klarere. 4-0.
5-0 kom etter ganske nøyaktig en times spill, før gjestenes målvakt i det 78. minutt var uheldig på et utspark og sendte ballen rett til en motspiller som fikk en rimelig grei jobb med å få plassert den i nettet.
Hadde 6-0 vært en liten keepertabbe, så var det som skjedde med rett over fem minutter igjen av kampen en enorm keepertabbe. Keeper ga fra seg ballen på en måte som var så fæl å se på at det nesten var pinlig hvor mye han som utnyttet feilen og scoret valgte å feire. 7-0 sto det uansett.
Sjumålsledelsen sto seg til kampen var over, og mens spillere og dommer takket hverandre for kampen sa jeg farvel til Frode og tok med meg de to Kamma-supporterne tilbake til hovedstaden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar