Rana - Mosjøen 3-0

Etter en rolig påske i strålende vær var andre påskedag kommet, og det var duket for seriestart i de fire øverste divisjonene i herrefotballen. Selv om jeg gjerne skulle ha vært på Romssa Arena og sett TIL-MFK, så måtte jeg denne gangen ta til takke med noe mer kortreist fra mitt utgangspunkt i Nordsjona. Jeg satte derfor kursen innover mot Mo ca midt på dagen, og ankom etterhvert Sagbakken stadion hvor det var klart for tredjedivisjonskamp mellom Rana FK og Mosjøen IL.

Nabooppgjøret var et man ikke hadde sett på dette nivået på flere år, siden lagene hadde vært i hver sin divisjon. Dette var nok en medvirkende årsak til at det strømmet på med tilskuere inn mot kampstart. Faktisk var det fortsatt lange køer inn mot porten da dommeren noe overraskende startet kampen fem minutter før annonsert tidspunkt.

Foran et imponerende antall publikummere var spillet innledningsvis ganske jevnt. Det var kanskje litt mer ballbesittelse hos hjemmelaget, men den første solide halvsjansen var det gjestene fra Vefsn som kom til. De helt store målsjansene lot dog vente på seg.

Tross godt publikumsoppmøte var det lenge kun de trofaste supporterne i «Rataskankan» som ga noe særlig lyd fra seg. Jeg hadde også observert noen bortefans med en tromme og en megafon, men dem kom det kun sporadiske forsøk på støy fra. Vi måtte faktisk vente nesten førti minutter før det kom en nær unison jubel fra tribuna. Med 38:20 på matchuret lyktes endelig et angrep for RFK, og et klart flertall av publikum feiret sammen med spillerne at det nå sto 1-0.

1-0 sto seg til pause, og omtrent umiddelbart etter at dommeren sendte lagene i garderoben var banen fylt av unger. Speaker prøvde fortvilet å få dem til å gå tilbake, da det skulle være en «treff tverrliggeren»-konkurranse, som etterhvert lot seg gjennomføre. Da denne var over ble det igjen folkevandring ut på kunstgresset fram til det på ny var klart for kamp.

Ut fra pause virket det klart for meg som om Rana-spillerne hadde bestemt seg for at de absolutt ikke skulle gi fra seg noe til gjestene, og egentlig var det aldri noe tvil om H-en på oddsbongen herfra og ut. Tolv minutter etter pause fikk så hjemmefansen igjen juble, da et hjørnespark ble konvertert til mål på det jeg der og da følte var litt heldig vis, men etter å ha sett videoen min er litt mer i tvil om faktisk var en reellt god prestasjon. Uansett, nå sto det 2-0.

Vi fikk litt etter dette opplyst at dagens tilskuertall var på hele 1022 mennesker. Veldig imponerende for en tredjedivisjonskamp, og i det 66. minutt fikk flesteparten av de frammøtte igjen anledning til å juble da ballen etter litt kriging i feltet igjen traff nettet bak MIL-keeperen. 3-0, og i praksis game over.

Dagens dommer har en mildt sagt broket historikk i Rana-fotballen, og da en duell mellom Mosjøens keeper og en Rana-angriper endte med at ballen gikk til en annen RFK-spiller som satte den i mål sto han ikke veldig høyt i kurs hos verken spillere eller publikum da han mente det skulle dømmes frispark til Mosjøen pga duellen med keeper. Hadde ikke kampen alt vært de facto avgjort hadde det nok blitt veldig dårlig stemning.

Med 3-0 var det likevel ingen grunn for hjemmelaget til å surne, og de siste ti minuttene av kampen var det egentlig gjestene som fikk føre an ute på kunstgresset. Rana hadde dog bestemt seg for at de ikke skulle ha noen baklengsmål, og akkompagnert av Rataskankans synging om at Mosjøen er ei lita bygd og at det er Rana FK som er hele Nordlands nummer én ble kampen fullført uten flere mål. Tre mål, tre poeng, og stor jubel!

Selv gjennomgikk jeg noen svært nervepirrende minutter etter kampslutt mens jeg ventet på at kampen i Tromsø skulle blåses av, men da det endelig ble klart at det endte med hjemmeseier også der slapp jeg ut et gledeshyl før jeg entret bilen og kunne gi meg ut på å forsere den forferdelige trafikken ned bakken fra stadion og ut til hovedveinettet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.