Fjellhamar - Søndre Høland 5-2

På vei sørover fra Vallset tikket det plutselig inn et par innsjekkingsvarsler i Futbology-appen, og jeg innså at jeg kunne få med meg over en omgang av en kamp til denne fuktige tirsdagskvelden. Jeg svingte derfor av ved Olavsgaard, kjørte over Skjetten, suste forbi Strømmen, svingte inn mot Fjellhamar og parkerte. Jeg fant regnjakka i bagasjerommet og entret stadion, hvor det var spilt ca 40 minutter og det fortsatt sto 0-0 i femtedivisjonskampen mellom Fjellhamar og Søndre Høland.

Etter å ha hilst på «Blaker'n» som hadde tatt turen for å se to av konkurrentene i kampen om opprykk møtes så jeg meg rundt etter André som var grunnen til at jeg hadde tatt turen, og mens jeg ikke så ham ble 1-0 scoret på overtid. I det det ble pause med 1-0 på tavla fant jeg ham, Stine og Oda Malene inne i kaféen.

Jeg sørget selvsagt for å skaffe meg kveldens andre vaffel, og etter litt god gammeldags skjitprat rundt bordet var det igjen tid for å gå ut i regnet.

Ute på banen virket hjemmelaget sterkest, og etter først å ha økt til 2-0 etter ti minutter ble det så 3-0 etter et kvarter av omgangen. Gjestene slo nesten umiddelbart tilbake og satte først inn 3-1 i det 62. minutt, før de viste at de hadde latt seg inspirere av August Mikkelsen og scoret på frispark (dog ikke helt like vakkert) så det sto 3-2 etter 67:30.

Fjellhamar viste likevel i det klokka mi passerte 73 minutter at de ikke hadde tenkt å rote bort de tre poengene, og gikk opp i 4-2.

Ikke lenge etter fikk jeg så høre noe av det sjukeste jeg har hørt på en fotballtribune noensinne da det ble hevdet at tidligere nevnte André ville vært en vakker dame. Godt på overtid ble så sluttresultatet fastsatt til 5-2, og når sant skal sies var det på ingen måte ufortjent med hjemmeseier ut fra de drøyt 50 minuttene jeg hadde sett av kampen.

Usikker på hvordan man skal tolke at taktikktavla var plassert ved søppeldunken