Åfjord - KIL/Hemne 2 (6-2)

Etter fredagens relativt rolige reise sto jeg lørdag opp tidlig og satte kursen vestover fra Trondheim. Kom etter hvert fram til fergesambandet Valset-Brekstad, og foretok så litt stadionhjerte-fotografering deromkring. Kjørte deretter til Åfjord, hvor det var duket for den første av to kamper på planen min for dagen, femtedivisjonsoppgjøret mellom Åfjord og andrelaget til KIL/Hemne.

Jeg kom ganske tidlig fram, og oppdaget at ryktet om min ankomst hadde kommet meg i forkjøpet, så det var mange som hilste på, og beklaget at når jeg først tok turen var været så dårlig. For været var faktisk helt grusomt. Det regnet og regnet og regnet, men heldigvis hadde man lånt et par partytelt, samt hengt opp presenninger over noen ekstra mål, og dermed var det faktisk muligheter for tak over hodet.

Da kampen ble sparket i gang var det tross regnet kommet en del folk, men nøyaktige tall var nær umulig å beregne ettersom de fleste sto klumpet sammen som sild i tønne under presenningene og teltene langs banekanten. Jeg tror likevel ikke jeg er veldig langt unna blink om jeg sier at det var rundt trekvart hundre frammøtte med stort og smått.

De aller fleste av disse fikk rett før det var spilt 19 minutter for første gang denne dagen grunn til å juble, da 1-0 ble hamret inn fra spiss vinkel.

Bare vel fire minutter senere kom så også 2-0, da de gulsvarte leverte en kontring på svært høyt nivå.

Etter dette kom gjestene fra Kyrksæterøra litt mer med i kampen, så da var det nok en solid kalddusj (som om det ikke var ille nok med det konstante regnet) da et skudd fra en av hjemmelagets spillere i det 33. minutt gikk inn til 3-0.

Hjemmelaget fortsatte å ha et ganske godt grep om kampen, og knapt fem minutter før pause lå ballen igjen i nettet, men denne gangen ble de grønnhvite reddet av at AD hadde flagget til topps for offside. Offside ble det derimot ikke da åfjordingene kom med et veritabelt lynangrep som ga 4-0 bare halvannet minutt før pause.

I pausen fortærte jeg en svært god vaffel. Tekstur- og smaksmessig var vi helt på blink, hadde den bare vært nystekt i tillegg hadde vi snust på en nasjonal topplassering! Ellers så jeg svært mange som valgte å skaffe seg en pølse med brød som pausemat.

Etter hvilen kunne det virke som om Åfjord kanskje hadde begynt å tro at nå var jobben gjort og det var bare å ri dette inn. Dette er sjelden en smart tankegang å la synke inn, og vertskapet fikk seg derfor en støkk da KIL/Hemne i det 52. minutt endelig fikk uttelling på en mulighet, og reduserte til 4-1.

Da gjestene like etter igjen var svært nær scoring var det nok den vekkeren hjemmelagets spillere trengte, og herfra og inn ble det aldri spennende. Like etter at timen var spilt dro fosningene fram et nytt kremangrep fra læreboka, og vips sto det 5-1.

Mens regnet ble verre og verre fikk de gule dødball etter dødball, og med 83:15 på min klokke lyktes det endelig å konvertere en av disse til scoring da et ganske kort hjørnespark ble skutt forbi alt og alle og i nettet.

Gjestene syntes firemålstap var ille nok og ville ikke ha noe av at de lå fem under, så de reduserte en gang til, før klokka passerte nitti minutter og jeg så dommeren henvende seg til flere av bortelagets spillere og så blåse av uten å legge til noe særlig med tid. Det var nok mange som syntes vi var våte nok nå!

Mens de fleste kunne sette kursen hjemover og begynne å forberede seg til kveldens Champions League-finale fortsatte jeg utover mot nordenden av kommunen, hvor jeg skulle se nok en kamp før jeg tok kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.