Etter at jeg på innspilling av Kald Kaffe hadde erklært at jeg skulle en tur til Telemark onsdag kveld hadde jeg lite annet valg enn å sette kursen vestover tirsdag ettermiddag. Etter et par timers kjøring kom jeg fram til Heddal like utenfor Notodden, hvor alt var klart for serieåpning i sjettedivisjon mellom Heddal og Siljan.
Jeg parkerte utenfor kulturhuset ved stadion, og spaserte de få meterne bort til kunstgressbanen hvor begge lag var i full oppvarming. Etter en liten svipptur inn i garderoben kom de tilbake, og spillet ble satt i gang.
Innledningsvis var det vi 30-40 frammøtte fikk se ute på banen ganske jevnt, så ergrelsen var nok stor hos de rødkledde da Siljan i det 26. minutt ga et perfekt innlegg fra et frispark og dette ble dyttet inn i målet. 0-1, og dommeren gjorde nok her helt rett da han avgjorde at dette ikke var noen offside.
Apropos dødballer, så var det i to av hjørnene svært utfordrende å få tatt hjørnespark, da det lå et solid lag med is inn på banen. Vinteren hadde definitivt ikke helt sluppet grepet i Heddalen, og begge lag hadde noen kreative varianter både på plassering av ballen og ikke minst det å få tatt tilløp for han som skulle legge inn ballen.
I det 29. minutt kom så 0-2, og det var fortsatt ikke slik at Siljan hadde vært helt overlegne, de hadde bare vært veldig effektive, mens hjemmelaget hadde vært det motsatte. Faktisk begynte jeg etterhvert å lure på om gjestenes keeper hadde vært på treningsleir hos Tromsø-keeper Haugaard, for uansett hvor store sjanser rødtrøyene klarte å komme til, så virket det som om han hadde en fot eller arm som avverget krisen.
Fire minutter før pause virket det så som om Heddal-forsvaret hadde sovnet, og vi fikk igjen en scoring. Lagene tok dermed 0-3 med seg inn i garderoben, og jeg slo av en prat med en som satt på hjemmelagets benk med krykker, og derfor ikke gadd å humpe bort til garderoben sammen med de andre.
Etterhvert kom spillerne og dommeren tilbake, og ut fra start vartet slemdølene (Ja, det er faktisk demonymet for folk fra Siljan) opp med den rene tiki-taka-fotball, og det var såvidt spilt et halvt minutt før det sto 0-4. Tid for å dra fram Cristianos «Siuuuu»-feiring.
I det femtiende minutt kom 0-5, og nå gikk lufta litt ut av kampen. Begge lag gjorde etterhvert en hel del bytter, uten at det på noe vis truet gjestenes solide ledelse. Faktisk ble de hvit-blå både snytt for straffe samt at Heddals-keeperen like etter vartet opp med noen helt ville redninger på en sjansebonanza av de sjeldne, så det kunne fort blitt flere mål til gjestene.
Det ble det ikke, og jeg hadde begynt å trekke mot parkeringsplassen da jeg plutselig fikk se at Siljan sto klare til å ta avspark. Heddal hadde fått trøstemålet sitt, så da dommeren blåste for siste gang og jeg forlot stadion og satte kursen hjemover sto det 1-5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar